Gå til innhold
Hundesonen.no

Presa, dogo Canario og Alano


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Hallo alle sammen, litt sent å skrive, men vil delta litt i denne diskusjonen.

Forskjellen på Presa og Dogo Canario kan ikke beskrives på noen bedre måter enn hvordan Toni v/ Kennel K9Madness har gjort det:

Forskjellen på disse to molosser rasene ligger mye i dens historikk, og hvordan oppdrettere startet med å gå hver sin vei mot slutten av den offisielle rekonstruksjonsperioden.

Presaen har sitt utspring på de kanariske øyene med hovedsak Tenerife og Gran Canaria og en historie helt tilbake til 1500 tallet. I flere århundrer har presaen hatt flere oppgaver, blant disse var å vokte gårdene, tilintetgjøre ville hunder og fange og holde fast kveg.

På 1900 tallet minsket bestanden sterkt og rasen var i ferd med å dø ut. På midten av sytti tallet startet en rekke oppdrettere med en langsiktig jobb for å rekonstruere og redde rasen.

Noen gjenlevende individer ble brukt til å krysset med andre renrasede individer som: Engels Bulldog, Spansk Mastiff, Grand Danois, Bullterrier og ikke minst den spesielle og sjeldne Perro de Ganado Majorero. Majoreroen ble hentet fra øya Fuerteventura, hvor den har levd siden 1400 tallet. Majoreroen var en viktig brikke i rekonstruksjonen av Presaen og den stod også for mye av de egenskapene Presaen skulle ha når det kommer til bruksegenskapene. Skeptisk og usosial, samt en meget god vokter med et hardt temperament var stikkord. Fila Brasileiro, Pitbull, Napolitansk mastiff, Bullmastiff m. fl. har også blitt brukt i noen linjer men dette er kun i veldig liten grad og mest på Gran Canaria.

I 1989 ble Presa Canario godkjent som en offisiell rase i Spania og fikk sin egen rasestandard.

I etterkant av dette så begynte også oppdrettere å bli uenig med hvordan veien skulle bli videre. Rasen hadde jo, selv om den nå var godkjent en lang vei å gå for å kunne komme til en homogen uniform.

Uavhengig av uenigheten gikk jobben videre mot en godkjenning i FCI.

I 2001 godkjente FCI rasen og Dogo Canario ble offisielt født.

Senere undersøkelser viser at den spanske Presa Canario klubben allerede på ett mye tidligere tidspunkt hadde jobbet for navnet Dogo Canario.

Sitert fra Irema Curtó Kennels hjemmeside:

In Santa Cruz de Tenerife, day 25 May 2000, before Lucas Raya Medina, Notary of the Illustrious College of Las Palmas (Gran Canaria) and resident in Santa Cruz de Tenerife "IS MAKE PUBLIC UNDER NUMBER 2334, THE AGREEMENT ADOPTED BY UNANIMOUSLY IN ORDINARY GENERAL ASSEMBLY CELEBRATED IN THE SOCIAL SEAT BY THE SPANISH CLUB Of THE PERRO DE PRESA CANARIO, WITH DATE 27 NOVEMBER OF 1998, IN WHICH WAS ACCORDED TO ADOPT LIKE DENOMINATION OF THEIR DOG, INSTEAD OF PRESA CANARIO, THE ONE OF DOGO CANARIO".

Siden oppdretter miljøet var allerede godt splittet, var det også til manges overraskelse når FCI godkjente dette navnet og med en forandret rasestandard.

De største forandringene som ble gjort var eliminering av fargen sort og endring på størrelsen. Fargen sort stammer hovedsaklig fra Grand Danois og Ganado Majorero. Hvit er også mindre ønsket hos Dogo Canario, hvor standarden sier at det kan forekomme, men det er ønskelig med så lite som mulig.

I Presa Canario rasestandard er det godkjent med opptil 30% hvitt. Hvite sokker, hvit Blaze, hvit på større deler av bryst samt hvitt rundt nakken forekommer ofte hos presaen, men er sterkt uønsket hos Dogo.

Det hvite stammer fra Bullterrier og Engelsk Bulldog.

Størrelsen ble endret hos Dogo Canario, og i dens standard er det nå kun minimumsvekt som gjelder. Altså, ingen øvre grense.

Utover dette så er det detaljer som er endret og/eller skrevet om. Og på den måten gir også rom for andre tolkninger av rasestandarden.

Oppdrettere og raseentusiaster gikk fra dette tidspunktet hver sin vei nå som det hadde kommet ett klart skille. Mange valgte å følge den nye Dogo Canario, nå godkjent i FCI, mens andre valgte å fortsette med den tradisjonelle og opprinnelige Presa Canario.

Underveis i alt dette så fantes det også Presa Canario oppdrettere andre steder i verden. Hunder ble eksportert til alle verdenshjørner både under og etter rekonstruksjonen.

Mange av disse oppdretterne fortsatte med å krysse inn andre renrasede hunder, og for enkelte ble det også veldig mye. Altså, det var også en form for egen ”uniformering” på utsiden av de kanariske øyer.

Det ble benyttet mye Bullmastiff, Napolitanske Mastiff, Dogge de Bordeaux, Rhodesian Ridgeback med flere.

På de årene hvor disse to har gått i hver sin retning så ser man en større og større forskjell på det som har blitt to forskjellige raser.

Forskjellen på selektering av avlsdyr hos disse to rasene ble stadig større. Dogo Canario ble kalt en showdog, mens Presa Canario forble vokterhunden hvor dens bruksegenskaper fortsatt ble vektlagt.

Over noen generasjoner så endrer både hundens mentalitet og utseende seg. Man har selvsagt mange likhetstrekk, og dette vil man ha også i årene som kommer.

Likevel så har man de individuelle forskjellene, slik at variasjonen kan være stor.

I 2003 ble Presa Canario godkjent i United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register til å registrere sine Presaer. I årsskiftet 2007-2008 godkjente NHL i Norge og SHK i Sverige Presa Canario som egen rase.

2.november 2008 Kennel K9Madness v/ Toni Reistad

-Alexander

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg blir imponert over at Mari, Stillman og andre alano-eiere gidder å svare saklig og rolig på de dårlig skjulte beskyldningene både i denne tråden og den på valpeforumet. Det skal dere jammen meg ha for, dere må jammen meg være tålmodige.

Ang. dette med kupering, det være seg ører eller hale, så er det helt riktig ulovlig i Norge. Det er dog lov å kupere i andre land, ikke bare alano, men også dobermann, schnauzere, boxere og alle andre raser som har vært kuperingsraser her før. Det er fullt mulig å kjøpe inn kuperte hunder av disse rasene (JEG har sett opptil flere dobiser med kuperte ører og hale, en og annen risen og boxer også), og om en av disse skulle komme til å ramle inn på forumet her, så regner jeg med at dere gir disse den samme hjertelige velkomsten som dere gir alano-eiere. Thumbs up for det, liksom..

Nå blir neppe alanoen importert hit til landet for villsvinjakt, men om så var, så tror jeg at myndigheter og bønder ville sett på det som et positivt tiltak. Det ER nemlig et problem i visse deler av landet, og villsvin er så uønsket at det er helårs jakt på de. En artikkel om problemet her, en annen her (den er forøvrig fra 2005, den første fra 2008.. På 3 år har villsvin-problematikken gått fra enkelte streifdyr til etablert stamme), en tredje artikkel om det her..

Det er forøvrig en artikkel om villsvinjakt her, den er ganske interessant syns jeg. Mest fordi de bruker hund - og vil noen gjette hva slags hund? Sitere:

Jeg bruker labrador-bulldog. Kompisen bruker Whipet. Ellers er bokser og boerblandinger mest vanlig. Det er mange raser som kan brukes og blir brukt. Ofte er det større forskjeller mellom individene enn mellom rasene. Sannheten er at det er langt mellom gode hunder uansett rase.

:) Så kan vi jo for Janes del kanskje være høflige nok til å ikke nevne noe om boxerens opprinnelse, men jeg troooor det har noe med oksekamp å gjøre? Farlige, blodtørstige beistene..

Det er mange raser jeg syns er stygge, heldigvis for eierene av disse så er neppe min personlige mening om rasene noen grunn for andre å ikke eie de. Det er mange raser jeg ikke ser poenget med å eie - heldigvis så er ikke min personlige mening noen grunn for andre å ikke eie de. Akkurat som det at et par forutintatte forumdeltakere syns at alanoen ser skummel ut og ikke skjønner poenget med å eie de, ikke er noen grunn for andre å ikke kjøpe alanoen. Selv om vi skulle ha 400 raser i landet fra før av (og av de 400 rasene, så er kanskje toppen 25 av de både pene nok og interessante nok til å være verdt å eie - min personlige mening. Da kan vi vel bare kvitte oss med resten av de da?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm...

okay, har du et par alanos du trenger ingen ettersøkshund...vilt er død. der ligger forskellen. tar du jakt lag med gjennomsnitts alders av 50år (per i dag!), underkraftige rifler og kull, så har du oppskrift for i) skade på folk ii) skade på dyr. plageri.

alanos finner og fanger villsvin, med å tar dem med ører og snut. kommer en av oss, får svin et stikk igjennom hjerte og den er død i løpet av noen sekunder, ikke minutter!

Har du noen gang vært på jakt i Norge (da mener jeg med kyndige jegere og lovlige former)? For når du begynner å snakke om gamle menn med svake rifler og svak ammunisjon, så vet du ikke helt hva du snakker om. Avlivning med kniv er heller ikke regnet som noe godt alternativ her i Norge, selv om samene insisterer på sin tradisjon.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig at andre raser med liknende begrunnelse for kupering blir helkupert, mens alanoen ikke blir det. Alanoen har jo fortsatt et øre å ta tak i.

Jeg synes alanoen virker som et godt alternativ jeg, den sies å ha en egenskap som man ikke kan regne med å få hos "korthårede muskelbunter", nemlig at den ikke er hundeaggresiv. Jeg tar høyde for at dette kan være en sannhet med modifikasjoner, det aner jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg synes alanoen virker som et godt alternativ jeg, den sies å ha en egenskap som man ikke kan regne med å få hos "korthårede muskelbunter", nemlig at den ikke er hundeaggresiv. Jeg tar høyde for at dette kan være en sannhet med modifikasjoner, det aner jeg ingenting om.

Du bør ikke ta høyde for noe som helst. Alanoes er ikke og skal ikke være hundeaggresive, da de er jakthunder som jakter i flokk. Jeg har svært begrenset erfaring med Alanoes irl, da jeg kun har møtt en, men den er til gjengjeld det mest trivelige og sosiale dyret jeg har sett av "korthårede muskelbunthunder" både mot folk og fe og ikke minst andre hunder..

Forøvrig 2ne så var det ett utmerket innlegg som dekker saken fra manges synspunkt. Men nå har jo sonen vist seg fra sin mest sjarmerende side de siste dagene, om man klarer å få en 14-åring med minihund til å føle seg som synderen når hunden ble angrepet av en stor hund, så kan man vel mene en hel masse om en rase som de færreste har hørt om før Mari delte sine planer om Alpakka med omverdenen. Jeg beundrer deres pågangsmot Mari og Stillman, men dette er bare starten på alt peset som kommer, så egentlig er det jo sånn at sonen gjør dere en felles tjeneste her ved å herde dere for det virkelige livet hvor dere blir dømt for å syns at hunder med upassende kort pels og lyse øyne er en egnet hund til deres hundehold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. helt korrekt, vi kupere ørene så at de ser skummelt ute..men hvem ser dem????? :)

du er den som er skyldig for plageri ikke meg!

Håper det her var en språklig blemme, som jeg kan forstå er fort gjort hvis man ikke har norsk som morsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alanoen virker som et godt alternativ jeg, den sies å ha en egenskap som man ikke kan regne med å få hos "korthårede muskelbunter", nemlig at den ikke er hundeaggresiv. Jeg tar høyde for at dette kan være en sannhet med modifikasjoner, det aner jeg ingenting om.

Hva ønsker du å bidra med av informasjon (til oss som ønsker å lære om rasen) med å komme med en slik kommentar?Hvilket grunnlag har du for å uttale deg om hundeaggresjon i Alanoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke sakt noe annet en at hovedsak for kupering er pgs bitt fra villsvin eller kveg.

Min rase er en rase som brukes til å gjete kveg, men jeg har aldri hørt at kveget har bitt hundene i ørene - eller noe annet sted for den saks skyld :)

(Jeg har bare lest til side 2 i diskusjonen, så tilgi meg om noen allerede har kommentert dette.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo alle sammen, litt sent å skrive, men vil delta litt i denne diskusjonen.

Forskjellen på Presa og Dogo Canario kan ikke beskrives på noen bedre måter enn hvordan Toni v/ Kennel K9Madness har gjort det:

-Alexander

Tusen takk Alexander. Endelig en som gadd å hjelpe en stakkar med gjeterhunder *flir* For jeg har liksom fått med meg at Alano er en jakthund, og at Presa er en vakthund fra Mari og busy. Men så var det den siste der da. Den kom på en måte ikke helt klart frem, men nå skjønner jeg jo at det er en vakthund med showutseende (sånn diplomatisk sagt for å ikke tråkke noen på tærne og slikt)

Jeg støtter oppunder det 2ne sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Alanoes er ikke og skal ikke være hundeaggresive, da de er jakthunder som jakter i flokk. Jeg har svært begrenset erfaring med Alanoes irl, da jeg kun har møtt en, men den er til gjengjeld det mest trivelige og sosiale dyret jeg har sett av "korthårede muskelbunthunder" både mot folk og fe og ikke minst andre hunder.

All erfaring viser at det skal bare noen få uheldige episoder før det i media reises spørsmål om nødvendigheten av å ha "slike hunder" i Norge. Jeg håper for eiernes og rasens skyld at det aldri skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke min type hund dette, men veldig interesant å lære om, for meg, "nye" raser. Og staselige er de!

Men kan noen svare på følgende: når det blir aktuelt med organisert villsvinjakt i Norge, (og et blir det vel snart), vil da disse hundene være de aktuelle i den jakten, eller er det andre raser som skal brukes?

Hvordan er avlivingsmetoden på villsvinet, syntes jeg leste noe om at dyret stikkes? Vil det være lov her i landet?

I Sverige er det masse villsvin, brukes disse hundene der? Eller er det andre raser svenskene bruker?

Hvordan fungerer Alano hvis den ikke får "levd ut" sitt jaktinstinkt? Eller er det en hund kun for jegere?

Mange spørsmål, men synes det ville vært interesant å få svar på dem. Har jo vært noen innlegg om jakt osv. men mange ubesvarte spørsmål synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at jeg blir imponert over at Mari, Stillman og andre alano-eiere gidder å svare saklig og rolig på de dårlig skjulte beskyldningene både i denne tråden og den på valpeforumet. Det skal dere jammen meg ha for, dere må jammen meg være tålmodige.

Ang. dette med kupering, det være seg ører eller hale, så er det helt riktig ulovlig i Norge. Det er dog lov å kupere i andre land, ikke bare alano, men også dobermann, schnauzere, boxere og alle andre raser som har vært kuperingsraser her før. Det er fullt mulig å kjøpe inn kuperte hunder av disse rasene (JEG har sett opptil flere dobiser med kuperte ører og hale, en og annen risen og boxer også), og om en av disse skulle komme til å ramle inn på forumet her, så regner jeg med at dere gir disse den samme hjertelige velkomsten som dere gir alano-eiere. Thumbs up for det, liksom..

Nå blir neppe alanoen importert hit til landet for villsvinjakt, men om så var, så tror jeg at myndigheter og bønder ville sett på det som et positivt tiltak. Det ER nemlig et problem i visse deler av landet, og villsvin er så uønsket at det er helårs jakt på de. En artikkel om problemet her, en annen her (den er forøvrig fra 2005, den første fra 2008.. På 3 år har villsvin-problematikken gått fra enkelte streifdyr til etablert stamme), en tredje artikkel om det her..

Det er forøvrig en artikkel om villsvinjakt her, den er ganske interessant syns jeg. Mest fordi de bruker hund - og vil noen gjette hva slags hund? Sitere:

Jeg bruker labrador-bulldog. Kompisen bruker Whipet. Ellers er bokser og boerblandinger mest vanlig. Det er mange raser som kan brukes og blir brukt. Ofte er det større forskjeller mellom individene enn mellom rasene. Sannheten er at det er langt mellom gode hunder uansett rase.

;) Så kan vi jo for Janes del kanskje være høflige nok til å ikke nevne noe om boxerens opprinnelse, men jeg troooor det har noe med oksekamp å gjøre? Farlige, blodtørstige beistene..

Det er mange raser jeg syns er stygge, heldigvis for eierene av disse så er neppe min personlige mening om rasene noen grunn for andre å ikke eie de. Det er mange raser jeg ikke ser poenget med å eie - heldigvis så er ikke min personlige mening noen grunn for andre å ikke eie de. Akkurat som det at et par forutintatte forumdeltakere syns at alanoen ser skummel ut og ikke skjønner poenget med å eie de, ikke er noen grunn for andre å ikke kjøpe alanoen. Selv om vi skulle ha 400 raser i landet fra før av (og av de 400 rasene, så er kanskje toppen 25 av de både pene nok og interessante nok til å være verdt å eie - min personlige mening. Da kan vi vel bare kvitte oss med resten av de da?).

Takk for et godt innlegg. :)

Det er en ting og en type diskusjon å diskutere villsvinjakt som jaktform per se, men når folk begynner å stille spørsmålstegn (på en ikke så vennlig måte..) til hvorfor man ønsker en slik hund fordi de synes jakten er brutal, vel da blir jeg litt oppgitt og synes det er frekt.

Logikken er dessuten litt svak, da det blir som å spørre de med border collie hvorfor de vil ha rasen hvis de ikke har tenkt å gjete sauer.

Men jeg må også få kommentere at jeg ser de her inne som faktisk virker veldig åpne og nysgjerrige på alano, og jeg er litt som dem, da jeg aldri har møtt en alano, men synes rasen høres flott ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
All erfaring viser at det skal bare noen få uheldige episoder før det i media reises spørsmål om nødvendigheten av å ha "slike hunder" i Norge. Jeg håper for eiernes og rasens skyld at det aldri skjer.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du qouter mitt innlegg? Jeg er vel en av de få her inne som faktisk har møtt og har en meget positiv oppfatning av rasen Alano. Jeg tror ikke media har hørt om Alano og vil ikke få høre om det noen gang, da rasen er så lite utbredt og folk som har de (i hvertfall her i landet) er voksne ansvarsfulle hundeeiere, med respekt for hunden og rasens egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å stikke av gårde? ;)

Mener om de er førerorienterte, eller litt mer drivende, slik som fuglehunder fks, som gjerne stikker av så fort sjansen byr seg, og som kan stikke langt av gårde.

Har på følsen at Alano ikke er en slik type jakthund, men sånn i forhold til presa tenker jeg.

Skjønte du hva jeg mente nå? Ble litt dårlig forklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ønsker du å bidra med av informasjon (til oss som ønsker å lære om rasen) med å komme med en slik kommentar?Hvilket grunnlag har du for å uttale deg om hundeaggresjon i Alanoen?

Det var hovedsaklig en kommentar til de som spør hva alanoen har som man ikke finner i en av de andre 400. Jeg har ikke noe grunnlag for å uttale meg om alanoen i det hele tatt, jeg gjenforteller informasjon som alanofolket har kommet med tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du qouter mitt innlegg? Jeg er vel en av de få her inne som faktisk har møtt og har en meget positiv oppfatning av rasen Alano. Jeg tror ikke media har hørt om Alano og vil ikke få høre om det noen gang, da rasen er så lite utbredt og folk som har de (i hvertfall her i landet) er voksne ansvarsfulle hundeeiere, med respekt for hunden og rasens egenskaper.
Uten sammenligning forøvrig var det neppe mange som kjente til rasene som ble forbudt i 1991, men forbudt ble de, uansett hvor voksne og ansvarsfulle eierne måtte være.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hummer:

40_-203901212.jpg

Tar den jeg.... Men sånn i all hovedsak kan jeg ta med en Alano på kjøpet også jeg. Iallefall om jeg bare ser på utseende. Gjerne med kuperte ører også ;)

Mener om de er førerorienterte, eller litt mer drivende, slik som fuglehunder fks, som gjerne stikker av så fort sjansen byr seg, og som kan stikke langt av gårde.

Har på følsen at Alano ikke er en slik type jakthund, men sånn i forhold til presa tenker jeg.

Skjønte du hva jeg mente nå? Ble litt dårlig forklart :)

Slenger meg på dette spørsmålet.

Kan man liksom si forskjellen på Presa og Alano, blir som "en eller annen vakthund" kontra setter, eller annen kjent jakthund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iom at Alano da er en jakthund, og presa en vakthund, vil Alanoen da stikke av gårde, slik som settere fks?

En Alano er en selvstendig hund som er avlet for hele jakten, fra å lete opp villsvinet til å fange det. Dette vil nok føre til at den har en større radius enn Presaen kan jeg se for meg, men Alanoen er veldig lydhør sin eier. Innkallingstrening skal ikke være er stort problem, men man skal selvsagt være klar over at den har en viss jaktlyst. :)

Uten sammenligning forøvrig var det neppe mange som kjente til rasene som ble forbudt i 1991, men forbudt ble de, uansett hvor voksne og ansvarsfulle eierne måtte være.

Jeg vet ikke hvor mye du kjenner til omstendighetene rundt raseforbudene anno 1991 og 2004, men hele sulamitten hadde overraskende lite med hund å gjøre. Jeg ser forøvrig at flere land i Europa tar til vettet og opphever raseforbud, så man kan jo håpe at myndighetene her til lands også innser hvor lite slikt har for seg. Selv om vi ligger langt etter med vårt tidvis sneversynte hundehysteri.

Nå er Alanoen en svært liten rase på verdensbasis, de blir neppe noen popularitetsrase med det første. Og jeg velger å tro at justisminister Storberget mente det sist gang han sa at det ikke finnes noen planer eller intensjoner om å utvide raseforbudene vi har i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Jeg må bare si at jeg blir imponert over at Mari, Stillman og andre alano-eiere gidder å svare saklig og rolig på de dårlig skjulte beskyldningene både i denne tråden og den på valpeforumet. Det skal dere jammen meg ha for, dere må jammen meg være tålmodige.

Ang. dette med kupering, det være seg ører eller hale, så er det helt riktig ulovlig i Norge. Det er dog lov å kupere i andre land, ikke bare alano, men også dobermann, schnauzere, boxere og alle andre raser som har vært kuperingsraser her før. Det er fullt mulig å kjøpe inn kuperte hunder av disse rasene (JEG har sett opptil flere dobiser med kuperte ører og hale, en og annen risen og boxer også), og om en av disse skulle komme til å ramle inn på forumet her, så regner jeg med at dere gir disse den samme hjertelige velkomsten som dere gir alano-eiere. Thumbs up for det, liksom..

Nå blir neppe alanoen importert hit til landet for villsvinjakt, men om så var, så tror jeg at myndigheter og bønder ville sett på det som et positivt tiltak. Det ER nemlig et problem i visse deler av landet, og villsvin er så uønsket at det er helårs jakt på de. En artikkel om problemet her, en annen her (den er forøvrig fra 2005, den første fra 2008.. På 3 år har villsvin-problematikken gått fra enkelte streifdyr til etablert stamme), en tredje artikkel om det her..

Det er forøvrig en artikkel om villsvinjakt her, den er ganske interessant syns jeg. Mest fordi de bruker hund - og vil noen gjette hva slags hund? Sitere:

Jeg bruker labrador-bulldog. Kompisen bruker Whipet. Ellers er bokser og boerblandinger mest vanlig. Det er mange raser som kan brukes og blir brukt. Ofte er det større forskjeller mellom individene enn mellom rasene. Sannheten er at det er langt mellom gode hunder uansett rase.

:lol: Så kan vi jo for Janes del kanskje være høflige nok til å ikke nevne noe om boxerens opprinnelse, men jeg troooor det har noe med oksekamp å gjøre? Farlige, blodtørstige beistene..

Det er mange raser jeg syns er stygge, heldigvis for eierene av disse så er neppe min personlige mening om rasene noen grunn for andre å ikke eie de. Det er mange raser jeg ikke ser poenget med å eie - heldigvis så er ikke min personlige mening noen grunn for andre å ikke eie de. Akkurat som det at et par forutintatte forumdeltakere syns at alanoen ser skummel ut og ikke skjønner poenget med å eie de, ikke er noen grunn for andre å ikke kjøpe alanoen. Selv om vi skulle ha 400 raser i landet fra før av (og av de 400 rasene, så er kanskje toppen 25 av de både pene nok og interessante nok til å være verdt å eie - min personlige mening. Da kan vi vel bare kvitte oss med resten av de da?).

Heia Tone! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

oi, jeg googla presa canario og fant denne tråden..

ser jo at trådstarter har fått svar før, men jeg skriver inn et svar jeg også :)

jeg kjenner ikke til alanoen, men kjenner godt til dogo og presa.

forkjellen på dogo og presa utseendemessig er at dogoen er litt tyngre bygd og kan ha litt mer heng. Dogo skal være brindel eller fawn. Presaen kan være litt mer stram i kroppen, kanskje litt mer atletisk bygd, de kan være brindel, fawn og svart, og de kan gjerne ha hvite tegninger i ansiktet, hvite sokker eller hvit bryst, noe man ikke ønsker på en Dogo. for å sette det veldig på spissen er dogo mer "showhund" og presa mer brukshund.

men begge disse rasene er ganske nye og "uferdige", så man ser mye variasjoner. derfor er det kanskje ekstra vanskelig å se forkjellen. men rasene vil nok bli mer homogene etter hvert.

at de funker bra som penisforlenger for noen er mye mulig :blink: MEN de kan også fint brukes i forkjellige hundesporter, og mange av dem elsker å jobbe. de er supre familiehunder, og gode vakthunder. våre hunder bruker vi litt til både lydighet, agility, RIK og trekk.. så, ikke noe penisforlenger her nei, eller puppeforstørrer for meg da. haha..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...