Gå til innhold
Hundesonen.no

Skvå Jubilation


Anita F

Recommended Posts

Jepp, på tide med en helt egen tråd for Jubi-min! :getlost:

Mandag 20.april var den store hente-dagen. Jeg fikk med meg ei venninne og vi kjørte litt over 50 mil på ( for oss forbausende ) få timer! Vel framme hos oppdretter fikk vi mat og etterpå dro vi med hele valpekullet til veterinæren for vaksine, helseattest og chip.

Dagen etterpå satte vi oss i bilen og kjørte hjem igjen! Med Jubi mellom oss i tre-seteren. Turen gikk smertefritt og vi var hjemme på kvelden.

Jubi ble plassert i buret ved senga mi allerede første natta, og jeg er mektig imponert over lille prikken! Hun sutra litt og sovnet! Sånn har det vært etterpå, ganske smertefritt altså! Hun sover hele natta, er oppe en tur og tisser når Jon står opp klokka seks. Så løfter jeg henne opp i senga mi og så sover vi sammen en time før vi må opp igjen. Ingenting slår valpis i senga!

Vi har allerede vært sosiale, både med folk og hunder! Jubi er med meg på jobb, og da ligger hun i buret. Hun får flere luftinger i løpet av dagen, ikke optimalt, men det beste jeg kan tilby nå. Hun sover stort sett da, så jeg føler ikke jeg gjør henne ille!

Hun er ei herlig avbalansert jente! Glad i folk og dyr, hun kommer allerede på 'innkalling' Har testet henne litt, og det er helt tydelig at hun kjenner igjen navnet sitt allerede! Stolt mor vet dere!

Noen bilder må vel til?!

_MG_0866.jpg

Jubi i døra, siste steget i Vikersund

_MG_0862.jpg

Bente, oppdretteren sier farvel til Jubi

_MG_0886.jpg

Jubi og meg på en av tissestoppene våre på vei hjem østerdalen

_MG_0924.jpg

vel hjemme, koser oss i sola på plena

_MG_0893.jpg

Og kattesenga ble favorittplassen i starten

Valpetreff6.jpg

På valpetreff i Selbu, Wenche Krogstad er fotograf

_MG_0949.jpg

Ita og Jubi på tur i lysløypa på onsdag, 8 dager etter at jeg hentet henne, og her er vi så langt!

Gleder meg til fortsettelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyyyyydelig! ;) (både hun og Ita)

Hvordan går snuppene sammen da, blir Ita litt lei eller?

Så nydelig ;)

Gratulerer så mye ;)

Ja hvordan har Ita tatt det, og gikk det bra å levere fra seg Posh ?

Ita har tatt det fint, hun skjønner nok ikke heeelt hva jeg driver med.. Først kommer jeg drassende med en 1.åring som hadde et stort kontaktbehov. Hun åla seg inn under huden på Ita til slutt, og fikk faktisk dele alt unntatt maten med Ita. De knøvla seg faktisk inn i samme transportkassa, og det har ikke Ita tillatt noen andre hunder før! Og så tar jeg Posh med på tur, og Ita får sove i senga til Jon hele natta.. Dagen etterpå er jeg hjemme.. med en valp?? Virka som hun trodde det hadde klikket for meg ' Hva tenker du på nå da mor' var det som hun sa..

Det har gått veldig bra, men hun har tatt tilbake komfortsonen sin, og vil helst at Jubi skal holde respektabel avstand til gamle damer, spesielt når damer ligger og sover! Men Ita er jo så snill da, så når jeg later som jeg ikke ser på så har jeg observert episoder som gjør meg varm i hjertet, og tårene tyter ut fra øya!

Posh og avlevering ja.. Helt forferdelig ganske enkelt fortalt! Men jeg var innstilt på dette, og jeg vet at om Bente ikke kan ha Posh, uansett grunn, så kommer hun hit! Posh har to hjem hun, 50 mil fra hverandre! Ikke så enkelt å organisere, så hun bor hos Bente, og vil nok gjøre det om det ikke skjer noe endringer vi ikke rår med. Men mitt hjem og hjerte vil alltid være åpent for Posh - det er helt sikkert!

Tusen takk for fine ord om gull-jenta mi! I dag har vi vært nede ved sjøen, Jubi har spist fiskeslo, aller helst ville hun spise hele ørreten, men den var for kostbar til å bruke som hundemat kunne Jon fortelle.. Hun har vasset i sjøen, og møtt store og små to-fotinger. Hester er skumle dyr, best å bjeffe for å varsle alle om at de er i nærheten. Men når hun skjønte at de tross alt holdt til der og ikke flyttet seg gidda hun ikke bjeffe mer... Vi har vært hos farmor på kaffe, fikk sove i go'stolen til farmor da. Ellers så har vi vært utendørs i hele dag, været har vært knall her i trøndelag! Så hun har stort sett sovet ute i dag, og kosa seg i sola!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Litt oppdatering 11/5-09:

I helga var det blodsporkurs, og Jubi var kurset yngste med sine 10 uker. Vi hadde teori på fredagen, og på lørdag morgen var det demo av hvordan man skulle legge det første sporet for en valp. Jubi var demodog, min puls var i hundre, men helt ubegrunnet. Hun var noe skeptisk til skanken i starten, men etter litt lek var den råkul! La masse godis i slutten sammen med skanken, og hun fant sporslutten med litt oppmuntring under veis ( på de få metrene slepesporet var ) Like etter sporslutt av det første la vi et nytt spor likedan, og da vred nøklen seg rundt, og hun skjønte hva dette innebar! Hun gikk veldig fint og vi fikk masse skryt!

Etter lunsj på lørdag var det tid for spor ute i terrenget ( det forrige ble lagt på golfbanen ). Jubi fikk slepespor med full påvirkning, lik det på golfbanen, men nytt underlag. Hun gikk kjempebra!

_MG_1028.jpg

Etter dette sporet fikk hun nok en pause, og til slutt la jeg selv opp sporet til henne mens hun satt i bilen. Så hentet jeg henne og gikk sporet rett etterpå. Nå var det i allefall klart for henne hva som skulle skje! For jenta var sugen hun!

_MG_1033.jpg

Sporslutt!

På søndag fikk hun slepespor med full påvirkning på morran, full klaff også her! Nå var sporet litt lengre, og med en sving. Ikke noe problem!

Det siste sporet hun fikk la jeg ut selv, nå i helt nytt terreng, nemlig blåbærlyng. Det ble lengre enn de forrige, jeg krysset et elgspor, forbi et rotvelt og med en åpen vinkel ca 20 meter før sporslutt. Hun gikk kjempebra! Kursleder er jo godkjent dommer på blodspor, og hun gratulerte meg med 1.premie og HP om dette hadde vært prøve og hun hadde gått full lengde! Gjett hvem som var stolte da??!

Noen bilder fra siste dagen:

_MG_1072.jpg

En god sporhund har nesa i bakken!

_MG_1074.jpg

Fører prøver å holde styr på lina og fikk beskjed om å passe på så hun ikke går for fort allerede

_MG_1084.jpg

_MG_1085.jpg

_MG_1086.jpg

_MG_1087.jpg

_MG_1090.jpg

_MG_1091.jpg

_MG_1102.jpg

Vel, det er noe vanskelig å begrense seg her schø.. lite stolt mor ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Juhuuu, her går tiden ser jeg!

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, men i dag tok jeg noen bilder av jenta som er 17 uker i dag!

Oppstilt:

_MG_1412.jpg

Sitte pent:

_MG_1406.jpg

Ligge pent:

_MG_1427.jpg

Hodebilder:

_MG_1420.jpg

_MG_1419.jpg

Og et bilde fra en dag tidligere når vi lekte oss ute:

_MG_1340.jpg

Søtnosen min vokser og begynner å få egne meninger om ting.. Hun har også skjønt at hun har stemme, og nå løper hun etter Ita og bjeffer på det samme som Ita gjør.. Hadde hun ikke kunne lært noen fornuftige ting i stedet for??

Ellers så er Ita verdens beste 'fostermor' Hun oppdrar henne på beste vis, lar henne være valp, men setter henne på plass om hun må. Jubi forguder henne og gjør (dessverre) alt som Ita gjør.

Hun er ganske selvstendig, hun kan godt gå opp på loftet og legge seg i senga der, selv om vi sitter nede. Hun er ute alene, og er veldig trygg på gården. Men kommer alltid når jeg roper, selv om jeg trodde hun var borte en kveld. Vi var mye folk her på gården og jeg så henne ute. Så skulle jeg raskt over til naboen og hente Ailin. Tok ATV'en og dro avgårde. Ble litt lenger enn hva jeg hadde ment, og var tilbake ca en halvtime etterpå. Da var alle dratt, og Jon var ute og mekket. Jeg parkerte og Ita kom løpene. Men hvor var Jubi?? Jeg ropte og lette huset rundt. Vel nervøs gikk jeg ut til Jon og spurte han, men nei.. han hadde ikke sett noe.. Helt desperat ringte jeg de som hadde vært her for å høre når de så henne sist. Akkurat i det jeg slår numret hører jeg valpelyder.. Fra stallen! Jeg løper rundt og åpner døra og ut velter en overlykkelig Jubi! Ungene hadde sikkert vært inne hos hønene, og Jubi følger jo etter, men hadde ikke rukket seg ut før de hadde hatt igjen døra.. takk og lov.

Jubi derimot hadde ikke lidd noen nød, har ikke merket noe på henne etterpå! Hun er også hjemme alene uten noe tull!

Hun har derimot vist en del tegn på forsvar for maten sin ovenfor Ita, samt lekene sine når hun ligger på plassen til Ita. Da bjeffer hun veldig mot Ita. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette enda, hun har ikke vist noe tegn til forsvar mot folk, ikke engang til ungene. Jeg følger med henne, enda sier Ita i fra om hun mener hun trenger, men så er hun jo så snill også da, og bare går unna.. Tips noen??

Vi gleder oss til å møte hundefolk på Oppdal til helga! Jubi er visstnok eneste dalmatinervalp som er meldt, så det bare å ta kontakt med oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...