Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere å få date med hund...


TonjeRA

Recommended Posts

Skrevet

Hæhæ, er det omvendt andre veien eller? Da jeg kjøpte hund fikk jeg høre fra flere hold at gud nå kommer jeg ALDRI til å få meg no kjærest g050.gif

Skrevet

Hehe...Husker da samboer'n passa en golden valp og gikk med den på byen...Han hadde aldri blitt kontakta av så mange damer på en kort bytur han! :whistle: *glise*

Skrevet
Jeg har stikk motsatt erfaring ;)

Jeg og :whistle:

Det er fordi dere er jenter. Det er menn som har enklere for å komme i kontakt med kvinner.

Ei venninne av meg traff eksen sin fordi han var i parken med valpen sin. Det var planlagt fra eksen sin side.

Skrevet
Ja, da har jeg funnet ut hvorfor samboer'n sier han skal ta med seg valpen ut på tur ALENE etter vi har hentet han...:whistle: hehe...

Hund skaper kontakt

Hæ?? Signerer de over meg, dette har jeg absolutt ikke merket noe til!

Skrevet

Ikke merket noe til det jeg heller, men tror det går andre veien. Samboeren min snakket ofte med folk når han var ute alene med Bea i valpetiden. Jenter/damer stoppet opp for å kose på valpen og ble riktig så sjarmert.

Nå er hun jo 2 år og voksen og INGEN stopper for å hilse på lengre. Hun er jo så "skummel" at... :wub:

Skrevet

Tja, dette med at det er et sjekketriks har vel samboeren min merket, er stadig vekk jenter som må bort og hilse. Men sånn generelt merker jeg at folk har veldig lett for å snakke med folk som går med hund. Nesten som hunden fjerner den sosiale avstanden nordmenn flest foretrekker. Har lest artikler om dette tidligere, at folk som er deprimerte eller har sosiale problemer etc, anbefales å ha kontakt med dyr. Først og fremt fordi dyret har god terapeutisk virkning, men også fordi man nettopp blir nesten automatisk mer sosiale.

Guest Belgerpia
Skrevet

Overskriften er: Hunden fikser Dame til deg!!??

Jeg blir litt beroliget av at det ikke har funket for flesteparten av dere jeg da. Ikke noe galt med å ville ha dame altså - men jeg tror ikke det er det dere drømmer om?

Skrevet
Tja, dette med at det er et sjekketriks har vel samboeren min merket, er stadig vekk jenter som må bort og hilse. Men sånn generelt merker jeg at folk har veldig lett for å snakke med folk som går med hund. Nesten som hunden fjerner den sosiale avstanden nordmenn flest foretrekker. Har lest artikler om dette tidligere, at folk som er deprimerte eller har sosiale problemer etc, anbefales å ha kontakt med dyr. Først og fremt fordi dyret har god terapeutisk virkning, men også fordi man nettopp blir nesten automatisk mer sosiale.

Skriver under på den. :wub: Jeg sliter en del med sosial angst, og før jeg fikk hundene var jeg som værst. Etter de kom har jeg sakte men sikkert blitt mye, mye bedre :wub:

Skrevet
Overskriften er: Hunden fikser Dame til deg!??

Jeg blir litt beroliget av at det ikke har funket for flesteparten av dere jeg da. Ikke noe galt med å ville ha dame altså - men jeg tror ikke det er det dere drømmer om?

Det kommer helt an på dama det, vel? :wub:

Skrevet

Jeg var så og si usynlig før, og etter at hund kom inn i livet, ble jeg plutselig lagt merke til. Har aldri før fått så mye kontakt med folk før. Til og med masse menn tar kontakt, og noen har jeg avtalt nye møter med (pga hundene). Noe jeg ikke har fått til uten hund (og edru :wub:)

Jeg syns det absolutt er lettere å komme i kontakt med folk, også menn. Men så hadde jeg jo kjærest da jeg fikk hund, så har ikke fått testa ut dating pga hund.

Skrevet

Hmm...har ikke merket noe positivt med å gå i min ende av kobbelet med to stk dobermann i andre enden av snøret,nei...-kan vel kanskje ha noe med måten vi kommer frem på? ^^ lol

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...