Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere å få date med hund...


TonjeRA

Recommended Posts

Skrevet

Hæhæ, er det omvendt andre veien eller? Da jeg kjøpte hund fikk jeg høre fra flere hold at gud nå kommer jeg ALDRI til å få meg no kjærest g050.gif

Skrevet

Hehe...Husker da samboer'n passa en golden valp og gikk med den på byen...Han hadde aldri blitt kontakta av så mange damer på en kort bytur han! :whistle: *glise*

Skrevet
Jeg har stikk motsatt erfaring ;)

Jeg og :whistle:

Det er fordi dere er jenter. Det er menn som har enklere for å komme i kontakt med kvinner.

Ei venninne av meg traff eksen sin fordi han var i parken med valpen sin. Det var planlagt fra eksen sin side.

Skrevet
Ja, da har jeg funnet ut hvorfor samboer'n sier han skal ta med seg valpen ut på tur ALENE etter vi har hentet han...:whistle: hehe...

Hund skaper kontakt

Hæ?? Signerer de over meg, dette har jeg absolutt ikke merket noe til!

Skrevet

Ikke merket noe til det jeg heller, men tror det går andre veien. Samboeren min snakket ofte med folk når han var ute alene med Bea i valpetiden. Jenter/damer stoppet opp for å kose på valpen og ble riktig så sjarmert.

Nå er hun jo 2 år og voksen og INGEN stopper for å hilse på lengre. Hun er jo så "skummel" at... :wub:

Skrevet

Tja, dette med at det er et sjekketriks har vel samboeren min merket, er stadig vekk jenter som må bort og hilse. Men sånn generelt merker jeg at folk har veldig lett for å snakke med folk som går med hund. Nesten som hunden fjerner den sosiale avstanden nordmenn flest foretrekker. Har lest artikler om dette tidligere, at folk som er deprimerte eller har sosiale problemer etc, anbefales å ha kontakt med dyr. Først og fremt fordi dyret har god terapeutisk virkning, men også fordi man nettopp blir nesten automatisk mer sosiale.

Guest Belgerpia
Skrevet

Overskriften er: Hunden fikser Dame til deg!!??

Jeg blir litt beroliget av at det ikke har funket for flesteparten av dere jeg da. Ikke noe galt med å ville ha dame altså - men jeg tror ikke det er det dere drømmer om?

Skrevet
Tja, dette med at det er et sjekketriks har vel samboeren min merket, er stadig vekk jenter som må bort og hilse. Men sånn generelt merker jeg at folk har veldig lett for å snakke med folk som går med hund. Nesten som hunden fjerner den sosiale avstanden nordmenn flest foretrekker. Har lest artikler om dette tidligere, at folk som er deprimerte eller har sosiale problemer etc, anbefales å ha kontakt med dyr. Først og fremt fordi dyret har god terapeutisk virkning, men også fordi man nettopp blir nesten automatisk mer sosiale.

Skriver under på den. :wub: Jeg sliter en del med sosial angst, og før jeg fikk hundene var jeg som værst. Etter de kom har jeg sakte men sikkert blitt mye, mye bedre :wub:

Skrevet
Overskriften er: Hunden fikser Dame til deg!??

Jeg blir litt beroliget av at det ikke har funket for flesteparten av dere jeg da. Ikke noe galt med å ville ha dame altså - men jeg tror ikke det er det dere drømmer om?

Det kommer helt an på dama det, vel? :wub:

Skrevet

Jeg var så og si usynlig før, og etter at hund kom inn i livet, ble jeg plutselig lagt merke til. Har aldri før fått så mye kontakt med folk før. Til og med masse menn tar kontakt, og noen har jeg avtalt nye møter med (pga hundene). Noe jeg ikke har fått til uten hund (og edru :wub:)

Jeg syns det absolutt er lettere å komme i kontakt med folk, også menn. Men så hadde jeg jo kjærest da jeg fikk hund, så har ikke fått testa ut dating pga hund.

Skrevet

Hmm...har ikke merket noe positivt med å gå i min ende av kobbelet med to stk dobermann i andre enden av snøret,nei...-kan vel kanskje ha noe med måten vi kommer frem på? ^^ lol

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...