Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr og Garm


Argyr
 Share

Recommended Posts

Garm er født juni 2006 hos kennel Ängsbacken i Sverige.

Han veier ca 38kg og er rundt 65cm høy, og er således ikke av de største etter dagens norm.

Har har A på både hofter og albuer og har gjennomført MH med 1 på skudd.

Han er en veldig behagelig hund stort sett, men det er jo lyd i ham, til tider litt for mye. *flir*

Han skulle være gubbens hund, men ting blir ikke alltid slik som man har tenkt, og det er nå jeg som organiserer hundeholdet, inkludert aktivisering av Garm. Vi har til nå egentlig bare drevet med tull og fjas sett fra et hundesportssynspunkt, men nå har vi oppdaget moroa med lydighet og bruks. Om det blir noen konkurranser får vi se på, føreren hans har nemlig ingen ambisjoner. :)

Ikke søt i det hele tatt

486666cf.jpg

9bfa717c.jpg

Alle har da en fase der de ser rare ut?

garm01.jpg

Men så blir de voksne og kjekke

IMG_3086.jpg

g8.jpg

Og er man schäfer med respekt for seg selv, utvikler man en fascinasjon for pinner - jo større, jo bedre!

13.jpg

Akkurat denne schäferen er også glad i å dykke

dykk.jpg

..og stupe

garmbad2.jpg

garmbad.jpg

garmbad4.jpg

Å ha beina på bakken er mindre populært

28.jpg

Koser seg ved sjøen

garmute.jpg

Leke avskyelig snømann

18.jpg

22.jpg

Resten av bildene av den avskyelige snømannen

Garm på feltsøk april 09 (fotograf Elin):

160409018.jpg

Resten av bildene ligger her

På tur med Supra og Molly mars 09 (bildene er tatt av Elin):

17okt159.jpg

17okt195.jpg

Resten av bildene

Noen bilder tatt i dag:

Pen gutt

g042.jpg

g041.jpg

Pen gutt med kong

g043.jpg

Ferdig med å være pen nå, skulle du kaste den eller?

g044.jpg

Kommer!

g045.jpg

Heftig, begeistret og særdeles ukontrollert (med tunga på snei)

g046.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før. Nysgjerrige spørsmål

Argyr er en kaukasisk ovtcharka hannhund som blir fire år denne sommeren, og er endelig blitt skikkelig voksen.

Han har en farge som i utgangspunktet ikke er godkjent - blå (selv om den ikke er nevnt i den norske standarden annet enn ved farge på øyne, nesebrusk og lepper).

Han er en riktig så alvorlig herremann som ikke løper etter baller eller pinner og synes kameraer er ondskapsfullt tøys designet for å stjele sjelen hans. Han kan til nød tygge på epletrærne eller løpe etter Garm om han skal more seg.

Han lever og ånder for mat og kos, og sitter mer enn gjerne på fanget og i sofaen.

I tillegg har han et kjærlighetsforhold til snø og is, det må koses på, godt og lenge.

Fantes ikke søt i det hele tatt, denne her

AA05.jpg

AA03.jpg

AA01.jpg

Ung og rar

argleke.jpg

Fått seg en ny kompis

garmarg05.jpg

garmarg04.jpg

A rare moment of madness

j03.jpg

Veldig flink til å være liten og søt

j02.jpg

Og når jeg klarer å fange ham uten at han har fått det med seg, kan han være pen også

a8.jpg

Nyter sommeren

arg-1.jpg

minenow.jpg

water.jpg

Men vann er skumle greier.. Best å følge med fra land.

crazy.jpg

vken.jpg

Kom opp og lek!

leke.jpg

Blæh, da kan dere ha det så godt..

ble.jpg

Den var litt bulkete, denne madrassen?

argsofa2.jpg

Gnafs, epletre!

IMG_3094.jpg

Særdeles misfornøyd med tingenes tilstand

donotwant.jpg

*dele opp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder tatt i dag:

Mmm.. Snø..

a042.jpg

Du, driver du med det der igjen?

a043.jpg

Skeptisk!

a044.jpg

Se en annen vei, det hjelper sikkert..

a045.jpg

Jeg klarte å lure frem et lite smil

a046.jpg

Argyr driver egenoppstilling (strengt tatt ser han vel bare noe spennende, men vi kan jo late som?)

a047.jpg

a048.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor og kraftig med mye pels? Egentlig ikke helt min greie, men du verden for en flott hund! Jeg er en sucker for blåpigmenterte hunder, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor den ikke skal være tillatt. Dessuten er jo den nesebrusken så godt som svart, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig, riktig lekker farge, ja. (Enig med bardmand - blått ER lekkert!)

Og ja - en skikkelig flott hund - nydelig!

Men fargen gjør noe med uttrykket, så jeg ville vel ikke trodd at han var en KO hvis man ikke ble fortalt det. Han ser jo også elegantere ut enn andre KO'er man har sett, har kanskje de blå en annen pelskvalitet enn de grå (eller hva de heter offisielt)?

Min rase har klart forskjellig pelskvalitet på de forskjellige fargene, og de blå er litt mykere og har ofte ikke fullt så mye pels som de andre fargevariantene.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, vakre Argyr, min hemmelige forelskelse :)

Må kosemose snart igjen, fiiiine kosegutten :lol:

Ja, og ta noen fine bilder. :)

Han har vi vel ikke sett eller hørt mye om her inne tidligere, eller har jeg gått glipp av noe?

Nei, jeg har jo ikke laget noen tråd før nå, og så er det jo ikke en hund man drar med på verken lydighet eller feltsøk. *flir*

Hvordan er det å ha en KO?

Nå ble jeg litt tatt på senga.. Det er en hund, liksom - de har sterkt vokterinstinkt og er "alltid" på jobb (det er ikke helt sant), men ellers er det en hund.. Har man god plass ute og aksepterer at de er avlet for å vokte og lar dem gjøre det, så er det ikke noe hokus pokus. De er svært egenrådige til tider og har hang til egne meninger, så det er ikke en hund for folk som har vanskelig for å være alvorlige..

Så flott! Ser ut som en bjørn i ansiktet! :)

Neimen hysj da, tenk om de seriøse amerikanske raseentusiastene hører deg. Debatten om "bear-look" er nemlig svært opphetet og det krangles så busta fyker om hvilke hunder som likner bjørner og ikke og hvorvidt det at en hund minner om en bjørn betyr at rasen er på vei til å bli en ny nuffe. Selv synes jeg de likner bjørner alle sammen og må fnise litt av hele opplegget.

Stor og kraftig med mye pels? Egentlig ikke helt min greie, men du verden for en flott hund! Jeg er en sucker for blåpigmenterte hunder, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor den ikke skal være tillatt. Dessuten er jo den nesebrusken så godt som svart, spør du meg.

Det er også en pågående debatt, det finnes per i dag ingen holdepunkter for å hevde at blåfargen er knyttet til sykdom eller innblanding av andre raser (da er det gjerne nuffen det siktes til).. Man har også creme dilute som er litt i samme gate, men den sier ingen noe på. Og så får man en sjelden gang se en "orange" - dilute rød - det er heller ikke godkjent.

Nesebrusken til Argyr er mørk grå og han har rosa lepper og gule øyne - så om pigment"feilen" er det ingen tvil. :asmile:

For noen øyne på den karen! :) Skikkelig søt :)

Jeg synes han har vakre øyne, enda så feil de er. *ler*

Riktig, riktig lekker farge, ja. (Enig med bardmand - blått ER lekkert!)

Og ja - en skikkelig flott hund - nydelig!

Men fargen gjør noe med uttrykket, så jeg ville vel ikke trodd at han var en KO hvis man ikke ble fortalt det. Han ser jo også elegantere ut enn andre KO'er man har sett, har kanskje de blå en annen pelskvalitet enn de grå (eller hva de heter offisielt)?

Min rase har klart forskjellig pelskvalitet på de forskjellige fargene, og de blå er litt mykere og har ofte ikke fullt så mye pels som de andre fargevariantene.

Susanne

De blå hundene mangler gjerne maske - eller, det ser ut som de gjør det. I virkeligheten har Argyr antakelig maske som dekker hele ansiktet (forholdsvis vanlig) og dermed blir fargeforskjellen veldig vanskelig å se, siden den begynner på hodet og går fra mørk blå til lysere blå. Det finnes KO i vanlige farger som mangler maske, men det er sjelden. Han har forøvrig ikke bløt dekkpels, men han har kanskje litt lite av den..

At han er mer elegant - jeg vet ikke helt hva du sikter til, men han har forholdsvis spinkel benbygning og lite hode i forhold til det som er ønskelig. Det er nok ikke koblet til fargen, det er så enkelt som at moren hans var av samme type. Faktisk er det mange som mener at de blå ofte er mer kraftige enn sine kullsøsken.

Blå KO (stort sett valper) - helt tydelig at det er veldg forskjell, blå er ikke blå.

Forresten, takk for alle komplimentene! :asmile:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at dere synes han er fin, takk skal dere ha. :asmile:

Flotte gutten :)

Skal nok se at eieren hans så smått snart får litt ambisjoner, synes dere jobber bra begge to!

Vi får nå se. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...