Gå til innhold
Hundesonen.no

*tørke tårer*


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Mary and her husband Jim had a dog named 'Lucky.' Lucky was a real character. Whenever Mary and Jim had company come for a weekend visit they would warn their friends to not leave their luggage open because Lucky would help himself to whatever struck his fancy. Inevitably, someone would forget and something would come up missing.

Mary or Jim would go to Lucky's toy box in the basement and there the treasure would be, amid all of Lucky's other favorite toys. Lucky always stashed his finds in his toy box and he was very particular that his toys stay in the box.

It happened that Mary found out she had breast cancer. Something told her she was going to die of this disease...in fact , she was just sure it was fatal.

She scheduled the double mastectomy, fear riding her shoulders. The night before she was to go to the hospital she cuddled with Lucky. A thought struck her...what would happen to Lucky? Although the three-year-old dog liked Jim, he was Mary's dog through and through. If I die, Lucky will be abandoned, Mary thought. He won't understand that I didn't want to leave him. The thought made her sadder than thinking of her own death.

The double mastectomy was harder on Mary than her doctors had anticipated and Mary was hospitalized for over two weeks. Jim took Lucky for his evening walk faithfully, but the little dog just drooped, whining and miserable.

Finally the day came for Mary to leave the hospital. When she arrived home, Mary was so exhausted she couldn't even make it up the steps to her bedroom. Jim made his wife comfortable on the couch and left her to nap. Lucky stood watching Mary but he didn't come to her when she called. It made Mary sad but sleep soon overcame her and she dozed.

When Mary woke for a second she couldn't understand what was wrong. She couldn't move her head and her body felt heavy and hot. But panic soon gave way to laughter when Mary realized the problem. She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Mary forgot about dying. Instead she and Lucky began living again, walking further and further together every day. It's been 12 years now and Mary is still cancer-free. Lucky? He still steals treasures and stashes them in his toy box but Mary remains his greatest treasure.

Remember...live every day to the fullest. Each minute is a blessing from God. And never forget...the people who make a difference in our lives are not the ones with the most credentials, the most money, or the most awards .They are the ones that care for us.

If you see someone without a smile today give them one of yours! Live simply. Love seriously. Care deeply. Speak kindly. Leave the rest to God.

Skrevet
Oh gad, skulle vært advarsel på denne!

Sånn utover det at tråden heter *tørke tårene* med "En liten engelsk hundehistorie" som undertittel? :wub:

Skrevet

*grine grine*

She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Litt cheezy, men hyyyyyyyyyyyyyyyyyyl og snufs snufs

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...