Gå til innhold
Hundesonen.no

*tørke tårer*


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Mary and her husband Jim had a dog named 'Lucky.' Lucky was a real character. Whenever Mary and Jim had company come for a weekend visit they would warn their friends to not leave their luggage open because Lucky would help himself to whatever struck his fancy. Inevitably, someone would forget and something would come up missing.

Mary or Jim would go to Lucky's toy box in the basement and there the treasure would be, amid all of Lucky's other favorite toys. Lucky always stashed his finds in his toy box and he was very particular that his toys stay in the box.

It happened that Mary found out she had breast cancer. Something told her she was going to die of this disease...in fact , she was just sure it was fatal.

She scheduled the double mastectomy, fear riding her shoulders. The night before she was to go to the hospital she cuddled with Lucky. A thought struck her...what would happen to Lucky? Although the three-year-old dog liked Jim, he was Mary's dog through and through. If I die, Lucky will be abandoned, Mary thought. He won't understand that I didn't want to leave him. The thought made her sadder than thinking of her own death.

The double mastectomy was harder on Mary than her doctors had anticipated and Mary was hospitalized for over two weeks. Jim took Lucky for his evening walk faithfully, but the little dog just drooped, whining and miserable.

Finally the day came for Mary to leave the hospital. When she arrived home, Mary was so exhausted she couldn't even make it up the steps to her bedroom. Jim made his wife comfortable on the couch and left her to nap. Lucky stood watching Mary but he didn't come to her when she called. It made Mary sad but sleep soon overcame her and she dozed.

When Mary woke for a second she couldn't understand what was wrong. She couldn't move her head and her body felt heavy and hot. But panic soon gave way to laughter when Mary realized the problem. She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Mary forgot about dying. Instead she and Lucky began living again, walking further and further together every day. It's been 12 years now and Mary is still cancer-free. Lucky? He still steals treasures and stashes them in his toy box but Mary remains his greatest treasure.

Remember...live every day to the fullest. Each minute is a blessing from God. And never forget...the people who make a difference in our lives are not the ones with the most credentials, the most money, or the most awards .They are the ones that care for us.

If you see someone without a smile today give them one of yours! Live simply. Love seriously. Care deeply. Speak kindly. Leave the rest to God.

Skrevet
Oh gad, skulle vært advarsel på denne!

Sånn utover det at tråden heter *tørke tårene* med "En liten engelsk hundehistorie" som undertittel? :wub:

Skrevet

*grine grine*

She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Litt cheezy, men hyyyyyyyyyyyyyyyyyyl og snufs snufs

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...