Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du startet vår"rengjøringen" ute?


Mirai

Recommended Posts

Ja jeg er ferdig med vår rengjøring i løpegården. Mine 6 jenter hadde lagt igjen en del arbeid til meg kan man si. Jeg bruker en sort murerbøtte og en plastikkspade, det fungerer fint det. Mengden ble vel ca to remaposer. Og siden jeg var så godt igang så raket jeg hele plenen i løpegåden. Jentene fikk en platting i tre, den er ca 10cm høy, 1m bred og 2m lang, oppå den la jeg en fillerye og et mykt pledd. Jentene skjønte med en gang hva den skulle brukes til, så de lå oppå plattingen i tre timer og solte seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Jeg leier leilighet, og selv om det bare er vi som bruker den hagepletten like utenfor her så plukker jeg opp alt som gjøres der. Ace er flink og har lært seg å løpe inn i skogen for å gjøre sitt fornødne. Vi plukket opp i rykk og napp når vi leide hus i Åsgårdstrand i fjor, men nå er jeg påpasselig med å plukke opp alt her. Det er ikke særlig pent med ruker i snøen - og jeg synes det er en selvfølge, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ikke begynt på det, ligger fortsatt for mye snø enda. Men om noen uker blir det vel en oppsamlig tenker jeg, spade og hagerive, og rett i kompostbingen. Har et par mål inngjerdet, men de bruker som regel hjørnet der komposthaugen står (inntil gjerdet, lengst vekk fra huset), så det er egentlig ganske greit. Husker med gru hvordan det så ut i hageflekken i Oslo når våren kom, den gang man hadde hunder uten fast bæsjeplass.. Æsj! :lol:

Det er god gjødsel for plenen da, om den ikke blir liggende for lenge i en stor dynge. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff... for en tråd...

Men ja - det aller værste med å ha hunder som får lufte seg i hagen - all "moroa" som dukker opp nå når snøen smelter.

Fortsatt mye snø igjen i hagen, og den er så råtten at den neppe er mulig å gå på - så må nok vente litt til før den største vårrengjøringen kan foretas.

Men ja, IW - det å ha en egen hunde-søppelkasse i nærheten av bærsjeplassen til hunden(e) underletter helt klart plukkingen også. Jeg kjøpte en sånn metallbøtte med lokk fra Ikea, og oppi der passer det utmerket med sånne sorte søppelsekker.

Den "Bajs-uppsamlaren" så jo helt genial ut - hvor får man kjøpt en slik??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er snart snøen borte i hudegården og jeg ser at jeg har en stor jobb forran meg. Vi skal gruslegge hundegården når all snøen er vekk, så da gjelder det å få opp all dritten så fort som mulig.

Den "Bajs-uppsamlaren" så jo helt genial ut - hvor får man kjøpt en slik??

http://www.oinakka.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ferdig med vårrengjøringen ute gitt..

Siden vi bor på gård går hundene løse, og gjør fra seg på plenen. Nesten like greit det som at de gjør fra seg på gårdsplassen hvor vi går og kan tråkke i det. Plena blir ikke brukt på vinteren med snø uansett..

Når snøen begynner å smelte tar jeg med meg greipa ut fra stallen og plukker opp fortløpende. Jeg kaster det bare ut på åkeren etter hvert. Så når all snøen forsvant brukte jeg vel en halvtime på å plukke opp siste rest. Synes det fungerer fint jeg. Tar jo selvsagt opp dritten når vi er på tur, men så lenge vi er på vår egen eiendom blir det meste sparka ut på åkeren.

Det er Ita som er verst til å drite på plena, Posh synes det er greit å gå på åkeren hun, Ita ble 'strømmet' av gjerdet til hestene en gang, og dermed ble åkeren veldig farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en liten "skog" nedfor hagen vår, og der går Gulla på do. Vi eier jo denne skogen også da, så vi bestemmer jo selv om Gulla skal få lov til og gå på do der eller ikke :lol: Derfor har vi ikke hatt noen vår rengjøring. Men Wilma bæsjer jo i hagen, så jeg prøver og plukke opp bæsjene hennes, for det er jo ulekkert med hage full av bæsj. Tenker bare :lol: når jeg ser for meg at jeg går rundt og plukker opp bæsj etter bæsj. Mye lettere og ta opp ofte. Skal liksom heller ikke være fullt av bæsj her til konfirmasjonen heller.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en ting jeg ikke trenger å bekymre meg over siden hunden min ikke driter på egen tomt til tross for at den er over 1 mål stort. Ekkelt det vettu, han vil ikke ha driten for tett innpå seg :lol: Skikkelig fisefin på det ja. Så her går det i lufteturer gatelangs for å få ut den brune "pølsa" - hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke startet enda, men så fort snøen blir borte er det bare å starte.

De gjør fra seg mest på turer, men en og annen gang blir det i hagen. Frem med spade å lempe det over gjerdet til naboen he,he neida, har åker og skog som nærmeste nabo :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... har rensket opp "doen" ute i hagen, dvs. med doble bæreposer over/nedi vaskebøtte, doble engangshansker OG bæsjepose. Æ'kke no' særlig fan av denne jobben, men det må til. Har noen spørsmål i forbindelse med håndteringen av "problemet" dog; sånn oppsamler, vasker dere den innimellom, eks. spyler m/hageslangen? Ser for meg en oppsamler stående i hagen med "rester" ... hmmm... Sekkene som dere bruker til b.oppsamlere i nærheten av "doen" - når de skal fraktes til "ordentlig" søppelkasse og kanskje sprekker ...? Jadda! Jeg veit jeg er negativ, men når jeg først strammer meg opp og gjør dette her så gjør meg meg ferdig liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - GENIAL måte å løse bærsjeproblemet, selvsagt!

mene - søppelsekk i et søplestativ i hagen. Når den blir full nok (dvs "tung nok") tar man den ned i den "ordentlige" søpla. Jeg bruker bærsjeposer når jeg plukker opp på plenen eller hundegården, så det er jo ikke noe værre enn på tur. Ingen behov for doble noe-som-helst.

Nå når snøen smelter og det blir spesielt mye møkk, så fyller jeg bare en bærepose av gangen (den blir raskt tung den også), knyter den sammen og tar den ned til søppelkassen ved veien.

Men joda - hvert eneste år lover man seg selv at man skal selvsagt være myyyye flinkere å plukke opp etter hundene sånn etterhvert - selv midt oppe på snøfonnene...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra - GENIAL måte å løse bærsjeproblemet, selvsagt!

mene - søppelsekk i et søplestativ i hagen. Når den blir full nok (dvs "tung nok") tar man den ned i den "ordentlige" søpla. Jeg bruker bærsjeposer når jeg plukker opp på plenen eller hundegården, så det er jo ikke noe værre enn på tur. Ingen behov for doble noe-som-helst.

Nå når snøen smelter og det blir spesielt mye møkk, så fyller jeg bare en bærepose av gangen (den blir raskt tung den også), knyter den sammen og tar den ned til søppelkassen ved veien.

Men joda - hvert eneste år lover man seg selv at man skal selvsagt være myyyye flinkere å plukke opp etter hundene sånn etterhvert - selv midt oppe på snøfonnene...

Susanne

Jeg gir meg selv de samme løftene - år etter år :) doesn't happen. Så, jeg ser for meg sånn "nå må jeg se å få tømt bajssøppelsekken...", drøyer for lenge, og så et himla prosjekt for å få sakene ned til avhenting... Ja, jeg er fullstendig uten ryggrad og moral!

Hva gjelder "langtidsslagrede" saker så er jeg ei genuin kjempepyyyyse, og må forsikre meg om nullkontakt med de kjempeekle sakene - "ferskt" er mer håndterbart, og derav ikke så ufyselige. I dag har jeg rakt "doen" :) så nå er det strøkent!! Jeg bruker kalk og jeg da, mot lukt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalk?

Før eller etter "plukkingen" ? Blir ikke det bare en hvit "smørje" oppe på plenen?

Susanne

Jeg har prøvd kalk en gang, og det var effektivt. Jeg har hundegård med grus. Plukket opp mest mulig, raket og strødde utover kalk. Så brukte jeg vannsprederen for å få kalken til å trekke ned i grusen. Etterpå luktet det som om grusen var helt ny!

Skulle gjerne kalket på nytt, men husker ikke hvilken type kalk jeg brukte, og det finnes mange... Selgeren på Felleskjøpet kunne heller ikke hjelpe meg...

Så, mene, hvilken type kalk bruker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig hagekalk *sjekker tråd før innboks neste gang* Granulert, som jeg vanner mye - all lukt borte. *flinke, ordentlige meg* :)

EDIT: Og Susanne, etter både plukking og raking. Fjernet feil qoute og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine dyr er vanedyr. Symra har aldri bæsja i hagen, og kommer sikkert aldri til å gjøre det. Det skal nemlig bæsjes på en spesiell parkeringsplass med singel, etter at man han gått et par hundre meter. Og bæsjing foregår på dagens andre luftetur, sånn i tretiden. Pippin bæsjer i hagen etter at vi har gått morgenturen. Det er akkurat som han plutselig kommer på at han må bæskje før vi går inn. Den bæsjen plukker jeg alltid opp med en gang.

Voila! Ingen bæsj som blir liggende i hagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...