Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg opplever at det er en god del baksnakking og misunnelse ute å går blandt folk som har samme rase. Jeg føler at det blir ikke særlig samhold, men heller at folk grupperer seg og går imot hverandre. Om det så er innen hundesporter, utstillinger eller avl. Folk snakker negativt om den ene og den andre og dens hunder. Jeg har vært i miljø hvor det har vært mye bråk, så mye at jeg meldte meg helt ut. jeg ser og hører mye, og jeg lurer på om dette gjelder alle raser? (siden jeg ikke er inne på så mange raser)

Hvorfor tror dere at det blir sånn? Ren skjær misunnelse? Andre ting? Jeg syns at det hele tiltider minner meg om en såpeopera nærmest. :whistle: Jeg vet jo nesten ikke hvem man skal snakke med og ha en hyggelig tone med, uten at man kan risikere å bli snakket om når man snur ryggen til.. De fleste snakker jo om hunder og folk de møter,det er naturlig, men inntrykket er at det blir nesten som intriger og styr. Litt falskt.

Så hvordan er det innen deres rasemiljø? Bare fryd og gammen? Mulig jeg har vært uheldig selv, så tenkte jeg skulle høre hvordan dere følte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

opplevd det samme som deg. Det er bare drittkasting og faenskap. Eller, det er disse man "ser" iallefall. VET jo at det finnes de som holder seg på sidellinja og holder seg vekk fra all dritten. Men det er i all hovedsak kun dritten man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er sånn overalt, jeg har iallefall inntrykk av det. Er en hobby folk går helt opp i, og da blir man ekstra utsatt for både det ene og det andre. Tror hundefolk bruker mye tid på å forsvare seg selv, og i frustrasjon vil man vel 'ta rotta' på den man tror er på et annet parti :whistle: Internett har nok ikke gjort det stort bedre. Ikke bare blir info spredd fort og overalt, men i tillegg er sjansen for misforståelser stor. Dermed blir det mye svart røyk uten at ilden behøver å være så voldsom = såpeopera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ganske ny i hundeverdenen er jeg ganske sjokkert over tilstandene. Og skuffet. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg kjøpte hund i Sverige, så slipper jeg å tilhøre noens hoff av valpekjøpere ... Kanskje jeg kan fungere som megler og brobygger (intet mindre! :whistle: ), så har jeg ikke levd forgjeves liksom. Tenk så GØY man kunne hatt det på spesialer for eksempel, om alle hadde fungert sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare du som har det intrykket, nei. Desverre. Men man ser jo det i alle spesialiserte miljøer hvor det kun er en ting som knytter folka sammen, og i dette tilfellet hund/en bestemt rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror problemet er ganske universelt, dessverre! Og jeg tror faktisk også mye av problemet ligger i at det er mye kjerringer (i ordets aller verste betydning) i hundemiljøet! Tror ikke jeg har vært i noe type miljø som blir dominert av damer hvor det ikke blir sånn... Vi er vår egen verste fiende, gæls... Har jobbet på skole hvor det var en eneste mannlig lærer (og han var en stille og litt forsagt tidligere sykepleier) - mareritt!

Vet faktisk ikke om jeg vil si at det er misunnelse som styrer heller jeg, noe misunnelse selvfølgelig, men tror det er mest det at vi damer henger oss opp i alt! Vi skal styre og ordne og vi er så vant til at gubbene i livene våre legger seg ned og spiller død når vi hisser oss litt opp at vi overfører dette til andre deler av livene våre også, der vi tror vi har funnet svarene og vet best! Dessverre sitter det i andre enden en haug med andre damer som også har alle svarene og det hele ender i bitch-kræsj...

De aller fleste er hyggelige mennesker som bare baksnakker littegrann og sånn (hey, bare innrøm det!), men de man ser er de som både er president og veien, sannheten og livet og som virkelig ikke legger noe imellom. Sånne er jo veldig synlige og gjør dessverre et ellers bra miljø surt og utrivelig for alle rundt seg...

Mulig jeg tar feil, men sånn ser jeg det! Ta det til deg om du vil.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forstått det sånn at det er endel drittslenging, men jeg har faktisk enda til gode å høre noe mye selv. At noen kommenterer andres oppdrett skjer jo selvsagt, men alt med måte. Men jo, rykter og snakk går fort i hundemiljøet. Husker selv en gang det ble "ringt rundt" og fortalt at "Tulla knurret til en valp". Vel, hun gjorde det, og det var feil i det rasemiljøet. (Sånt skjer fx ikke med cairn terrier..). Årsaken kan være hva den vil for alt de bryr seg, men de fikk i alle fall noe å sladre om! Det var vel mitt første møte med "drittslenging"/baksnakking, og det å være på "den andre siden". Ikke gøy, spesielt ikke siden jeg visste det var fordi valpen hadde kommet for nær øret hennes som hun hadde betennelse i (men det hadde jeg ikke oppdaget enda). Så små ting kan bli stort, og store ting blir enda større! :whistle:

Men ellers lukker jeg ørene godt og hardt, og jeg liker også å tro at grunnen til at jeg ikke har hørt så mye, er pga at jeg ikke inviterer til slikt prat med måten jeg er på, enn at det er meg de prater om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Som ganske ny i hundeverdenen er jeg ganske sjokkert over tilstandene. Og skuffet. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg kjøpte hund i Sverige, så slipper jeg å tillhøre noens hoff av valpekjøpere ... Kanskje jeg kan fungere som megler og brobygger (intet mindre! :whistle: ), så har jeg ikke levd forgjeves liksom. Tenk så GØY man kunne hatt det på spesialer for eksempel, om alle hadde fungert sammen!

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

*fniiis*

Er det mulig!

Selv har jeg ikke stort inntrykk av noe som helst rasemiljø enda, har ikke stilt foreløpig, og kjenner ingen derfra heller.

Men har oppfattet så mye som at man kanskje skal være litt forsiktig med å tråkke noen på tærne ja...

Og på generell basis så har jeg oppfattet at det er mye slarving og ukoseligheter, sånn i hundemiljøet generelt...

Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men på min første utstilling som tilskuer, har jeg aldri vært borti så mange sure og grinete folk samlet under ett tak... skal det ikke være gøy da? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*fniiis*

Er det mulig!

Selv har jeg ikke stort inntrykk av noe som helst rasemiljø enda, har ikke stilt foreløpig, og kjenner ingen derfra heller.

Men har oppfattet så mye som at man kanskje skal være litt forsiktig med å tråkke noen på tærne ja...

Og på generell basis så har jeg oppfattet at det er mye slarving og ukoseligheter, sånn i hundemiljøet generelt...

Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men på min første utstilling som tilskuer, har jeg aldri vært borti så mange sure og grinete folk samlet under ett tak... skal det ikke være gøy da? :whistle:

Ja, spesielt om man i tillegg er oppdretter, for da burde hunden(e) din(e) aldri gå i avl (fordi de umulig kan være bra nok), men å anbefale kull som ikke er godkjente i utlandet istedet (istedet for godkjente kull i Norge), ja se det gjør enkelte med verv i klubben (ikke avlsråd/valpeformidler).

Så ja, hunde-Norge er en spesiell "rase" i seg selv... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det nok i alle miljøer i større eller mindre grad - ikke bare i rasemiljøer, men også innen forskjellige hundesporter osv. Bunner etter min mening i to ting: uenighet i valgene andre gjør og misunnelse over oppnådde resultater. Men sånn har det vært innen andre miljøer jeg har vært i også, som ikke har med hund og gjøre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det nok i alle miljøer i større eller mindre grad - ikke bare i rasemiljøer, men også innen forskjellige hundesporter osv. Bunner etter min mening i to ting: uenighet i valgene andre gjør og misunnelse over oppnådde resultater. Men sånn har det vært innen andre miljøer jeg har vært i også, som ikke har med hund og gjøre :whistle:

Nettopp! Der formulerte du fint det jeg tenkte selv.

Man finner slikt i alle miljøer, og dessverre er det nok noe man bare må forvente. Klart, i noen miljøer er dette verre, men man finner det i større eller mindre grad overalt.

Edit: jeg vet det har vært noe hvisking og tisking bak min rygg både i rasemiljøet og i forbindelse med hundesport, men det blåser jeg en lang marsj i. Noen "kjerringer" må man nesten bare forvente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

Akkurat det har jeg og minst en av mine veninner opplevd også <_< Tror noen kan bli litt irriterte om man velger å importere noe nytt fra et annet land. Fått høre igjen mye rart, spesielt om hunden til mitt søskenbarn fra den tiden han nylig hadde kommet til Norge. Litt skuffende da, spesielt når rykter blir startet av noen man trodde var en venn.

Tror det er fort gjort at det blir misunnelser i et rasemiljø. Men som oftest er det vel forskjellige meninger som starter diskusjonene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det har jeg og minst en av mine veninner opplevd også <_< Tror noen kan bli litt irriterte om man velger å importere noe nytt fra et annet land. Fått høre igjen mye rart, spesielt om hunden til mitt søskenbarn fra den tiden han nylig hadde kommet til Norge. Litt skuffende da, spesielt når rykter blir startet av noen man trodde var en venn.

Tror det er fort gjort at det blir misunnelser i et rasemiljø. Men som oftest er det vel forskjellige meninger som starter diskusjonene :whistle:

Import ekke bra det vettu :) Får høre det jeg å desverre.

Min erfaring er at ja det er dritt innenfor alle raser i forskjellig grad..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvordan er det innen deres rasemiljø? Bare fryd og gammen? Mulig jeg har vært uheldig selv, så tenkte jeg skulle høre hvordan dere følte det.

Er nok ikke bare fryd og gammen nei. Jeg har jo ikke hatt parson så innmari lenge, og føler ikke at jeg har møtt "miljøet" ennå, men jeg har uten tvil fått med meg knivinga. Men jeg har sagt ifra til alle parter at jeg ikke er interessert i å velge noens "side", så da er det bare å håpe at jeg alikevel blir inkludert da. Er jo litt redd for at jeg blir litt på sidelinjen når jeg ikke tar noens parti. Huff, dette høres jo ut som den værste såpeoperaen...

Jeg skrev jo om dette miljøet i bloggen min for en stund siden, og da fikk jeg henvendelser fra flere parsoneiere etterpå som ville snakke med meg om det.

Høres nok naivt ut, men jeg vil at alle skal være venner jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, kjipt å høre at det er sånn. Det værste jeg har hørt er folk som diskuterer hunden min uten å kjenne den, og forteller regelrett usannheter og påstander jeg ikke klarer å ikke bli provosert av. (på forum) Det er så unødvendlig. Hvorfor ikke konsentrere seg om sine egne hunder?? Enn bruke så mye tid på å diskutere andres? Hva blir egentlig målet med det?

Alt med måte. Selvfølgelig kan man sette spørsmålstegn til noen ting, og diskutere det på en real måte i forbindelse med avel feks.. Det værste jeg hører er reglrett nedrakking på hunder som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. Ja, man hører at dette er bare misunnelse. utrolig tåpelig. Det er ikke bare "kjærringer" som er ille, men mannfolka er ikke bare engler de heller :whistle:

*sukk* Det skal bli interessant å joine utstillingsgamet fremover. haha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er jo også ny i hundemiljøet, og har blitt ganske sjokkert over hvor mye baksnakking, ryktepsredning og spydigheter som finns rundt omkring. Jeg har vært i flere andre miljøer tidligere i forbindelse med hobbyer. Og i alle miljøer er det enkelte som holder på sånn, spesiellt på forumer.

Men inntrykket jeg har fått av hundemiljøer, er at det snarere er regelen enn unntaket.

Må også nevne at jeg rett etter å ha fått valpen min skulle på mitt første hundetreff i sommer.

Dette var en utstilling, og jeg troppet opp glad og fornøyd over å endelig ha min egen hund.

Men jeg har vel hverken før eller siden vært borti så mange merkelige personer på et sted. Etter rundt 20 minutter fant jeg ut at her passer jeg ikke inn, og bare gikk.

Har vært på flere LP/AG stevner etter dette, og det var heldigvis mye mere positive opplevelser :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...