Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg opplever at det er en god del baksnakking og misunnelse ute å går blandt folk som har samme rase. Jeg føler at det blir ikke særlig samhold, men heller at folk grupperer seg og går imot hverandre. Om det så er innen hundesporter, utstillinger eller avl. Folk snakker negativt om den ene og den andre og dens hunder. Jeg har vært i miljø hvor det har vært mye bråk, så mye at jeg meldte meg helt ut. jeg ser og hører mye, og jeg lurer på om dette gjelder alle raser? (siden jeg ikke er inne på så mange raser)

Hvorfor tror dere at det blir sånn? Ren skjær misunnelse? Andre ting? Jeg syns at det hele tiltider minner meg om en såpeopera nærmest. :whistle: Jeg vet jo nesten ikke hvem man skal snakke med og ha en hyggelig tone med, uten at man kan risikere å bli snakket om når man snur ryggen til.. De fleste snakker jo om hunder og folk de møter,det er naturlig, men inntrykket er at det blir nesten som intriger og styr. Litt falskt.

Så hvordan er det innen deres rasemiljø? Bare fryd og gammen? Mulig jeg har vært uheldig selv, så tenkte jeg skulle høre hvordan dere følte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

opplevd det samme som deg. Det er bare drittkasting og faenskap. Eller, det er disse man "ser" iallefall. VET jo at det finnes de som holder seg på sidellinja og holder seg vekk fra all dritten. Men det er i all hovedsak kun dritten man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er sånn overalt, jeg har iallefall inntrykk av det. Er en hobby folk går helt opp i, og da blir man ekstra utsatt for både det ene og det andre. Tror hundefolk bruker mye tid på å forsvare seg selv, og i frustrasjon vil man vel 'ta rotta' på den man tror er på et annet parti :whistle: Internett har nok ikke gjort det stort bedre. Ikke bare blir info spredd fort og overalt, men i tillegg er sjansen for misforståelser stor. Dermed blir det mye svart røyk uten at ilden behøver å være så voldsom = såpeopera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ganske ny i hundeverdenen er jeg ganske sjokkert over tilstandene. Og skuffet. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg kjøpte hund i Sverige, så slipper jeg å tilhøre noens hoff av valpekjøpere ... Kanskje jeg kan fungere som megler og brobygger (intet mindre! :whistle: ), så har jeg ikke levd forgjeves liksom. Tenk så GØY man kunne hatt det på spesialer for eksempel, om alle hadde fungert sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare du som har det intrykket, nei. Desverre. Men man ser jo det i alle spesialiserte miljøer hvor det kun er en ting som knytter folka sammen, og i dette tilfellet hund/en bestemt rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror problemet er ganske universelt, dessverre! Og jeg tror faktisk også mye av problemet ligger i at det er mye kjerringer (i ordets aller verste betydning) i hundemiljøet! Tror ikke jeg har vært i noe type miljø som blir dominert av damer hvor det ikke blir sånn... Vi er vår egen verste fiende, gæls... Har jobbet på skole hvor det var en eneste mannlig lærer (og han var en stille og litt forsagt tidligere sykepleier) - mareritt!

Vet faktisk ikke om jeg vil si at det er misunnelse som styrer heller jeg, noe misunnelse selvfølgelig, men tror det er mest det at vi damer henger oss opp i alt! Vi skal styre og ordne og vi er så vant til at gubbene i livene våre legger seg ned og spiller død når vi hisser oss litt opp at vi overfører dette til andre deler av livene våre også, der vi tror vi har funnet svarene og vet best! Dessverre sitter det i andre enden en haug med andre damer som også har alle svarene og det hele ender i bitch-kræsj...

De aller fleste er hyggelige mennesker som bare baksnakker littegrann og sånn (hey, bare innrøm det!), men de man ser er de som både er president og veien, sannheten og livet og som virkelig ikke legger noe imellom. Sånne er jo veldig synlige og gjør dessverre et ellers bra miljø surt og utrivelig for alle rundt seg...

Mulig jeg tar feil, men sånn ser jeg det! Ta det til deg om du vil.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forstått det sånn at det er endel drittslenging, men jeg har faktisk enda til gode å høre noe mye selv. At noen kommenterer andres oppdrett skjer jo selvsagt, men alt med måte. Men jo, rykter og snakk går fort i hundemiljøet. Husker selv en gang det ble "ringt rundt" og fortalt at "Tulla knurret til en valp". Vel, hun gjorde det, og det var feil i det rasemiljøet. (Sånt skjer fx ikke med cairn terrier..). Årsaken kan være hva den vil for alt de bryr seg, men de fikk i alle fall noe å sladre om! Det var vel mitt første møte med "drittslenging"/baksnakking, og det å være på "den andre siden". Ikke gøy, spesielt ikke siden jeg visste det var fordi valpen hadde kommet for nær øret hennes som hun hadde betennelse i (men det hadde jeg ikke oppdaget enda). Så små ting kan bli stort, og store ting blir enda større! :whistle:

Men ellers lukker jeg ørene godt og hardt, og jeg liker også å tro at grunnen til at jeg ikke har hørt så mye, er pga at jeg ikke inviterer til slikt prat med måten jeg er på, enn at det er meg de prater om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Som ganske ny i hundeverdenen er jeg ganske sjokkert over tilstandene. Og skuffet. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg kjøpte hund i Sverige, så slipper jeg å tillhøre noens hoff av valpekjøpere ... Kanskje jeg kan fungere som megler og brobygger (intet mindre! :whistle: ), så har jeg ikke levd forgjeves liksom. Tenk så GØY man kunne hatt det på spesialer for eksempel, om alle hadde fungert sammen!

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

*fniiis*

Er det mulig!

Selv har jeg ikke stort inntrykk av noe som helst rasemiljø enda, har ikke stilt foreløpig, og kjenner ingen derfra heller.

Men har oppfattet så mye som at man kanskje skal være litt forsiktig med å tråkke noen på tærne ja...

Og på generell basis så har jeg oppfattet at det er mye slarving og ukoseligheter, sånn i hundemiljøet generelt...

Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men på min første utstilling som tilskuer, har jeg aldri vært borti så mange sure og grinete folk samlet under ett tak... skal det ikke være gøy da? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*fniiis*

Er det mulig!

Selv har jeg ikke stort inntrykk av noe som helst rasemiljø enda, har ikke stilt foreløpig, og kjenner ingen derfra heller.

Men har oppfattet så mye som at man kanskje skal være litt forsiktig med å tråkke noen på tærne ja...

Og på generell basis så har jeg oppfattet at det er mye slarving og ukoseligheter, sånn i hundemiljøet generelt...

Dette har kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men på min første utstilling som tilskuer, har jeg aldri vært borti så mange sure og grinete folk samlet under ett tak... skal det ikke være gøy da? :whistle:

Ja, spesielt om man i tillegg er oppdretter, for da burde hunden(e) din(e) aldri gå i avl (fordi de umulig kan være bra nok), men å anbefale kull som ikke er godkjente i utlandet istedet (istedet for godkjente kull i Norge), ja se det gjør enkelte med verv i klubben (ikke avlsråd/valpeformidler).

Så ja, hunde-Norge er en spesiell "rase" i seg selv... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det nok i alle miljøer i større eller mindre grad - ikke bare i rasemiljøer, men også innen forskjellige hundesporter osv. Bunner etter min mening i to ting: uenighet i valgene andre gjør og misunnelse over oppnådde resultater. Men sånn har det vært innen andre miljøer jeg har vært i også, som ikke har med hund og gjøre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det nok i alle miljøer i større eller mindre grad - ikke bare i rasemiljøer, men også innen forskjellige hundesporter osv. Bunner etter min mening i to ting: uenighet i valgene andre gjør og misunnelse over oppnådde resultater. Men sånn har det vært innen andre miljøer jeg har vært i også, som ikke har med hund og gjøre :whistle:

Nettopp! Der formulerte du fint det jeg tenkte selv.

Man finner slikt i alle miljøer, og dessverre er det nok noe man bare må forvente. Klart, i noen miljøer er dette verre, men man finner det i større eller mindre grad overalt.

Edit: jeg vet det har vært noe hvisking og tisking bak min rygg både i rasemiljøet og i forbindelse med hundesport, men det blåser jeg en lang marsj i. Noen "kjerringer" må man nesten bare forvente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så blir man faktisk sett ned på om man importerer også. Og spesielt om man samtidlig ikke bor på Østlandet...

Akkurat det har jeg og minst en av mine veninner opplevd også <_< Tror noen kan bli litt irriterte om man velger å importere noe nytt fra et annet land. Fått høre igjen mye rart, spesielt om hunden til mitt søskenbarn fra den tiden han nylig hadde kommet til Norge. Litt skuffende da, spesielt når rykter blir startet av noen man trodde var en venn.

Tror det er fort gjort at det blir misunnelser i et rasemiljø. Men som oftest er det vel forskjellige meninger som starter diskusjonene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det har jeg og minst en av mine veninner opplevd også <_< Tror noen kan bli litt irriterte om man velger å importere noe nytt fra et annet land. Fått høre igjen mye rart, spesielt om hunden til mitt søskenbarn fra den tiden han nylig hadde kommet til Norge. Litt skuffende da, spesielt når rykter blir startet av noen man trodde var en venn.

Tror det er fort gjort at det blir misunnelser i et rasemiljø. Men som oftest er det vel forskjellige meninger som starter diskusjonene :whistle:

Import ekke bra det vettu :) Får høre det jeg å desverre.

Min erfaring er at ja det er dritt innenfor alle raser i forskjellig grad..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvordan er det innen deres rasemiljø? Bare fryd og gammen? Mulig jeg har vært uheldig selv, så tenkte jeg skulle høre hvordan dere følte det.

Er nok ikke bare fryd og gammen nei. Jeg har jo ikke hatt parson så innmari lenge, og føler ikke at jeg har møtt "miljøet" ennå, men jeg har uten tvil fått med meg knivinga. Men jeg har sagt ifra til alle parter at jeg ikke er interessert i å velge noens "side", så da er det bare å håpe at jeg alikevel blir inkludert da. Er jo litt redd for at jeg blir litt på sidelinjen når jeg ikke tar noens parti. Huff, dette høres jo ut som den værste såpeoperaen...

Jeg skrev jo om dette miljøet i bloggen min for en stund siden, og da fikk jeg henvendelser fra flere parsoneiere etterpå som ville snakke med meg om det.

Høres nok naivt ut, men jeg vil at alle skal være venner jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, kjipt å høre at det er sånn. Det værste jeg har hørt er folk som diskuterer hunden min uten å kjenne den, og forteller regelrett usannheter og påstander jeg ikke klarer å ikke bli provosert av. (på forum) Det er så unødvendlig. Hvorfor ikke konsentrere seg om sine egne hunder?? Enn bruke så mye tid på å diskutere andres? Hva blir egentlig målet med det?

Alt med måte. Selvfølgelig kan man sette spørsmålstegn til noen ting, og diskutere det på en real måte i forbindelse med avel feks.. Det værste jeg hører er reglrett nedrakking på hunder som egentlig ikke har noe med saken å gjøre. Ja, man hører at dette er bare misunnelse. utrolig tåpelig. Det er ikke bare "kjærringer" som er ille, men mannfolka er ikke bare engler de heller :whistle:

*sukk* Det skal bli interessant å joine utstillingsgamet fremover. haha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er jo også ny i hundemiljøet, og har blitt ganske sjokkert over hvor mye baksnakking, ryktepsredning og spydigheter som finns rundt omkring. Jeg har vært i flere andre miljøer tidligere i forbindelse med hobbyer. Og i alle miljøer er det enkelte som holder på sånn, spesiellt på forumer.

Men inntrykket jeg har fått av hundemiljøer, er at det snarere er regelen enn unntaket.

Må også nevne at jeg rett etter å ha fått valpen min skulle på mitt første hundetreff i sommer.

Dette var en utstilling, og jeg troppet opp glad og fornøyd over å endelig ha min egen hund.

Men jeg har vel hverken før eller siden vært borti så mange merkelige personer på et sted. Etter rundt 20 minutter fant jeg ut at her passer jeg ikke inn, og bare gikk.

Har vært på flere LP/AG stevner etter dette, og det var heldigvis mye mere positive opplevelser :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...