Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasemiljøer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet
Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :whistle:

Ja det har jeg vært borti ja. Utrolig hvor mye ball det blir med traver folk kontra dressurfolk og utstyr og treningsmåter, at man som jente trener travere, og om man har en ponni i en stall med store hester, blir det bare feil osv. :)

Skrevet
Bare se på myndeklubben sine sider. Der er diskusjonsforumet blitt stengt fordi enkelte ikke klarte å oppføre seg. Virkelig helt på tryne spør du meg!

Så enig så enig. Det er merkelig at de som kan oppføre seg blir straffet fordi enkelte "voksne" mennesker ikke klarer å ta en diskusjon uten å gå så til de grader langt over streken.

Skrevet
Eneste miljøet som faktisk er verre enn rasehundmiljøet er hestemiljøet, hehe..

Deilig å ikke være en del av det miljøet syns jeg, hundemiljøet generellt når det er snakk om hummer og kanari er mye bedre :banana:

Kjenner til hestemiljøet ja, jeg var sprangrytter... Trenger kanskje ikke si mer? :icon_redface:

I hundemiljøet er jeg ikke noe særlig inne i rasemiljøer enda, har jo "bare" en bc. Men noe har jeg da fått med meg på den lille tiden jeg har hatt en annen rase. To fjær blir til ti høns. Ting man sier blir vridd og vrengt på til det er så forferdelig som det kan bli. Man baksnakker hverandre og de fleste folk man vet om om alt fra hundene dems til treningsmetoder. Men møtes man ansikt til ansikt står de der med smil om munnen og er blide, helt til en stakkar går vekk... Utrolig falskt og ikke noe jeg vil være en del av.

Rasehundmiljø frister meg ikke i det hele tatt, men hundeklubber derimot er helt ok :( Selvfølgelig er det noen der også som er sånn at om du ikke hører til dem så er du en dust... Men dem om det :closedeyes:

Skrevet

Synes det er mye drama i både rasemiljøer, lydighetsmiljøet, utstillingsmiljøet osv. Eneste folkene jeg tror på når de gratulerer meg er de gode, gamle brukshundfolkene som har vært med en stund.

Også synes jeg ikke å huske så mye dramatikk i de lokale fuglehundklubbene, iallefall ikke vorstehhundklubben og pointerklubben.

Skrevet

Gjengen jeg trener bruks sammen med er helt super. Har følt meg velkommen fra første stund og alle er hjelpsomme og stiller opp for hverandre. Ingen drittslenging eller baksnakking.

Men når det gjelder utstillingsfolka er det noe helt annet. Første gangen jeg var der var det ingen som sa et eneste ord til meg. Det virket som jeg egentlig var til bry hvis jeg spurte om noe. Under trening ble vi delt i to grupper også skulle vi trene på tannvisning. Vi stod på rad og rekke - jeg sist selvfølgelig - og da hun kom til meg bare snudde hun å gikk uten å kikke på Stitch :shocked: Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at det var første og siste gangen jeg var der :icon_redface:

Skrevet

Stor forskjell fra rase til rase føler jeg. Jeg trodde det var drama i den første raseklubben jeg var medlem i, men det er virkelig ingenting i forhold til den andre jeg har vært litt i/sett litt av. Dessverre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...