Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal ha ny hund, men hvilken rase?


malingull

Recommended Posts

Jeg er ei jente på 19 år som skal ha ny hund. Har hatt ei blandingstispe sammen med x-en som fortsatt er valp (13 mnd), men kjæresten min tar over henne etter bruddet. Så nå er jeg på utkikk etter ny hund. En jeg kan forme fra starten av. Jeg har gått kurs i lydighet- valpekurs, grunnkurs, bronsemerkekurs og holdt nå på med en treningsgruppe.

Jeg ønsker så klart en hund jeg kan bruke til lydighet og eventuelt agility. Har kikket på BC og Aussie, men tror disse rasene blir i meste laget for meg (selv om jeg har masse tid til å trene og gå turer), i og med at jeg ikke har all verdens med erfaring enda. Jeg liker store hunder, men utseende og størrelse har ikke så mye å si. Jeg ønsker en hund som er rolig inne, arbeidsvillig, balansert og trygg. Vokting er greit, så lenge bikkja ikke står og gneldrer dagen lang. Jeg vil ha en hund med mye flokkdrift i seg, en som er avhengig av flokken og eieren sin.

..så? er den noen som har noen forslag til raser?

Jeg har sett meg ut et "par" raser selv, men fint om noen kan fortelle meg mer om disse: Beauceron, Mudi, Broholmer, Weimaraner, Rhodesian Rigeback og Østeriksk Pinscher(?). Kan hende de ikke passer til meg i det hele tatt, men er interessert i å finne det ut :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du studerer eller jobber, men en broholmer er en forholdsvis dyr hund at holde, de er ikke så dyre at anskaffe, men er ikke nemt at komme i betragtning til en fra broholmerselskabet, da der kun findes ca 800 eksemplarer og der er striks opdræt af dem, man skal være medlem af broholmerselskabet og søke om at blive godkendt til køb af valp, og der findes ikke avlere uden for Danmark endnu, og kun få eksemplarer uden for Danmark.

En ung broholmer spiser ca 700g-1kg hundemat om dagen.

Du skal deltage med en broholmer på et vis antal udstillinger, mentaltest og helsetest som de arrangerer i Danmark, for at den bliver godkendt som "broholmer" som voksen, det er ikke tilladt at kastrere eller sterilisere hunden uden godkendelse fra selskabet, det er heller ikke tilladt at avle selv på dem, broholmerselskabet bestemmer hvilke hunde der skal avles på og hvornår.

Disse ting skriver du under i en kontrakt med broholmerselskabet før du bliver sat på liste til valp.

Så alle disse ting er noget man skal overveje om man kan klare det økonomisk.

Men de er gode til lydighed og er fører og familie orienteret, der er en del vokt i dem, men de er "tenkende" hunde der skal være i stand til at vurdere en trussel selv.

De bliver for store og tunge til agility.

Er ikke for at skremme fra køb af en, men man er nødt til at se på den økonomiske side, når man ikke bor i Danmark, og man er nødt til at tage til Danmark for at udstille hunden og teste den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ei jente på 19 år som skal ha ny hund. Har hatt ei blandingstispe sammen med x-en som fortsatt er valp (13 mnd), men kjæresten min tar over henne etter bruddet. Så nå er jeg på utkikk etter ny hund. En jeg kan forme fra starten av. Jeg har gått kurs i lydighet- valpekurs, grunnkurs, bronsemerkekurs og holdt nå på med en treningsgruppe.

Jeg ønsker så klart en hund jeg kan bruke til lydighet og eventuelt agility. Har kikket på BC og Aussie, men tror disse rasene blir i meste laget for meg (selv om jeg har masse tid til å trene og gå turer), i og med at jeg ikke har all verdens med erfaring enda. Jeg liker store hunder, men utseende og størrelse har ikke så mye å si. Jeg ønsker en hund som er rolig inne, arbeidsvillig, balansert og trygg. Vokting er greit, så lenge bikkja ikke står og gneldrer dagen lang. Jeg vil ha en hund med mye flokkdrift i seg, en som er avhengig av flokken og eieren sin.

..så? er den noen som har noen forslag til raser?

Jeg har sett meg ut et "par" raser selv, men fint om noen kan fortelle meg mer om disse: Beauceron, Mudi, Broholmer, Weimaraner, Rhodesian Rigeback og Østeriksk Pinscher(?). Kan hende de ikke passer til meg i det hele tatt, men er interessert i å finne det ut :P

Jeg tenkte på labbis (labrador retriever) jeg da, en jaktlabrador? Mulig jeg er på bærtur... :rolleyes:

Vi har hatt 2 langhåra weimaranere, den ene ble avls hund og var den beste weimaraneren nord for Tyskland i ett eller annet. Er noen år siden, og det var mammas hund, så jeg husker ikke :icon_confused: Jeg har også møtt flere langhåra og noen korthåra, selv om korthåra er vanligst. Weimaranere er ganske vanskelige hunder. Vit (hvitt) som han het, var kennelhund som vi kjøpte når han var 2 år. Mamma og han ble et skikkelig team, og hun sier at hun aldri kommer til å oppleve det med noen hund igjen. Han var ikke stuerein eller vant til å være inne når han kom. Han var ikke redd eller sånn ovenfor andre hannhunder, han var stolt og man så at han var høyere i rang ovenfor andre hannhunder fordi han hadde en sånn enorm ro over seg, og han trengte ikke å bevise for andre hvem som bestemte. Han kunne bjeffe og varsle når han så fremmede mannflok, han likte ikke menn. Hvis du ikke vil ha BC eller aussie er nok ikke weimaraneren ett godt valg, de er jo jakthunder som er ganske krevende. De fleste weimaranere er ikke jakthunder, folk kjøper dem pg. utseende. Når mamma fikk forespørsler om å bruke Vit i avl, var hun nøye med tispa. Tispa skulle bli brukt i jakt. Dessverre hadde han ikke så god sædkvalitet eller noe sånn, så kullene ble på ca. 3 stk. Det ble ikke mange kull heller, siden mamma var så kravstor til tispa. Han fikk kun 2 kull.

Jeg kjente også en annen weimaraner langhår tispe, den var usikker og redd. Eieren "tok" den skikkelig, og det så ut som han hadde strømhalsbånd på den mot bjeffing. Den tispa ble avlivet fordi den bet ett menneske.

Venninna mi har en korthåra weimaraner. Den tygger i sunn alt når den er alene hjemme, så de har den bindt i kjetting inne når de er borte... :P Den bjeffer voldsomt når det kommer noen, og den er ikke enkel.

Så jeg vil ikke anbefale weimaraner til deg, de har mye sine egne meninger, så visst man ikke har en sånn kjemi som mamma og Vit hadde kan det bli litt vanskelig...

Men det var bare min mening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg vil ikke anbefale weimaraner til deg, de har mye sine egne meninger, så visst man ikke har en sånn kjemi som mamma og Vit hadde kan det bli litt vanskelig...

Men det var bare min mening :icon_confused:

Det høres ut som om du har rett. Må nok ha en hund som er litt lett å håndtere, selv om jeg kommer til å ha veiledning fra OSH hele veien. Tispa jeg har hatt hos meg er jo ganske vanskelig selv, (selv om dette har mye med alderen å gjøre) så jeg vet på en måte hva jeg vi ha og ikke ha. Jaktinnstinket burde ikke være så veldig sterkt, og har lest om weimaraneren og de er det jo mye jakt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om du studerer eller jobber, men en broholmer er en forholdsvis dyr hund at holde, de er ikke så dyre at anskaffe, men er ikke nemt at komme i betragtning til en fra broholmerselskabet, da der kun findes ca 800 eksemplarer og der er striks opdræt af dem, man skal være medlem af broholmerselskabet og søke om at blive godkendt til køb af valp, og der findes ikke avlere uden for Danmark endnu, og kun få eksemplarer uden for Danmark.

En ung broholmer spiser ca 700g-1kg hundemat om dagen.

Du skal deltage med en broholmer på et vis antal udstillinger, mentaltest og helsetest som de arrangerer i Danmark, for at den bliver godkendt som "broholmer" som voksen, det er ikke tilladt at kastrere eller sterilisere hunden uden godkendelse fra selskabet, det er heller ikke tilladt at avle selv på dem, broholmerselskabet bestemmer hvilke hunde der skal avles på og hvornår.

Disse ting skriver du under i en kontrakt med broholmerselskabet før du bliver sat på liste til valp.

Så alle disse ting er noget man skal overveje om man kan klare det økonomisk.

Men de er gode til lydighed og er fører og familie orienteret, der er en del vokt i dem, men de er "tenkende" hunde der skal være i stand til at vurdere en trussel selv.

De bliver for store og tunge til agility.

Er ikke for at skremme fra køb af en, men man er nødt til at se på den økonomiske side, når man ikke bor i Danmark, og man er nødt til at tage til Danmark for at udstille hunden og teste den.

Oi, dette høres ut som mye greier! Tror ikke det økonomiske ville vært noe problem, men det virker som om det er verdt å dra til Danmark hvis dette er den "rette" hunden. Vet ikke om det er det for meg enda, men jeg er jo som sagt veldig åpen og har lyst på en hund som passer perfekt for meg og som jeg kan få det maximale ut av slik at den trives og jeg trives. Vil ha en hund jeg kan prøve meg med i konkuransser, men som også er fin og rolig hjemme. Dette har vel så mye med "oppdragelse" å gjøre som rase, men det skader ikke å vite hva man vil ha i en hund, rasemessig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broholmerselskabet vil spørge ind til din job og boligsituation.

Men de er dejlige og stille og rolige hunde, som er glade i at tilfredsstille deres ejere, de er venlige og sociale så længe der ikke er noget i situationen der kan opfattes som trussel mod ejer.

Eks. Min veninde har broholmer hanhund, og barn på 3 og 6 år, gutten på 6 år cyklede foran og var kommet 30-50 m forud folk stoppede for at hilse på hunden, men de fik et stort bof som advarsel og kropsspråk der sagde ikke rør mig, da hunden mente at gutungen var kommet for langt væk, og han derfor måtte holde ekstra øje med gutungen, og da ikke havde tid til at hilse.

Men de er ekstremt barnevenlige og tålmodige, barnet på 3 har på hendes hund haft hele sit hoved inde i kjeften på den, hevet den i tissen(uheld selvfølgelig), eneste den gør at sige miv, for at sige fra om at det ikke er behageligt.

Der skal IKKe være hundeagression indenfor broholmerne, ofte til deres treff/udstillinger på broholmer gods eller hvor det nu er, så er der ofte op til 40-60 hunde samlet, hundene klarer fint at ligge sammen mens ejerne slår en prat af med hinanden.

Hanhundene reagere heller ikke vildt på at en tispe er i løbetid.

Så ja kan anbefale broholmer, hvis man er parat til de krav der bliver stillet til en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med min helt fantastiske hunderase som ikke har noen sammenheng med hva du spør om? :P :P :P

Neida, for å slutte å være sarkastisk tror jeg at rasene som allerede nevnt passer bra. Mudi høres jo flott ut, Dalmatiner så der. Rhodesian passer også til det du forklarer her, og også Labrador. Største forskjellen på rasene er vel åpenheten mot andre mennesker. Rhodesianen er mer reservert mot folk, enn Dalmatineren og Labradoren simpelten elsker folk (alt med unntak, vel og merke :P ). Rhodesianen er nok også mindre "trenbar" enn Mudi, Lab og Dalmis - men ikke mer enn at du selvfølgelig får gjort noe med den. Det tar bare eeenda lengre tid og enda mer krefter.

Du får vurdere hva du ønsker av de tingene.

Weimaranere er helt wild og burde brukes til jakt. Da kunne du nok hatt det bedre med BC og Aussie... Beauceron kjenner jeg ikke noe til, men av det lille jeg har lest (ei venninne vurderte den) er de også reserverte og enda mer vanskelige å trene enn Rhodesianen. Sist men ikke minst er det mye rart på Pinscherene, og de er vanskelige å få tak i. Vet det er en oppdretter her i Norge, så du får evt. ta kontakt med de og be om den fulle og hele sannhet på godt og vondt. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist men ikke minst er det mye rart på Pinscherene, og de er vanskelige å få tak i. Vet det er en oppdretter her i Norge, så du får evt. ta kontakt med de og be om den fulle og hele sannhet på godt og vondt. :icon_confused:

Hva er det du mener med at det er mye rart på dem? Er litt dumt å nærmest fraråde raser uten at det blir ordentlig begrunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fortell om rasen?

Oi, det er ikke lett å begrense seg da, hihi :icon_confused: Vel, for å begynne med en ting, så er det et veldig godt miljø dalmatinereiere i mellom. Man får vink og råd av de fleste, og i det hele tatt er bare det (hvertfall var det for meg) et stort pluss.... Så til rasen, i seg selv...

De er ikke superstore, men fremdeles er det en stor "ordentlig" hund, som kan være med deg absolutt hvor som helst, og på hva som helst. Jeg hadde min med på lange rideturer i skog og mark, noe han synes var toppers. De er i tillegg smarte, og gjør mer eller mindre hva som helst for en liten godbit (matvrak!). Dette gjør dem ganske så lettlærte, og ikke minst enkle å jobbe med. De fleste (selvfølgelig med unntak vil jeg tro) elsker både folk og andre dyr, og er ganske så "tøffe" av seg, og tar de fleste miljøer og utfordringer på strak arm. Er ikke så mange som konkurrerer innen lydighet, men det er en del å se i agility-ringen.. :P Og så har de individene jeg har vært rundt hatt en deilig "av-på" knapp, altså vært veldig rolige og greie inne, og mye mer turbo ute... Deilig!

Dette er da altså min oppfatning av rasen, ikke nødvendigvis slik den er liksom...! Men jeg synes det er helt herlige hunder. Hadde det vært opp til meg alene, hadde vi helt sikkert hatt MANGE prikker i huset til enhver til (noe jeg innbiller meg at Lola Pagola her inne er enig i :P )... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett noe på portugisisk vannhund? Høres for meg ut som at det er en rase som kan passe dine kriterier.

har sett så vidt det er på de, men har ikke lest noe særlig om dem. Syns de ser utrolig herlige ut da :whistle: er det mye pelsstell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis? Førerorientert og glad. Synes du burde kikke litt mer på den rasen. Jeg trener og konkurrerer i agility med min Labbis/Golden tispe, og faren min trener også med labbis :whistle:

Jeg aaner ikke hvorfor, men har av en eller annen grunn aldri vært spessielt glad i hverken golden eller lab. Kanskje det har noe med at jeg ser de overalt og at de eierne jeg har sett, tilsynelatende ikke har kontroll over hundene sine? Jeg skal ikke forhåndsdømme, for jeg er åpen for absolutt alt :lol: jeg er ikke så god på de enkelte rasene og hav de kan brukes til og hvordan gemytt de har osv, så bare fortell hvis du føler for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen er ikke så stor i størelse,men den hørtes helt perfekt ut for deg :rolleyes:

Tispa til x-en er en staffmix. Hun er super innen lydighet og agility, men har sett tendenser som jeg ikke liker- noe som ligger til rasen. Men kunne absolutt tenke meg en staff igjen :whistle: men vil da ha litt mere erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med toller (nova scotia duck tolling retriever) ? synes den passer denne beskrivelsen bra :whistle:

Tolleren er jo bare herlig å se på, men vet ikke så mye om den sånn bortsett fra det. Var noen på treningsgruppa mi som hadde toller og den er veldig fin i begge grenene jeg vil drive med, men som sagt, det er alt jeg vet om den egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har sett så vidt det er på de, men har ikke lest noe særlig om dem. Syns de ser utrolig herlige ut da :lol: er det mye pelsstell?

Ja, det er en del. Hvis du skal ha hunden i utstillingskondisjon vel og merke. De er jo veldig enkle å ha dersom du klipper pelsen kort. Men utstillingspels er rimelig tidkrevende, helt klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...