Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Ja, nå sier vel overskriften det aller meste, men jeg lurer på hva din første (hele/selvstendige) setning var som liten? Evt første ord?

Vi var på flyttefot fra Trondheim til Oslo, det var sent på natta og mamma skulle gi meg kveldsmat. Jeg var dødstrøtt, visstnok, og stoppet litt opp i fôringsritualet, pekte på et bilde med noen hunder og sa "Sjå mamma, voff voff" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Jeg var også temmelig selvstendig og lysten på å finne ut av ting selv som liten, så mamma fikk visst høre "Kan søl!" en del ganger ;)

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

;) Synes jeg ser det! Og søte Sunniva, da, sier i fra når bamsen må skiftes på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Jeg sliter med det samme. Husker jeg strevde vel og lenge med hva en gutt ville ha å drikke, før jeg hører søskenbarnet mitt sier fra stua: "Kan du ikke bare gi ham den eplejusen?". Var det eplejus han mente!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Klart du ikke kommer til å slite, du prater jo forhåpentligvis med ungen din hver dag, så du vil jo lære deg hva h*n mener i samme takt som de lærer å uttrykke seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg sa "mamma" eller no slikt.

Yodelmannen er kulere. Hans første ord var "Voff!"

Dette "bjeffeutrbuddet" førte til at mamman hans kom stormende, så etter det var "Voff" mamma-innkalling i lang tid ;)

Undres om MiniYodel kommer til å Yodle snart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde 2 første "ord", ene var "Namna" , det var suttekluten min som hadde en smokk i enden.

Og "Ettua", foreldrene mine grublet stort over dette i lengre tid, jeg brukte ordet i mange sammenhenger, og til slutt etter mange måneder.. Så fant de ut at det var storebroren min som var "Ettua". Han sa hele tiden "Mamma mamma vet du hva vet du hva???" Så jeg trodde jo at han het det... Ikke alltid lett å tyde de små :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

;) Apecola faktisk!

For noen nyttårsaftener siden var eksen og jeg hos et vennepar som hadde ei lita datter. Da vi traff dem et par uker etterpå sa lille tuppa "Pam!" og klappet i hendene da hun så meg. Det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente, men hun forbant meg tydeligvis med nyttårsrakettene ;) Foreldrene hennes prøvde å fortelle henne lenge at jeg het Miriam, men hun pekte bare på meg og sa Pam igjen, kjempefornøyd *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde egne ord jeg... De aller første:

Møns = smør

Soma = farmor

Bikel = melk

Bekel = smekke

Det tok en stund før mamma og pappa fikk avlært de ordene der :)

Første setning må ha vært når jeg krabbet til telefonen, tok av røret og sa "hei, det er pesten". Jeg hadde nemlig hørt mamma ta telefonen og si "hei, det er Petersen" *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) så morsom tråd!

Vet ikke min første setning, men når vi er inne på det - ja jeg strever noen ganger når jeg jobber i barnehagen! Og barna er så frustrerte stakkars, hvis man ikke forstår dem. De forstår jo alt vi sier! Det som er litt morsomt er å si det de sier feil- det blir feil for dem også..!

Feks hvis jeg sier; skal du være med Fijof hjem idag? Så svarer de; Nei! Fijof!

Jeg: Fridtjof ? Ungen: Ja :o

---

Broren min ble skikkelig sint da søstern min satte seg i vogna hans da de var små.

'Nei Hanne hakaua der!' ropte han da.

(Hakaua var å sitte og Aua var å ligge :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma husker ikke hun.. :)

Men min første engelske setning var..

"Listen Carefully, I say this only once"

Første ordet til min nevø var.. Batteri.. eller rettere sagt.. Batteji!.. :)

Av alle ting..

Andre nevøen har da en forkjærlighet for bestemoren sin for hans første ord var BESTEMOR, så etterfulgte opp til setningen etter noen mnd..

Bestemor, se en minibuss!

*dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...