Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå sier vel overskriften det aller meste, men jeg lurer på hva din første (hele/selvstendige) setning var som liten? Evt første ord?

Vi var på flyttefot fra Trondheim til Oslo, det var sent på natta og mamma skulle gi meg kveldsmat. Jeg var dødstrøtt, visstnok, og stoppet litt opp i fôringsritualet, pekte på et bilde med noen hunder og sa "Sjå mamma, voff voff" ;)

Skrevet

Aner ikke hva min første setning var.. men mitt første ord var hvis noe sånt som "Egg"

Dessuten sa jeg mye "Gaggasin!" Som visstnok skulle være gravemaskin ;) De dreiv og gravde og bygde hus utenfor der vi bodde ;)

Skrevet

"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Skrevet

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Skrevet

Min første setning var: "Farmor se! Pip-pip bader!"(i fulgebadet på hytta). Jeg var fryktelig glad i å bade da jeg var liten.

Skrevet
"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Jeg var også temmelig selvstendig og lysten på å finne ut av ting selv som liten, så mamma fikk visst høre "Kan søl!" en del ganger ;)

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

;) Synes jeg ser det! Og søte Sunniva, da, sier i fra når bamsen må skiftes på ;)

Skrevet
En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Jeg sliter med det samme. Husker jeg strevde vel og lenge med hva en gutt ville ha å drikke, før jeg hører søskenbarnet mitt sier fra stua: "Kan du ikke bare gi ham den eplejusen?". Var det eplejus han mente!?

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Klart du ikke kommer til å slite, du prater jo forhåpentligvis med ungen din hver dag, så du vil jo lære deg hva h*n mener i samme takt som de lærer å uttrykke seg ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

Skrevet

Tror jeg sa "mamma" eller no slikt.

Yodelmannen er kulere. Hans første ord var "Voff!"

Dette "bjeffeutrbuddet" førte til at mamman hans kom stormende, så etter det var "Voff" mamma-innkalling i lang tid ;)

Undres om MiniYodel kommer til å Yodle snart?

Skrevet

Hadde 2 første "ord", ene var "Namna" , det var suttekluten min som hadde en smokk i enden.

Og "Ettua", foreldrene mine grublet stort over dette i lengre tid, jeg brukte ordet i mange sammenhenger, og til slutt etter mange måneder.. Så fant de ut at det var storebroren min som var "Ettua". Han sa hele tiden "Mamma mamma vet du hva vet du hva???" Så jeg trodde jo at han het det... Ikke alltid lett å tyde de små :closedeyes:

Skrevet
Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

;)

Skrevet

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

Skrevet
Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

;) Apecola faktisk!

For noen nyttårsaftener siden var eksen og jeg hos et vennepar som hadde ei lita datter. Da vi traff dem et par uker etterpå sa lille tuppa "Pam!" og klappet i hendene da hun så meg. Det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente, men hun forbant meg tydeligvis med nyttårsrakettene ;) Foreldrene hennes prøvde å fortelle henne lenge at jeg het Miriam, men hun pekte bare på meg og sa Pam igjen, kjempefornøyd *ler*

Skrevet

Jeg lagde egne ord jeg... De aller første:

Møns = smør

Soma = farmor

Bikel = melk

Bekel = smekke

Det tok en stund før mamma og pappa fikk avlært de ordene der :)

Første setning må ha vært når jeg krabbet til telefonen, tok av røret og sa "hei, det er pesten". Jeg hadde nemlig hørt mamma ta telefonen og si "hei, det er Petersen" *flir*

Skrevet

:) så morsom tråd!

Vet ikke min første setning, men når vi er inne på det - ja jeg strever noen ganger når jeg jobber i barnehagen! Og barna er så frustrerte stakkars, hvis man ikke forstår dem. De forstår jo alt vi sier! Det som er litt morsomt er å si det de sier feil- det blir feil for dem også..!

Feks hvis jeg sier; skal du være med Fijof hjem idag? Så svarer de; Nei! Fijof!

Jeg: Fridtjof ? Ungen: Ja :o

---

Broren min ble skikkelig sint da søstern min satte seg i vogna hans da de var små.

'Nei Hanne hakaua der!' ropte han da.

(Hakaua var å sitte og Aua var å ligge :) )

Skrevet

Mamma husker ikke hun.. :)

Men min første engelske setning var..

"Listen Carefully, I say this only once"

Første ordet til min nevø var.. Batteri.. eller rettere sagt.. Batteji!.. :)

Av alle ting..

Andre nevøen har da en forkjærlighet for bestemoren sin for hans første ord var BESTEMOR, så etterfulgte opp til setningen etter noen mnd..

Bestemor, se en minibuss!

*dobbelpost*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...