Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva var din første setning som liten?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå sier vel overskriften det aller meste, men jeg lurer på hva din første (hele/selvstendige) setning var som liten? Evt første ord?

Vi var på flyttefot fra Trondheim til Oslo, det var sent på natta og mamma skulle gi meg kveldsmat. Jeg var dødstrøtt, visstnok, og stoppet litt opp i fôringsritualet, pekte på et bilde med noen hunder og sa "Sjå mamma, voff voff" ;)

Skrevet

Aner ikke hva min første setning var.. men mitt første ord var hvis noe sånt som "Egg"

Dessuten sa jeg mye "Gaggasin!" Som visstnok skulle være gravemaskin ;) De dreiv og gravde og bygde hus utenfor der vi bodde ;)

Skrevet

"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Skrevet

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Skrevet

Min første setning var: "Farmor se! Pip-pip bader!"(i fulgebadet på hytta). Jeg var fryktelig glad i å bade da jeg var liten.

Skrevet
"I mi" (Jeg også!) og "De tøl" (Gjøre selv) var noen av de første tingene jeg sa. Har alltid likt å finne ut av ting selv. ;)

Jeg var også temmelig selvstendig og lysten på å finne ut av ting selv som liten, så mamma fikk visst høre "Kan søl!" en del ganger ;)

En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

;) Synes jeg ser det! Og søte Sunniva, da, sier i fra når bamsen må skiftes på ;)

Skrevet
En av mine første setninger var "Fana kavva" som var ett resultat av mange timer i fjøset med min bestefar som hadde det med å drive med bannskap. Så en sjarmerende liten ettåring gikk å sa "F*ens kalver" ;)

Sunnivas første setning var :"Basse bæssa beiå" "bamsen har bæsjet i bleien" ;)

Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Jeg sliter med det samme. Husker jeg strevde vel og lenge med hva en gutt ville ha å drikke, før jeg hører søskenbarnet mitt sier fra stua: "Kan du ikke bare gi ham den eplejusen?". Var det eplejus han mente!?

Skrevet
Herregud... Jeg kjenner at om jeg noen gang får unger kommer jeg til å slite med å skjønne hva de sier. ;) Jeg hadde aldri klart å skjønne at "fana kavva" var "f@ens kalver"!

Klart du ikke kommer til å slite, du prater jo forhåpentligvis med ungen din hver dag, så du vil jo lære deg hva h*n mener i samme takt som de lærer å uttrykke seg ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

Skrevet

Tror jeg sa "mamma" eller no slikt.

Yodelmannen er kulere. Hans første ord var "Voff!"

Dette "bjeffeutrbuddet" førte til at mamman hans kom stormende, så etter det var "Voff" mamma-innkalling i lang tid ;)

Undres om MiniYodel kommer til å Yodle snart?

Skrevet

Hadde 2 første "ord", ene var "Namna" , det var suttekluten min som hadde en smokk i enden.

Og "Ettua", foreldrene mine grublet stort over dette i lengre tid, jeg brukte ordet i mange sammenhenger, og til slutt etter mange måneder.. Så fant de ut at det var storebroren min som var "Ettua". Han sa hele tiden "Mamma mamma vet du hva vet du hva???" Så jeg trodde jo at han het det... Ikke alltid lett å tyde de små :closedeyes:

Skrevet
Første ordet jeg sa var: Is. Ikke spesielt overraskende egentlig med tanke på min forkjærlighet for frossen fløte.. Jeg vet ikke hva min første setning var, men det første jeg sa i søvne var: Redd alle lekene, flyplassen brenner!

;)

Skrevet

Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

Skrevet
Jeg vet ikke hva min første setning var, men jeg husker veldig godt da min ene lillebror akkurat hadde begynt å sette sammen ord,og vi strevde vel og lenge før vi fant ut hva "apecola" var. Han var temmelig grinete da vi til slutt skjønte at det betydde Ha på skoa! ;)

;) Apecola faktisk!

For noen nyttårsaftener siden var eksen og jeg hos et vennepar som hadde ei lita datter. Da vi traff dem et par uker etterpå sa lille tuppa "Pam!" og klappet i hendene da hun så meg. Det tok litt tid før vi skjønte hva hun mente, men hun forbant meg tydeligvis med nyttårsrakettene ;) Foreldrene hennes prøvde å fortelle henne lenge at jeg het Miriam, men hun pekte bare på meg og sa Pam igjen, kjempefornøyd *ler*

Skrevet

Jeg lagde egne ord jeg... De aller første:

Møns = smør

Soma = farmor

Bikel = melk

Bekel = smekke

Det tok en stund før mamma og pappa fikk avlært de ordene der :)

Første setning må ha vært når jeg krabbet til telefonen, tok av røret og sa "hei, det er pesten". Jeg hadde nemlig hørt mamma ta telefonen og si "hei, det er Petersen" *flir*

Skrevet

:) så morsom tråd!

Vet ikke min første setning, men når vi er inne på det - ja jeg strever noen ganger når jeg jobber i barnehagen! Og barna er så frustrerte stakkars, hvis man ikke forstår dem. De forstår jo alt vi sier! Det som er litt morsomt er å si det de sier feil- det blir feil for dem også..!

Feks hvis jeg sier; skal du være med Fijof hjem idag? Så svarer de; Nei! Fijof!

Jeg: Fridtjof ? Ungen: Ja :o

---

Broren min ble skikkelig sint da søstern min satte seg i vogna hans da de var små.

'Nei Hanne hakaua der!' ropte han da.

(Hakaua var å sitte og Aua var å ligge :) )

Skrevet

Mamma husker ikke hun.. :)

Men min første engelske setning var..

"Listen Carefully, I say this only once"

Første ordet til min nevø var.. Batteri.. eller rettere sagt.. Batteji!.. :)

Av alle ting..

Andre nevøen har da en forkjærlighet for bestemoren sin for hans første ord var BESTEMOR, så etterfulgte opp til setningen etter noen mnd..

Bestemor, se en minibuss!

*dobbelpost*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...