Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det brune border collier?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet
Ja, men du kan ikke stille dem ut, siden fargen ikke er godkjent.

Alle farger er godkjent, hvitt skal bare ikke dominere. Man kan uansett ikke stille en border uten gjeterprøve på over 90 poeng to forskjellige år.

Skrevet
Alle farger er godkjent, hvitt skal bare ikke dominere. Man kan uansett ikke stille en border uten gjeterprøve på over 90 poeng to forskjellige år.

Javell. Jeg leste at brun var "feil" farge på BC jeg, og at de ikke kunne stilles.

Skrevet
Ja, men du kan ikke stille dem ut, siden fargen ikke er godkjent.

(man kan stille ut en hund selv om den ikke har godkjent farge)

Fra FCI standarden:

Farge:

Alle farger og kombinasjoner, men hvitt skal aldri dominere.

Skrevet

Ok. Har aldri sett det før. :)

Men går det an å stille ut en BC i det hele tatt? Trodde det ikke gikk an for det er ikke noen rasestandar. Det bare er en ren brukshund... :)

Skrevet

Her er rasestandaren som ligger på NKK sin hjemmeside :)

BORDER COLLIE

Nordisk Kennel Union

Dansk Kennel Klub

Hundaræktarfélag Ìslands

Norsk Kennel Klub

Svenska Kennelklubben

Suomen Kennelliitto – Finska Kennelklubben

Norsk Kennel Klub 2

GRUPPE: 1

FCIs RASENR.: 297

Original: 08.09.1988 GB

RASEBESKRIVELSE FOR BORDER COLLIE

Opprinnelsesland/

hjemland:

Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Velproporsjonert, elegante linjer som viser kvalitet. Den skal

være grasiøs og i perfekt balanse. Dette skal kombineres

med tilstrekkelig substans for å gi inntrykk av utholdenhet. All

tendens til grovhet eller spinkelhet uønsket.

Viktige

proporsjoner:

Kroppen litt lengre enn mankehøyden.

Skalle og snuteparti tilnærmet samme lengde.

Adferd/

temperament:

En seig, hardt arbeidende og arbeidsvillig gjeterhund. Våken,

ivrig, lydhør og intelligent. Ikke nervøs eller aggressiv.

Hode:

Skalle: Relativ bred. Ikke fremtredende nakkeknøl.

Stopp: Tydelig markert.

Nesebrusk: Sort; brun hos brune eller sjokoladefargete; skifergrå hos blå

(blue merle) hunder. Velutviklede nesebor.

Snuteparti: Moderat kort og kraftig, avsmalnende mot nesebrusken.

Kjever/tenner: Kraftige kjever og tenner. Jevnt saksebitt. Komplett tannsett.

Kinn: Ikke kraftige eller avrundete.

Øyne: Bredt plassert, ovale, moderat store. Brune, bortsett fra hos

blue merle, hvor ett eller begge, eller deler av ett eller begge

kan være blå. Uttrykket mildt, oppmerksomt og intelligent.

Ører: Middels store, moderat tykke. Bredt ansatt. Bæres stående

eller halvt stående etter sinnsstemningen.

Hals: God lengde, kraftig og muskuløs, lett hvelvet, bredere mot

skuldrene.

Norsk Kennel Klub 3

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Parallelle sett forfra. Kraftig, men ikke grov benstamme.

Skulder: Godt tilbakelagt.

Albue: Godt tilliggende.

Mellomhånd: Lett skråstilt sett fra siden.

Poter: Ovale, tykke tredeputer, sterke og sunde. Hvelvete tær, godt

samlet. Korte og sterke klør.

Kropp: Atletisk helhetsinntrykk. Kroppen litt lengre enn

mankehøyden.

Lend: Dyp og muskuløs.

Kryss: Bredt og muskuløst, fallende elegant mot haleansatsen.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Godt hvelvete ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket.

Hale: Moderat lang, rekker minst til haseleddet. Lavt ansatt, godt

behåret, bæres sabelformet som avslutning av en elegant og

avbalansert hund. Halen kan heves ved stor iver, men aldri

over rygglinjens forlengelse.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme. Parallelle sett bakfra.

Lår: Lange, dype og muskuløse.

Knær: Velvinklet.

Haser: Sterke. Lavt ansatte.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser:

Frie, smidige og utholdende. Potene løftes så lite som mulig.

Den skal bevege seg smygende og med stor hastighet.

Pels:

Hårlag:

To varianter:

• Middels lang pels

• Kort pels

Hos begge varianter skal ytterpels være tett og passe tykk.

Norsk Kennel Klub 4

Underull myk og tett, gir god beskyttelse mot været.

Den middels lange pelsvarianten skal ha så rikelig behåring

at det dannes krage, bukser og faner. Kort og glatt pels på

hodet, ører og forben (unntatt faner), samt hasene.

Farge:

Alle farger og kombinasjoner, men hvitt skal aldri dominere.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder ideal: 53 cm

Tisper: Litt mindre.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 20. oktober 2008

Skrevet

Japp japp! Finnes selvfølgelig brune bc'er! Pene er de også! :)

Buffy kommer faktisk fra et kull med 11 brune valper. Hun har brun mor og brun og hvit far. Vil tro at farens farge (han heter forøvrig Balle.. *fnise*) muligens ikke ville være ønskelig på utstilling for han har ganske mye hvitt, ellers er bc (som det har blitt sagt) godkjent med alle farger.

Bc'er er veldig forskjellige, men jeg synes egentlig at de som stilles ut er ganske like.... Og det er da alltids NOEN på en utstilling, men ikke så veldig mange. Lurer på om det var 5 stk på Hamar i høst, 1 i Bø nå.

Skrevet
Ok. Har aldri sett det før. :)

Men går det an å stille ut en BC i det hele tatt? Trodde det ikke gikk an for det er ikke noen rasestandar. Det bare er en ren brukshund... :)

Jo du kan stille en bc, men du må 90 p for to forskjellige dommere over to forskjellige år... Det er ikke så lett å få til. Mange av de som stiller bc som stilles her i landet er registrerte i andre land. Husker ikke hvor mange norske som stiller, men det er nå i hvert fall to pr i dag.

Skrevet

Jeg har sett en del ulike farger på BC, fascinerende at de kan være så ulike. Det er fryktelig sjelden jeg har sett BC på utstilling, men det er jo alltid stas om man ser en BC med gode resultater på utstilling med tanke på brukskravet (som jeg forøvrig er veldig glad for at rasen har) :whistle:

Skrevet

Syns den ligna litt på en mini-aussie i ansiktet jeg da :whistle: Men søt, ja det var den!

Kommer ikke BC i alle fargene som aussien kan ha, pluss noen til (muligens?)

Skrevet
Syns den ligna litt på en mini-aussie i ansiktet jeg da :whistle: Men søt, ja det var den!

Kommer ikke BC i alle fargene som aussien kan ha, pluss noen til (muligens?)

Joda, BC kommer i flere farger enn aussien.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...