Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg


Guest Vicky

Hva var det som fikk deg til å velge den hunden/rasen?  

28 stemmer

  1. 1.

    • Utsendet
      2
    • Bruks egenskaper
      4
    • Personlige grunner(fortell helst)
      14
    • Tilfeldigheter
      8


Recommended Posts

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den grunnen at de ikke røyter, altså at mange allergikere tåler dem.

Etter å ha besøkt noen som hadde to hunder ble vi helt forelska og fgant ut at rsen ville passe godt til oss, den er pen, den kan brukes til det meste og har en perfekt størrelse.

Puddel var også et alternativ, så vi kunne endt opp med det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var tilfeldig her kan man si. Min mor som kjøpte han til meg til jul. Hun hadde hørt på gnålet mitt om hund å planer jeg hadde osv så hun fant Buster å kjøpte han til meg :( . Å hun kunne ikke ha gjort et bedre valg. Han er akkurat hva jeg ser etter i en hund å litt til. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Så flott å høre!! :( Hera er fantastisk nydelig... en dag når jeg har nok tid skal jeg ha min første dobbermann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle bestemme meg for hund hadde mamma da en cavaliertispe på 4 år.

Det er jeg som har trent henne, jeg har gått på valpekurs med henne osv.

Jeg har alltid vært veldig glad i den rasen og i tillegg til alle de fine bruksegenskapene så elsker jeg utsendet dems. :(

Jeg vurderte veldig mye frem og tilbake en stund. Hver gang jeg fant en ny rase fallt jeg hver gang tilbake på Cavalieren. :wink:

Så Cavalier ble det og glad er jeg for det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi var på jakt etter en hunderase så skulle vi ha en litt liten hund som ikke røytet. Den skulle være sporty og lettlært. Med dvergschnauzerens fine personlighet og utsende så var valget egentilg ganske enkelt, og vi har aldri angret på valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig både tilfeldigheter og personlig grunn...

Tilfeldig fordi den første tispa jeg ble kjent med av rasen (en terv) bodde hos meg en periode på ca 1 år når jeg var student fordi eierene hennes ikke kunne ta seg av henne.

Flere år senere var jeg i et beredskapshjem og kikket på omplasseringshunder da en sort,siklende,stresset og skitten hund med altfor mye pels plutselig grep tak i hånda mi..

Det var min forrige groenendael Tellus som hadde våget seg over gulvet for å si i fra at det var han jeg kikket etter.Han var gulvredd og ikke særlig sosial med fremmede så det var veldig ulikt han fant jeg ut senere.

Loke har jeg sett stått til omplassering ett par ganger tidligere og jeg har siklet villt på stamtavla hans og beskrivelsene av han og hadde en følelse av at dette kunne være en perfekt hund for meg.

Siste gang han sto til omplassering prøvde jeg å overtale noen familiemedlemmer til å ringe på han for jeg var så nysgjerrig på hunden,men de ville ikke :(

Jeg hadde faktisk ringt på han selv hadde ikke Pan vært så skrøpelig mentalt som han var.Han hadde ikke taklet en ung hannhund inn i huset og han kunne også ha preget Loke med nervene sine så jeg lot det være..

Den dagen jeg avlivde Pan måtte jeg rett på jobb senere (det kom brått på)

For å slippe å tenke gikk jeg inn på nettet og av gammel vane var jeg innpå canis.no først og DER sto plutselig Loke til omplassering igjenn! :(

3 timer og mange tlf samtaler med Emte (oppdretter)senere hadde jeg avtalt å hente han i haugesund lørdag kveld. :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt pommer.

Men jeg syns i begynnelsen at de var for små. Men så skaffa jeg meg dalmis og det gikk ikke. Så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en liten hund som førstegangshund.

Så da fallt jeg først for chihuahua og ønsker valp fra tom puss i sverige siden det var de linjene min far sin chi er fra, men etterhver så såg jeg at pommen var den perfekte rasen for meg. Og slik vil det alltid være :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er både utseendet og bruksegenskapene, jeg ville ha en rase jeg kunne gå agility, spor, og lydighet med, og selvfølgelig utstilling. Vi ble tipset om Wheaten, som skal være en morsom hund man kan bruke til det meste, vi møtte et par wheatens før vi bestemte oss for at dette var rasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde problemer med og velge mellom de rasene jeg hadde satt opp for oss. buhund var seff på listen, og jeg fant ut at egentlig va det den rasen som passet oss best, siden jeg ikke har paner om og konkurere i noe eller slike ting. så det blir vel egenskaper, men like mye utsende egentig..sjramerende små hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte det på personlige grunner, jeg.. Har alltid likt Bc, men det er en STOR egenskap jeg misliker som så mange BC'er har- de kryper. Derfor var jeg i utgangspunktet ikke såå interessert i den rasen. Men siden jeg skulle kjøpe unghund/halvvoksen bestemte jeg meg tidlig for å heller se på egenskapene til hver enkelt hund, hvert enkelt individ, istedet for å henge meg opp i rase. Kunne aller helst tenkt meg en belger, men det er så mange belgere som omplasseres pga nervøsitet, og jeg har ikke mulighet til å ha en "problemhund" nå, siden jeg ikke bor i leilighet men på internat.. Schäfer var jeg innom, men det er kjedelig at så mange er redde for de. Og mange, mange andre flotte hunder.. Men så en dag dukket Puma opp; en veldig tøff, VELDIG selvsikker BC som jeg synes minner mer om raser som belger og aussie. Dette i kombinasjon med fantastisk stamtavle, ikke trent på sau, barne- og menneskeglad og med en sånn start i livet at jeg kunne starte på fresh med han- ja da var det gjort. Når jeg neste gang kjøper valp vil dette være mer "gjennomtenkt" når det gjelder rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vell. jeg ville ha en fin begynnerhund som var dyrevennlig og fin familiehund. Dessuten skulle den være lettlært og kunne brukes til alt.

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

hæhæ. morra til lunah er faktisk veldig flink i agility. faren også.

sheepdoggene er faktisk utrolig spretne, selvom det ikke ser sånn ut. se åssen de ser ut under all pelsen: (denne her var stygt klipt da)

coupekaal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldigheter, utseende, bruksegenskaper (eller ikke-bruksegenskaper da) og personlige grunner.

Fant rasen på nettet, og forelsket meg i utseendet. Etter research fant jeg ut at den hadde de egenskapene og gemyttet jeg var ute etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...