Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypiske hundenavn


Pion

Recommended Posts

Simba og andre navn fra Løvenes Konge er ofte brukt på Rodesian har jeg inntrykk av.

Simba, Nala og andre afrikansk-ættede navn er veldig vanlig på de fleste raser som stammer fra Afrika. Ellers har jeg hørt om mange "Benji"'ser hos Basenjien også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

På min rase er det ofte gudenavn, også norrøne navn. Men Odin, Aks, Apollo (maaange), Aron, Balder. På tispene er det ikke så mange norrøne navn, men noen er det jo (også oppdrettere som har egne temaer for hvert kull, eller at kennel-navnet er opphavet til navn nr 2).

Ellers:

Engelsk Setter: Prikken, Toya, Vanja, Tanja, Lady

Elghund: Kato, Rita

(sikkert mange andre navn også, men prøver å ikke nevne de som allerede står i tråden :P )

Alle valper fra vårt oppdrett får pokemon-navn ;)

(leken rase som aldri blir "voksen")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie: Sue,Scott,Moss,Peg

For ikke å snakke om Hemp, Scott, Meg, Lad, Lyn, Nell, Nap, Bess, Jeff, kunne holdt på en stund, men søker man på en bc stamtavle vil må man finne ett eller flere av disse navnene.

Schæfer: Varg, Varga, Bonny, Hero,

Elghunder: Bamse

Flere kommer jeg ikke på i farten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det ofte gudenavn, også norrøne navn. Men Odin, Aks, Apollo (maaange), Aron, Balder. På tispene er det ikke så mange norrøne navn, men noen er det jo (også oppdrettere som har egne temaer for hvert kull, eller at kennel-navnet er opphavet til navn nr 2).

[...]

Alle valper fra vårt oppdrett får pokemon-navn ;)

(leken rase som aldri blir "voksen")

Men hvilken rase er det du har da? :P

Har forresten truffet på flere bullehunder med menneskenavn enn det jeg har hos andre hunder. Mulig det er tilfeldig da, jeg er ikke akkurat veldig bevandret i hundemiljøet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med resten: Jeg har møtt maaaange elghunder som heter Bamse :P

Engelsk setter: Toya, Tinka

Polarhunder: Frost, storm, Bris, Varg, osv...

Labrador: Odin, Chicco, Frøya

Små selskapshunder: Fiffi, Dolly

Basset: SNERT!! (beste navnet ever! Jeg lo så jeg skreik da jeg fkk hilse på Basset'en Snert.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nesten litt flau over å hatt både, Rex, Rocky og Hero i Schæfere.

Sitter å tenker på hvorfor disse er typisk Schæfernavn ?

Vi hadde jo Rex lenge før den tyske serien ble vist på tv, rare greier det der.

Jeg har alltid sagt at Buster passer til strihåret Dachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes mange engelske bulldoger har trauste menneskenavn, som Borghild, Olga, Otto, Einar og slikt.

På berner gjorde jeg faktisk en undersøkelse for ørten år siden, hvor jeg gikk gjennom valperegistreringer for 15 år, og lagde navnestatistikk (det var ikke fritidsproblem, det var et innfall til et skoleprosjekt...).

Jeg husker ikke lenger topp 10 på hvert kjønn, men helt til topps var i hvert fall Bamse og Ronja. Balder, Bonzo, Rico og Chiko (med ørten skrivevarianter) var også høyt oppe, det samme var Sasha (med ørten skrivevarianter), Lady og Beauty.

Jeg lagde også en sak til medlemsbladet, hvor jeg spurte fem som hadde en Bamse og fem som hadde en Ronja om hvorfor. Og ingen visste at det var et så normalt navn.

Jeg intervjuet også noen som hadde mer originale navn på rasen, for eksempel Bølla, Tjukka, Puddingtrynet og noen latinske navn.

Skulle jeg gjort denne undersøkelsen på nytt, for årene som er gått etter dette, vil jeg påstå at vi ser en stor endring. Navnene er mer originale, spekteret er større, føler jeg.

Men, en ser også en drastisk endring i stamtavlenavn vs hverdagsnvn. For ti år siden het berneren på stamtavla det den het til hverdags, i dag er det mer engelske "strofer" eller navnerim - og ikke nødvendigvis noe som ligner en gang til hverdags. Mange oppdrettere bruker alfabetet, og setter et vilkårlig navn hvis ikke eier kommer på noe som passer. Dette gjelder i hvert fall blant de største oppdretterne, som ønsker at hunden skal skille seg ut i katalogen. Det var perioder hvor det var tre Bonzo, to Bamse, en Pluggen og en Klumpen i åpen klasse hannhund, og du gikk i surr. Og hvilken Ronja vant?

Det er sikkert mange som heter Bamse og Ronja til hverdags enda, men jeg synes de er blitt færre.

Jeg liker personlig originale navn, og den dagen jeg treffer en berner som heter X'en kommer jeg til å bli litt smågretten (forutsatt at eier burde visst om min X først, selvfølgelig). En bruker ikke andres navn, særlig ikke på hunder som har markert seg på et eller annet vis. En hund blir ikke penere av å bli kalt opp etter hannhunden som var mestvinnende i 2003, liksom - tvert imot blir den dårligere når den nødvendigvis må sammenlignes med en forhenværende stjerne. Synes jeg, men jeg har aldri forstått de som kaller alle sine hunder for Bonzo, eventuelt med tall etter. Jeg er sær på navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I min slekt var det noen som hadde harehunder og de het Rapp og Kvikk annenhver gang. Jeg tror de ga seg med hund når de var gamle og hundene var Rapp 13 og Kvikk 11..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må vi ikke glemme Marte/Marthe, har en følelse av at alle riesentisper heter det for tiden. "bartemarte"/"martebarte" :rolleyes:
Hihi det hadde jeg glemt - jeg kjenner jo til og med en BarteMarte.

Forøvrig, Leif Juster hadde syv dversgschnauzere etter hverandre, som alle het Tjafs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker personlig originale navn, og den dagen jeg treffer en berner som heter X'en kommer jeg til å bli litt smågretten (forutsatt at eier burde visst om min X først, selvfølgelig). En bruker ikke andres navn, særlig ikke på hunder som har markert seg på et eller annet vis. En hund blir ikke penere av å bli kalt opp etter hannhunden som var mestvinnende i 2003, liksom - tvert imot blir den dårligere når den nødvendigvis må sammenlignes med en forhenværende stjerne. Synes jeg, men jeg har aldri forstått de som kaller alle sine hunder for Bonzo, eventuelt med tall etter. Jeg er sær på navn.

Jeg blir overrasket hvis jeg treffer på en hund som heter Symra noen gang! Jeg synes også at navn er viktige, eller iallefall såpass interessante at jeg vil legge litt arbeid i å finne fram til et som føles helt riktig. Pippin er ikke direkte originalt, men han er siste ledd i en rekke dyr her i huset med navn fra LOTR, uheldigvis fikk vi han etter at filmene kom, disse navnene var mye mindre vanlige og mer interessante før filmene. Symra betyr "vårtegn" på norrønt, og assosieres i tillegg med vårblomster. Symra er født 7 mars, og er min lille vårblomst på mange vis.

Jeg synes det er rart at så mange velger navn som det går tretten av på dusinet, men innser at dette ikke er så viktig for andre. Folk er som baken! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...