Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags hund skal du ha når du blir skikkelig gammel?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Det spørsmålet er jo skikkelig aktuelt for de fleste av dere! :) LITT mer aktuelt for meg, iallefall har jeg vært inne på de tankebanene av og til.

Poenget mitt er at jeg VIL ha hund om tretti år også. Vi kvinner blir gjerne boende alene i alderdommen, og mulighetene for å dyrke hobbyer begrenser seg. Kontakt med andre mennesker blir også mer tungvint, da må man jo bare ha en kompis med hale!

Det kan definitivt ikke være en hund som trekker og drar eller trenger lange turer i skog og fjell. Jeg tror ikke det bør være en hund som krever mye pelsarbeid heller. Det er tungt nok for korsryggen min å stå dobbelt og dusje hund allerede nå.

Hva slags hund skal du ha i din alderdom? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Hvis helsa holder sånn noenlunde så fortsetter jeg som nå..eller enda større kanskje. Mens jeg desperat håper jeg kan klare å lære dem å gå brukbart i bånd :rolleyes: Trekke hjulspark er jo noe.... Over til litt alvor,har sansen for flere av de små også. Border terrier,griffon,mops o.l.herlige store i liten størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det opplagt da, det må jo bli puddel ! Det er jo da man er kul :P

Også kan man si alt man tenker høyt til alle man møter.. og bare betale med 50 øringer i butikken (og miste halvparten på gulvet ) osv :P

Men spøk til side, det hadde jo vært noe å vurdere! Eller så hadde mormoren min det fantastisk med sin Chihuahua. Han forstod alt hun sa til han, (og på gamlehjemmet var hun mer glad for å se han enn oss :) ) Han var foralltid 4 år og oppførte han seg ikke var det bare fordi han var gutt..

Men jeg har fått litt lyst på Cairn terrier etter å ha lest om dem her inne jeg! Men det spørs kanskje hvor aktiv man klarer å være i forhold til hva de krever.. Men forløpig går jeg for det.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok alltid til å ha puddel og om jeg rekker å bli skikkelig gammel med en ok helse så vil jeg nok ha en toy puddel. Pelsstellet er absolutt overkommelig og som den selskapshund rasen er passer den meg nok like perfekt da som nå. Jeg også nysgjerrig på Chinese crested og selvfølgelig Bichon havanais, men det er liksom noe spesielt med puddelen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvor godt helsa holder, og hvor gammel er egentlig skikkelig gammel? Skal man ha hund bør man i det minste komme seg ut å gå hver dag, selv med småhunder. Jeg tror at en ung havanais kanskje blir litt for propell for en skikkelig gammel person. Det gjelder jo egentlig flere av de små rasene. Det at en hund er liten, betyr ikke nødvendigvis at den vil være fornøyd med å tasse frem og tilbake til postkassa, eller en liten runde rundt kvartalet.

Kanskje jeg ville satse på en godt voksen omplasseringshund. Eller kanskje jeg ville prøve meg på en allergivennlig katt i stedet (eller kanskje man har funnet en kur for allergi innen den tid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvordan helsa er. Hvis jeg fortsatt løper mye tur når jeg er gammel, kunne jeg tenke meg whippet eller noe sånt. Dersom jeg ikke har helse til det er jeg litt usikker på hva slags hund som kunne trivdes som kun selskapshund. Kanskje pomme? Kjenner ikke til disse selskapsrasene så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange eldre her har Bichon Frisee og det virker som både hund og eiere koser seg sammen.

Jeg vil IKKE ha den rasen når jeg blir eldre, men kanskje en liten Puddel eller Sheltie hadde vært noe?

Synd det er så mange sykdommer hos Cavalieren, for de virker som noen veldig søte hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Det er jo mange gode alternativer å velge mellom da.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken rase min første hund skal være, så hvordan skal jeg klare å velge "gammel dame"-hund? :)

MEN... hvis jeg konser skikkelig kan jeg kanskje komme med et par aktuelle raser..

Pomeranian

Chinese Crested (Puff hvis jeg enda bor i Tromsø, naken om livet tar meg til varmere strøk)

Pappilon/Phalene - De virker glade, lettstelte og trofaste mot eier.

Løwchen

Hadde jeg ikke vært allergisk mot korthårsraser... fransk bullog, boston terrier, engelsk bulldog.. hehe.. :P

Andre raser er jo Bichon'ene eller småpuddel... men det kommer vel an på hvordan helsa mi utvikler seg, og om jeg/vi klarer pelsstellet. (holdt nesten på å glemme at det er en kar som skal bli gammel sammen med meg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange eldre her har Bichon Frisee og det virker som både hund og eiere koser seg sammen.

Ja, må ha en Bichon Frisee! :) Den skal bare spise rullekake med sironsmak og fyrstekake. Hver tirsdag skal vi til friseeerdamen (som min bestemor kaller det) og krølle håret.. OG farge det litt sånn blålilla. Hun skal hete Gullveig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...