Hvem eier hunden

[MonicaT]

Om man er gift så regnes hunden som felles eie og skal deles, selv om hunden står på en sitt navn.

Så det lønner seg å ta særeie på hunder man ikke vil miste/måtte betale ut.

Kjenner ei som har opplevd dette og dette var gode konkurranser hunder som hun måtte kjøpe ut enda hun stod som eier ....

Det samme vil vel gjelde når man har vært samboer to eller fem år ( husker ikke regel for samboer - når de er lik linje som gifte ? )

[SFX]

Kunne aldri tenke meg å stå sammen med noen på stamtavla. Hadde ikke orket usikkerhet om hvem som skal beholde hunden og krangel om det.. Hundene har bestandig vært mine og mitt ansvar, og det synes jeg er like greit

Nå står jo Blondie på oppdretteren min sitt navn, men der har vi jo en konkret forvertsavtale som er signert av begge, så det blir noe annet

OT, men hvorfor er det forskjell på at du og oppdretter har et samarbeid om hunden, og at du og samboer har et samarbeid om hunden? Det kan jo skje konflikt og krangel mellom deg og oppdretter også.

[Blondiemamma]

OT, men hvorfor er det forskjell på at du og oppdretter har et samarbeid om hunden, og at du og samboer har et samarbeid om hunden? Det kan jo skje konflikt og krangel mellom deg og oppdretter også.

Fordi vår avtale kun dreier seg om avl og valper. Vi har svart på hvitt at hun ikke kan hente hjem Blondie med mindre hun kan bevise at hunden er vannskjøttet eller mishandlet, og Blondie vil bli overført til meg etter 2 valpekull og senest når hun er 5 år.

Hun er selvfølgelig glad i Blondie, men har ikke samme følelsene for henne som en som bor og lever med henne hver dag.

[SFX]

Fordi vår avtale kun dreier seg om avl og valper. Vi har svart på hvitt at hun ikke kan hente hjem Blondie med mindre hun kan bevise at hunden er vannskjøttet eller mishandlet, og Blondie vil bli overført til meg etter 2 valpekull og senest når hun er 5 år.

Hun er selvfølgelig glad i Blondie, men har ikke samme følelsene for henne som en som bor og lever med henne hver dag.

Svakheten i kontrakten er jo at du er avhengig av at hun faktisk overfører hunden til deg - NKK forlanger eiers signatur for å foreta eierskifte.

Men, sånn er jo enhver fórvertavtale, og jeg er bare litt kverulerende OT. I mitt hode er et samarbeid med en oppdretter en er fõrvert for mer komplisert og utfordrende enn med en samboer. Men det kommer jo an på samboeren og forholdet også... Dæven om sambo skulle ha noe å si om valg av partner til X'en, da hadde jeg falt om!

[potifa]

Er en gift eller samboere i ett betraktelig antall år og B gir A en hund i gave, altså betaler kjøpssummen men A står reg som eier, så vil A ta med seg hunden hvis A og B skiller lag.

Ting som gis som gaver vil ikke måtte brytes opp eller deles med mindre det er spesielle avtaler.

[ToneC]

Utgangspunktet i norsk rett er avtalen mellom partene. Så om du har en avtale med mannen om hvem som tar hunden ved et eventuelt samlivsbrudd så er det denne som gjelder. At dette kan bli vanskelig å bevise uten noe skriftlig er en annen sak.

Her har jeg avtale om at hundene er mine, og skulle det skje noe er det jeg som ender opp med dem. Nå er jo ikke han noe interessert i hund, og det er jeg som er registrert som eier på begge to, så det er lite sannsynlig at han ville gjort krav på de. Jeg har heller ikke noe krav på hans sinnsyke høytalere om vi skulle slå opp

[Troh]

Hehe, nei vær s krass du vil. Jeg har lite peil på dette, heldigvis får man vel si.

Men strengt tatt er jo dette noe alle burde tenke på når de skaffer seg hund da. Sammen med noen. Å få det rett fra begynnelsen.

Heldigvis hadde jeg en mann som ikke gadd sloss om dette. Og nå er det heller ikke tvil hvem som eier dyrene her i huset. Så....

Kunne ikke vært mer enig med deg Det er så utrolig viktig at man løser dette på forhånd! Glad det løste seg for dere

[JailyTina]

Denne problemstillinga var noe av det første jeg og sambo'n avtalte. Jeg ville ikke havne i den situasjonen at jeg risikerte å miste hunden min når vi gikk fra hverandre. Vi har en underskrevet avtale om at den som står som eier får hunden. Med Jaily er det ikke noe problem sidne jeg har betalt og skrevet under kontrakt selv og jeg står som eier, men med Mikey hadde det vært en reel problemstilling om vi hadde splitta mens han levde.

Må si at jeg syns det generelt sett er en god trygghet å ha en underskrevet samboeravtale. Blir en enig om eierskap over dyr, ting o.l. mens en fortsatt er venner blir det kanskje mindre krangling hvis en går på en smell. (Mitt håp hvertfall )

[Jane]

Der har endelig vi med "Ikke så hundegale" samboere en fordel, om han hadde betalt for hundene så ville han ikke hatt dem uansett

[Kristiin]

B eier hunden, men skal også betale halvparten av kjøps-summen.

[thomas84]

B eier hunden, men skal også betale halvparten av kjøps-summen.

Hvorfor må B betale noe som helst? Hunden er som en gave å regne når A ikke har vist noen interesse for å være eier.

[Pan]

Dette kan være en meget komplisert sak.

Det finnes tilfeller der A har betalt en gjenstand OG hatt denne registrert på seg selv, men B har stukket av med gjenstanden etter et brudd, med rettens velsignelse!

Dette er rett og slett fordi kjøpssum er en ting, den daglige omsorg, betaling av utgifter med gjenstanden osv er helt andre ting.

En fasit finnes ikke, og ryker man i tottene på hverandre om en slik sak må man regne med å havne i retten.

[Troh]

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så

[Kutta-kio]

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så

Jeg vil vel tro at den som har navnet sitt i kontrakten og i stamtavla er den som vil være den rettmessige eier av hunden. At noen andre har betalt må jo være en annen problemstilling. Så spørsmålet her vil jo være om B må tilbakebetale noe til A. Og det vil kanskje for meg være en helt annen sak.........

[Troh]

Jeg tok noen telefoner i dag jeg, bl.a til en venn som har studert avtaleloven, og han var helt sikker på at kontrakt og stamtavle var veldig viktige, men at forholdet til hunden, og hvem som egner seg best til å ta vare på den i de fleste saker vil være tellende. Han presiserte også at hvis hunden er av meget høy verdi, vil reglene bli totalt endret, og i så tilfelle ville forhold ha mindre å si!

[borderen]

Moren min har betalt for begge hundene mine, men de står i mitt navn og jeg mener at jeg er den rettmessige eier. Amira var jo gave, så hun er jo min...

[Troh]

Moren min har betalt for begge hundene mine, men de står i mitt navn og jeg mener at jeg er den rettmessige eier. Amira var jo gave, så hun er jo min...

og nå lever de smmen med deg, og du er flokken hennes. Da ville mest sansynlig ikke forliksrådet gitt hundene til moren din. Det blir jo som å rive dem vekk fra flokken sin det da. Så selv om hun har betalt, så er du familien til hundene. Du er den som hundene har det bra hos, og det er en utrolig viktig faktor i slike konflikter!

[ToneC]

Dette kan være en meget komplisert sak.

Det finnes tilfeller der A har betalt en gjenstand OG hatt denne registrert på seg selv, men B har stukket av med gjenstanden etter et brudd, med rettens velsignelse!

Dette er rett og slett fordi kjøpssum er en ting, den daglige omsorg, betaling av utgifter med gjenstanden osv er helt andre ting.

En fasit finnes ikke, og ryker man i tottene på hverandre om en slik sak må man regne med å havne i retten.

Jepp... Så det lønner seg med klare avtaler!

gah... dette er siste gang jeg sier dette her xD Det er overhodet INGEN(!) lover eller hjemler som sier at eier B må betale halvparten av hundens verdi hvis ikke dette er bestemt av forliksrådet! Ellers vil jeg minne om at dette blir behandlet etter avtaleloven, og at det er MANGE faktorer som spiller en rolle. Av den grunn kan jeg også forstå det Pan forteller, for hvis B har et slikt forhold til hunden at forliksrådet finner det uforsvarlig at hunden skal være hos A i steden for B, vil dette ofte bli avgjørelsen. Så det så

Jeg har streket under noe her, og jeg lurer på om du har noen somhelst hjemmel for at det er forliksrådet som bestemmer dette....

Hjemmel for at man eventuelt skulle betalt halvparten av kjøpesummen til hunden for å beholde den følger av alminnelige berikelsesprinsipper i samboerforhold. Dersom man kjøper sofa er det logisk at den ene tar med seg sofaen, samt at denne da betaler ut den andre av sofaen. Man fordeler tingene likt 50/50 om man har hatt felleseie, sant...

[thomas84]

Jepp... Så det lønner seg med klare avtaler!

Jeg har streket under noe her, og jeg lurer på om du har noen somhelst hjemmel for at det er forliksrådet som bestemmer dette....

Hjemmel for at man eventuelt skulle betalt halvparten av kjøpesummen til hunden for å beholde den følger av alminnelige berikelsesprinsipper i samboerforhold. Dersom man kjøper sofa er det logisk at den ene tar med seg sofaen, samt at denne da betaler ut den andre av sofaen. Man fordeler tingene likt 50/50 om man har hatt felleseie, sant...

Hjemmel som følger av berikelsesprinsipper? Kan du utdype det? Med felleseie (brukes ift ekteskap) mener du bare at man har eid ting sammen?

[Baby]

Jeg står som eier på hunden til mamma som pappa har betalt, hvem ville vunnet i en evt rettsak da?