Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er Grand danois?


Poter

Recommended Posts

Skrevet

har fått svar, fikk ikke noe eksakt svar på høyde, men Charlie var av den tyske typen (somregel ikke over 90cm):)

Vanja er ei veldig stor kraftig tispe;)

de avlet etter den gamle typen=)

Skrevet
Denne var gammel, eier sa så :)

Det ble nevnt her tidligere noe om gemyttforskjeller ut i fra farger, kan du/dere si mer om det?

GD kommer i 3/5 farger, alt etter hvordan man ser på det. Gul/tigret, blå, sort/harlekin. Innen harlekin er det tre varianter som er godkjent; Harlekin (dalmatinerfarget) hvit bunn med ujevne sorte flekker, helst ikke mye sort på bena og rundt halsen, Mantel (boston terrier tegninger) stort bliss og bred krave er ønskelig og Platten (tenk JRT) helhvit med få, store sorte tegninger nær hode og halerot.

Det sies at gul er roligst, blå litt livligere, sort ennå litt livligere og harlekin har temperament/driv. Det stemmer slettes ikke bestandig, men noe er det nok i det. Det man må huske på er at med høyere driv har det også lettere for å komme de negative aspektene som vokting, jakt, frykt/aggresjon, sep.angst og det man ellers ser på som negativt hos en hund. Det betyr ikke at harlekins er dårligere hunder fordi det sies de har høyere driv, det er bare noe å tenke på når man velger farge/linjer.

Om jeg ikke husker heeelt feil så mener jeg å huske at denne var rundt 12år faktisk! (det var i Bjerkvik, var det ikke?) Flott dame:)

Så herlig da, 12 år er jo nesten uhørt. Heldige eiere og dere som fikk hilse på!

Skrevet
GD kommer i 3/5 farger, alt etter hvordan man ser på det. Gul/tigret, blå, sort/harlekin. Innen harlekin er det tre varianter som er godkjent; Harlekin (dalmatinerfarget) hvit bunn med ujevne sorte flekker, helst ikke mye sort på bena og rundt halsen, Mantel (boston terrier tegninger) stort bliss og bred krave er ønskelig og Platten (tenk JRT) helhvit med få, store sorte tegninger nær hode og halerot.

Det sies at gul er roligst, blå litt livligere, sort ennå litt livligere og harlekin har temperament/driv. Det stemmer slettes ikke bestandig, men noe er det nok i det. Det man må huske på er at med høyere driv har det også lettere for å komme de negative aspektene som vokting, jakt, frykt/aggresjon, sep.angst og det man ellers ser på som negativt hos en hund. Det betyr ikke at harlekins er dårligere hunder fordi det sies de har høyere driv, det er bare noe å tenke på når man velger farge/linjer.

Så herlig da, 12 år er jo nesten uhørt. Heldige eiere og dere som fikk hilse på!

Interessant det der med fargene. Vet du noe om hvorfor det blir slik?

Ja, det var ekstra spesielt å få hilse på den gamle tispen. Det var noe ekstra med henne som gjorde inntrykk.

Skrevet

mange som sier det ikke har med selve fargen å gjøre, men heller linjene innen fargen;) det kan nok høres ganske rimelig ut for min del :rolleyes:

jeg får jo blå, så får se hvor livlig den blir :)

Skrevet
Interessant det der med fargene. Vet du noe om hvorfor det blir slik?

Ja, det var ekstra spesielt å få hilse på den gamle tispen. Det var noe ekstra med henne som gjorde inntrykk.

mange som sier det ikke har med selve fargen å gjøre, men heller linjene innen fargen;) det kan nok høres ganske rimelig ut for min del :rolleyes:

jeg får jo blå, så får se hvor livlig den blir :)

Temperamentet har vel litt med rasen fargen kom fra da GD ble grunnlagt, og som armanac sier, linjene innen fargen. Men selv om gul/tigret er den fargen det finnes mest av, er det alltid harlekin som trekkes fram som fargen med "spirit" så jeg tror nok at noe av drivet henger sammen med fargegenet rett og slett.

Skrevet

Innen GD-avlen holdes enkelte av fargene atskilt, det er nok derfor det kan ha blitt tendenser til forskjeller mellom de ulike fargen når det gjelder gemytt.

Skrevet
Innen GD-avlen holdes enkelte av fargene atskilt, det er nok derfor det kan ha blitt tendenser til forskjeller mellom de ulike fargen når det gjelder gemytt.

Det varierer fra land til land, det. I Sverige har det vært veldig fram og tilbake ang avl på tvers av fargen. I "mitt" kull kom to gule, til tross for at foreldrene er fargeavlet sort/harlekin i 5 generasjoner. Men i den 6 er det en gul hann, og han slår fortsatt igjennom. I Norge og Danmark har man ikke vaklet slik, fargeavlen har vært mest mulig ren. En konsekvens av dette er at nesten alle sorte og blå i Skandinavia er fra samme avlsbase, så spes svenskene importerer svarte og blå hunder fra USA og Canada for å få inn helt nytt blod. Polske, tyske og tjekkiske hannhunder har også blitt importert i lengre tid. Det er ikke interessant å hente hunder for langt sør i Europa, da de er veldig molosserpreget (veldig kraftige hoder og bakparter, ofte med for smale bryst i forhold og mye løs hud) og det er ikke ønsket i Nord Europa/Amerika. Russland har fine hunder, men de er vanskelige å overtale til å selge ut av landet.

Skrevet

min valp er i fra Sverige=) der har de brukt svart hannhund på tispa=) skulle egentlig ha en blå en (men den hadde aldri parra før og kom aldri til saken:P) de driver oppdrett både av svart og blå:lol:

Skrevet
Man skal være forsiktig med protein, ja, helst ikke over 25 %. Valpis får ca 5 dl RC Giant (Junior) til frokost, og 500g V&H valpefôr til kvelds som basis, men varierer mye med annet rått snadder. Jeg er sponset med ett års forbruk av RC, kun derfor hun får tørrfôr. Når avtalen går ut vil hun bli 100% råfôret som Gubben.

V&H består stort sett av proteiner og fett - hvordan er det å bruke et så energi og proteinrikt fôr til GD?

Det varierer fra land til land, det. I Sverige har det vært veldig fram og tilbake ang avl på tvers av fargen. I "mitt" kull kom to gule, til tross for at foreldrene er fargeavlet sort/harlekin i 5 generasjoner. Men i den 6 er det en gul hann, og han slår fortsatt igjennom. ...

Det er ikke interessant å hente hunder for langt sør i Europa, da de er veldig molosserpreget (veldig kraftige hoder og bakparter, ofte med for smale bryst i forhold og mye løs hud) og det er ikke ønsket i Nord Europa/Amerika.

Artig! Hvilke kennel er din fra? Ville gjerne sett bilder av kullet.

Hvordan ser molosserpregede GD ut, har du bilder?

Skrevet
min valp er i fra Sverige=) der har de brukt svart hannhund på tispa=) skulle egentlig ha en blå en (men den hadde aldri parra før og kom aldri til saken:P) de driver oppdrett både av svart og blå:ahappy:

Blå er jo "utvannet" sort, så det er helt normalt å parre disse to fargene.

V&H består stort sett av proteiner og fett - hvordan er det å bruke et så energi og proteinrikt fôr til GD?

V&H består da av ca 60 % vann.. I valpefôret er det 14% protein og 16 % fett, så det er perfekt for GD. Det er de andre vaiantene også, i tillegg har du fordelen med at mengden/volumet fôr reduseres, og det er mindre fare for magedreining siden magesekken ikke blir så full, og råfôr flytter seg fortere fra magesekk til tarm.

Artig! Hvilke kennel er din fra? Ville gjerne sett bilder av kullet.

Sjekk Valpis-tråden i Din Hund Forumet.

Hvordan ser molosserpregede GD ut, har du bilder?

Har ikke egne bilder, men søk på GD og Spania og Italia, så dukker det vel opp noe. (har ikke linkene lenger, pc har vært syk..)

Skrevet
her sto det jo litt spennende :rolleyes: gått å få noen gode råd :whistle: blei jo ei lita tispe på meg :blink: så har jeg skjønt at de skal ikke ha fôr med for mye proteiner, for da vil de vokse for fort...

Det er en utbredt misoppfatning at "for mye proteiner" fører til at hunder "vokser for fort". Men det er faktisk kun én ting som kan styre hundens vekst, og det er hundens egne gener og hormoner. Hundens vekst begynner når genene har bestemt det, og de vokser til de nærmer seg slutten på puberteten. Genene har på forhånd bestemt hvor høy hunden skal bli, og du kan ikke gjøre hunden høyere eller få den til å vokse fortere ved å pøse på med proteiner. For å få til noe sånt, må du faktisk tilsette veksthormoner.

En hund som får optimal næring vil starte høydeveksten når genene bestemmer det, og så vil den vokse jevnt og trutt inntil den kommer til det stadiet i puberteten at genene sier "nå er du høy nok". Om hunden starter høydeveksten tidlig, vil den også komme i puberteten tilsvarende tidlig. Den vil aldri vokse raskere enn genene tillater, med mindre du gir den veksthormoner.

Proteinene er selve byggesteinene til cellene i kroppen, og de trengs for å bygge muskler, sener, indre organer - ja, faktisk hele hunden. Gir man for lite proteiner, så hemmer man faktisk celleveksten. Dette kan føre til at hunden blir mindre enn den skulle blitt.

En hund som får tilstrekkelig med proteiner, vil vokse i tråd med hva genene har forutbestemt. En hund som får for lite proteiner, vil ikke ha tilstrekkelig med byggemateriale til å utvikle kroppen normalt. Det kan føre til at den f.eks. blir lavere, eller tynnere, eller at den får en underutviklet beinsubstans, osv osv. Et eller annet sted i kroppen vil mangelen på proteiner gjøre seg gjeldende, og det er aldri positivt for hunden. Det er omtrent som om du skal bygge et murhus med 10% for få mursteiner. Du klarer nok å bygge huset, men med svakere vegger. Og når det gjelder hunder som får "for mye" proteiner, så bruker de alt de trenger av proteiner til å bygge kroppscellene, og så bruker de resten som energi. Verre er det altså ikke. :) (Dvs, med mindre det dreier seg om hunder som har helseproblemer som gjør at de ikke tåler store mengder proteiner; det er enkelte raser som dessverre er genetisk utsatt fordi man har avlet på hunder med arvelige helseproblemer - jeg vet ikke om GD er en av dem.)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...