Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er Grand danois?


Poter

Recommended Posts

Er det noen som kjenner til rasen og som kan fortelle meg hvordan de er? Hvordan er de å ha løse? Hvordan er de med mennesker og andre hunder/dyr? Spesielle ting å ta hensyn til? Bør slike store hunder kun gå hverdagsfot når den går i bånd for å forebygge rive-eier-over-ende-og-dra-bortover-veien? Andre ting som er verdt å vite om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som kjenner til rasen og som kan fortelle meg hvordan de er? Hvordan er de å ha løse? Hvordan er de med mennesker og andre hunder/dyr? Spesielle ting å ta hensyn til? Bør slike store hunder kun gå hverdagsfot når den går i bånd for å forebygge rive-eier-over-ende-og-dra-bortover-veien? Andre ting som er verdt å vite om rasen?

GD er vel som alle andre hunder generelt, de blir det du lærer dem til.. De aller aller fleste er snille og rolige hunder, både i forhold til mennesker, andre hunder og andre dyr. Det sies at sorte og harlekin har mer temperament, spes hannhundene, de gule skal være de roligste. Valpis er mest løs, og hun går "turfot" langs veier og fritt ellers, har ennå ikke opplevd at hun har stukket. Kan være litt treig med å lyde kommando, men det er et typisk GD trekk, de vurderer om de kan kommandoen, så vurderer de om det lønnes å følge den.. Hverdags-/huslydighet virker de nesten medfødte med, men høyere LP kan du glemme..(du må være sinnsykt tålmodig, ha fantastiske forsterkere og forstå at hunden din vil ALDRI lyde lynkjappt på alle kommandoene) Rallylydighet kan være en mulighet, siden man hele tiden kan forsterke og oppmuntre muntlig, jeg skal iallefall ta et kurs til våren og se hvordan det går. Ellers begynner man sent (tilvenning rundt 2 år, mange venter til de er 2 1/2) med trekk, kløv, agility og annet anstrengende, så man har "ubrukelig" hund i lang tid. Det er mer vanlig at de er "spisevegrere" enn matglade.

Det man må ta hensyn til er at det kan være mange som er redd hunden pga størrelsen, nesten ingen vil hilse på valpis etter at hun ble 18 uker (hverken mennesker eller hunder..), du trenger stor plass i bilen og det er vanskelig å få tak i utstyr som er stort nok/riktig tilpasset. Det er endel som dør helt plutselig mens de sover av blodpropp/hjerteslag, gjerne i 3 års alder. Rundt 5-6 år og drektighet hos tisper er magedreining en stor dødsårsak. Blir de 8 er man kjempeheldig, og over 10 er helt fantastisk. De er kjent for å tygge mye, så ødeleggelsene kan være store! De når opp overalt, stående på bakbena vil en hannhund glatt få tak i ting 3 meter høyt!

De er kjempekosne, og sitter mer enn gjerne i fanget ditt. De knyttes veldig til flokken sin, og bør ikke være enehund om de skal være alene hele arbeidsdager, da vil de kjedetygge... Den beste mentale stimulien for dem er å være med deg overalt, se og lukte nye ting er flott. Mange blir frustrerte over "tenketing" som andre hunder elsker, spesielt før de blir voksne. De er rolige innendørs, og tar mye mindre plass enn hva man tror. De blir fort husrene, men uhell inne er MYE større enn hva man forventer..

Edit: noen kan vokte reviret; det blir mye høy og dyp bjeffing. Andre jakter på katter, selv om husets katt er bestevennen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her sto det jo litt spennende :rolleyes: gått å få noen gode råd :P blei jo ei lita tispe på meg :P så har jeg skjønt at de skal ikke ha fôr med for mye proteiner, for da vil de vokse for fort...

har du noen bra nettsider jeg kan ta en titt på eller bøker jeg kan bestille??

skal besøke oppdrettern min den 23., så får nok svar på mange ting etter det :) heldigvis kan jeg ha med meg hunden min på jobb, så ho slipper å være aleine.

håper det kommer flere GD folk til Doggis :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

armagnac: De fleste store hundefòrmerkene har valpefòr som er tilpasset store raser. F. eks Eukanuba har en som heter Large Breed, og Royal Canin har en som heter Giant. De fleste dyrebutikker har valpefòr til store raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dere andre må bare stille spørsmål dere også! Jeg kan lite om GD, så flere spørsmål som stilles, jo mer lærer jeg :)

Blir de virkelig ikke eldre enn omtren 6 år?? Det er jo skrekkelig! Dette høres kanskje fælt ut, men jeg spør helt naivt og fordi jeg faktisk lurer og mener ikke noe vondt med det: hva skal man med en hund som ikke er ferdig utvokst før den er 3 også er den død 3 år etterpå? Jeg mener... det er da alt for mye arbeid for så liten tid! Eller hva man skal si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

armagnac: De fleste store hundefòrmerkene har valpefòr som er tilpasset store raser. F. eks Eukanuba har en som heter Large Breed, og Royal Canin har en som heter Giant. De fleste dyrebutikker har valpefòr til store raser :)

Man skal være forsiktig med protein, ja, helst ikke over 25 %. Valpis får ca 5 dl RC Giant (Junior) til frokost, og 500g V&H valpefôr til kvelds som basis, men varierer mye med annet rått snadder. Jeg er sponset med ett års forbruk av RC, kun derfor hun får tørrfôr. Når avtalen går ut vil hun bli 100% råfôret som Gubben.

Poter: Håper det er greit at jeg spørr om et par ting?

*Sikler GD'en mye?

*Hvor ca ligger aktivitets nivået til en GD? Trenger den mye aktivitet?

Valpis sikler aldri om det ikke er godis i bildet. Når vi trener og hun må vente på godbit kan det komme en lang streng sikkel på ene sia, ikke mer. Hun kan skumme endel når vi er ute og leker villmann, men da er det bare å finne fram vannflaska, det betyr hun er tørst. Hun slafser no voldsomt når hun drikker, og lar gjerne halvparten renne tilbake i skåla, eller på gulvet ved siden av skåla. Så kommer hun og tørker leppene på meg... har vaskekluter plassert rundtomkring for å kunne tørke av vannet. Med maten/tyggeting er hun "renslig"og fin. Noen GD sikler helt sinnsykt, andre lite som min. Før sa man det hadde med "løse" lepper å gjøre, nå har man erkjent at det er inviduelt.

De regnes som lite krevende når det gjelder aktivitet, men de elsker å løpe rundt å kose seg, og generelt være der du er. Med trening er de med på lange turer, både løpende etter hest, festet i sykkel, foran en sakkovogn eller dagesvis på fjellet. Men ellers "krever" de faktisk minimalt, så lenge de får tygge på noe. Nå anbefaler jeg ikke GD som pynt i stua, men til tross for størrelsen vil jeg påstå at mange småhunder krever mer.

Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Ja, dere andre må bare stille spørsmål dere også! Jeg kan lite om GD, så flere spørsmål som stilles, jo mer lærer jeg :D

Blir de virkelig ikke eldre enn omtren 6 år?? Det er jo skrekkelig! Dette høres kanskje fælt ut, men jeg spør helt naivt og fordi jeg faktisk lurer og mener ikke noe vondt med det: hva skal man med en hund som ikke er ferdig utvokst før den er 3 også er den død 3 år etterpå? Jeg mener... det er da alt for mye arbeid for så liten tid! Eller hva man skal si.

En del av årsaken til lav levealder er at man begynte å avle rasen altfor høy. Da sank levealder drastisk. Den var på rundt 10-11 år tidligere, nå er den 6-8. I linjer der man har avlet på "små" hunder kan de komme opp i 10 år, noen helt til 12. Det spesielle er at man har ikke funnet årsak til hjertedøden som inntreffer så plutselig når de er unge voksne, og dermed er det ikke noe man kan avle vekk. Hjertefeilen oppstår så plutselig, at man oftes ikke evt at hunden er syk før den dør foran nesa på deg.. Trist, men sant. Om man unngår sykdommene som rasen er belastet med, lever de til ca 8 år, da er de gamle...

Hva man skal med en slik hund? Elske den, og bli elsket tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skal med en slik hund? Elske den, og bli elsket tilbake!

Ja, det skjønner jeg :) Det jeg tenkte på er at det må jo være utrolig trist å ha en hund så kort tid! Man legger ned mye arbeid og kjærlighet i en hund som kanskje bare lever halvparten så lenge som andre raser... da må kjærligheten til rasen være ekstra stor, eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :)

På nogle store hunderacer som for eksempel irsk ulvehund, er nogle avlere begyndt at avle på hanhunde der er døde, via frostsæd, så de kender deres helbredsbaggrund og leve alder, netop for at få hunde der er bedre helbredsmæssige og få højere gennemsnitsalder på dem.

Men ved ikke om man er begyndt på det på GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var to GD'er på Hamar som var 11 år som blei stilt ut :shocked: så ut til å være i god stand begge to :shocked::D har hørt at de blir eldre jeg også. min valp har en liten far (i følge kritikk fra utstilling) morra ser heller ikke så stor ut (på de bildene jeg har sett).

leste en eller annen dag, at ved riktig trening og fôring bør en GD nå en alder på hvertfall 8-10 år :rolleyes:

håper min får et langt og lykkelig liv i hvertfall :)

tenkte å høre med oppdretter hva ho fôrer med. men fôrer vel valåen mer enn to ganger om dagen??

og en voksen da?? skal vel ikke ha store mengder pr. måltid, så hvor mange måltide skal man dele opp i?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var to GD'er på Hamar som var 11 år som blei stilt ut :shocked: så ut til å være i god stand begge to :shocked::D har hørt at de blir eldre jeg også. min valp har en liten far (i følge kritikk fra utstilling) morra ser heller ikke så stor ut (på de bildene jeg har sett).

leste en eller annen dag, at ved riktig trening og fôring bør en GD nå en alder på hvertfall 8-10 år :rolleyes:

håper min får et langt og lykkelig liv i hvertfall :)

tenkte å høre med oppdretter hva ho fôrer med. men fôrer vel valåen mer enn to ganger om dagen??

og en voksen da?? skal vel ikke ha store mengder pr. måltid, så hvor mange måltide skal man dele opp i?? :)

Selvsagt finnes det eldre GD enn 8 år, men det er ikke ventet at de blir mye eldre enn 8 år. Unntakene finnes bestandig, og heldig er de som har en gammel GD! Tror rekorden er 14 år og 3 mnd, en gul tispe.

Når du henter valpen din skal den ha 4 måltider dagen, som de fleste andre valper. Valpis havna på 2 og noen ganger 3 siden det var så utrolig varmt i sommer, og hun mistet matlysten totalt. Man kan ikke tvinge valpen til å spise.. Ut i august fikk hun matlyst igjen, og fikk 3 måltider fram til midten av nov, da gikk jeg ned til 2 igjen. Så hun får frokost og kvelds, og innimellom snack midt på dagen. Det anbefales å gi en voksen GD to måltider om dagen, nettopp pga store mengder mat. Om man ønsker det, kan man sikkert gi tre. Bare ett måltid frarådes sterkt!

Edit: kan du spørre oppdretteren din hvor høye foreldrene er? Hann under 85 cm regnes som liten, selv om rasestandaren sier minimumshøyde 80 cm for hanner. Valpis sin mor er 85 cm, faren er 93..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :D

He he tenkte å si at det ikke var akkurat det jeg mente da, men regnet med at folk skjønte det :D men er jo mulig å se på linjer og sånn sikkert, hvilke som har høy levealder og sånn.

Takk for svar Tulip :)

Ja jeg må jo innrømme at det er litt det jeg tenker og, som poter skriver. Ikke på arbeidet kanskje, for det kan være det samme, men mer på hvor utrolig glad man blir i disse skapningene da, og hvor vondt det må være å vite at man er heldig om man får ha dem i 8 år? Det er jo ingen garanti for noen at bare fordi at gjennomsnittet er høyt, kommer din hund og til å leve lenge, men for meg er det iallefall litt betryggene å vite at jeg kan fint ha Casper i 13 år uten at det er uvanlig, og gjerne mer og.

Men igjen, man kan jo ikke regne alt på leveår da, og de årene man får leve sammen med dem er en velsignelse uansett om det er 2, 6 eller 14, og er vel ikke noe man skal tenke så alt for mye på. Selv om jeg nok hadde gjort det med en slik rase, og det er nettopp derfor jeg velger å vente iallefall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med levealder så synes det på meg som at regelen er at de aller, aller fleste som har GD i noen år mister unge hunder før eller senere. Jeg mistet min første GD av hjertestans da hun var 3, og har i etterkant fått høre fra neste alle som har drevet med GD i flere år at joda de har da alle mistet valper eller unghunder. De fleste sier at det er en risk det er verdt å ta fordi de elsker rasen, men jeg for min del synes det er fryktelig tungt å leve med redselen for å miste hunden min før den er 5.

Ellers kan man drive med nesten alt med en GD. Jeg har drevet en del med søk med mine, litt lydighet, agility, kløv, tur osv. greia er vel at det skal innmari mye til å nå TOPPEN med en GD, men om det er mest for moro eller om man ligger på et litt lavere nivå kan den fint brukes. I alle fall om man har litt tålmodighet. :)

edit: Og ja, man bør absolutt være nøye med rutiner og grunleggende lydighet når de er små. Alt av problemer blir minst 10 ganger større pga størrelsen. Lærer du for eksempel ikke GD'n å gå pent i bånd så henger du faktisk etter som et slips når den blir stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Tulip: ja kan høre hvor store de er vettu :rolleyes: er det vanelig å måle dem?? kanskje særlig hanner :)

takk for svar :D godt å få litt info, siden det blir min første hund/GD :D vil jo gjerne ha den i noen år;)

skal sende mail til opppdretter med en gang :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg :) Det jeg tenkte på er at det må jo være utrolig trist å ha en hund så kort tid! Man legger ned mye arbeid og kjærlighet i en hund som kanskje bare lever halvparten så lenge som andre raser... da må kjærligheten til rasen være ekstra stor, eller hva?

Men igjen, man kan jo ikke regne alt på leveår da, og de årene man får leve sammen med dem er en velsignelse uansett om det er 2, 6 eller 14, og er vel ikke noe man skal tenke så alt for mye på. Selv om jeg nok hadde gjort det med en slik rase, og det er nettopp derfor jeg velger å vente iallefall. :D

Det er jo ingen hemmelighet at GD ikke lever lenge, så det er jo et informert valg man tar. Jeg elsker rasen så høyt at jeg er villig til å få hjertet mitt knust om og om igjen i bytte mot å leve med denne rasen. Jeg tenker aldri på at valpis kan være borte i morgen, den tid den sorg er mitt motto.

Angående det med levealder så synes det på meg som at regelen er at de aller, aller fleste som har GD i noen år mister unge hunder før eller senere. Jeg mistet min første GD av hjertestans da hun var 3, og har i etterkant fått høre fra neste alle som har drevet med GD i flere år at joda de har da alle mistet valper eller unghunder. De fleste sier at det er en risk det er verdt å ta fordi de elsker rasen, men jeg for min del synes det er fryktelig tungt å leve med redselen for å miste hunden min før den er 5.

Ellers kan man drive med nesten alt med en GD. Jeg har drevet en del med søk med mine, litt lydighet, agility, kløv, tur osv. greia er vel at det skal innmari mye til å nå TOPPEN med en GD, men om det er mest for moro eller om man ligger på et litt lavere nivå kan den fint brukes. I alle fall om man har litt tålmodighet. :D

edit: Og ja, man bør absolutt være nøye med rutiner og grunleggende lydighet når de er små. Alt av problemer blir minst 10 ganger større pga størrelsen. Lærer du for eksempel ikke GD'n å gå pent i bånd så henger du faktisk etter som et slips når den blir stor.

Hei hei. Valpen din er kjempesøt!

Til Tulip: ja kan høre hvor store de er vettu :rolleyes: er det vanelig å måle dem?? kanskje særlig hanner :D

takk for svar :D godt å få litt info, siden det blir min første hund/GD :) vil jo gjerne ha den i noen år;)

skal sende mail til opppdretter med en gang :D:D

De aller fleste måler høyden på hundene sine, så det skulle være rart om ikke du fikk vite det. (virker som det er litt status å ha høye hunder, dessverre..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo hver sitt valg for hva man velger å leve med. Ingen av oss har jo noen garantier for at vi får ha våre hunder lenge og vi må jo bare nyte den tiden vi har dem. For min del ville det vært for vondt å ha en rase jeg vet har lav levealder, men jeg skjønner jo at dere som har de hundene synes det er mer enn verdt det :)

På en utstilling her en gang stod jeg og holdt en GD mens eieren var inne i ringen med deres andre GD. Ei gaaaammel dame, grå rundt snuten og rolig som en sfinx! Men jeg måtte jo le litt da, der lille jeg (156cm) stod og holdt denne store hunden. Føltes vel mer som om den holdt meg :) Gikk bra, da, jeg mistet ikke den erverdige hunden, for hun flyttet knapt en labb der hun stod. Men ute på tur og sånn, man kan jo ikke akkurat holde igjen en GD om det skulle være noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg ønsker meg GD når jeg får meg stor bil og vil ha en rolig hund. De er jo SÅ vakre! Levealderen skremmer meg litt og, men med tanke på at jeg er på min femte hund, og kun har hatt én hund som har blitt over 8 år, så tjah... Og man er jo klar over det, og ser at den blir gammel før mange andre. Ikke for det, rusler ei rottistispe rundt her som ser ut som hun er 15 år, minst. Hun er bare 8...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei gaaaammel dame, grå rundt snuten og rolig som en sfinx!

Den trenger slett ikke å ha vært så gammel, venninna mi sin gule hann på 3 år er helt hvit i bartene og begynner å bli grå ellers i maska også. En harlekinmann borti høgget er 8 og finnes ikke grå, skulle ikke tro han var mer enn 5 år. Om han ikke blir akutt syk, tror jeg han kommer til å bli skikkelig gammel, han er så sprek til kropps og sinns.

Men ute på tur og sånn, man kan jo ikke akkurat holde igjen en GD om det skulle være noe?

Det kommer vel litt an på trening og om du er obs på ting rundt deg du vet hunden din kan reagere på. Såklart kan de rykke deg overende som alle andre hunder, men vil ikke si det er et stort prob med voksen GD. De er som regel rolige og behersket, det er ingen vits å styrte bort til noe. Blir de opphisset er det heller sånn at de danser i båndet og ber om å få komme dit de vil. Valper er litt mer uberegnelige, men de lærer fort at båndet rekker akkurat så langt, og mamma/pappa blir IKKE blide når man rykker til. De er faktisk veldig førervare, selv om de ikke går og stirrer deg i ansiktet hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den trenger slett ikke å ha vært så gammel, venninna mi sin gule hann på 3 år er helt hvit i bartene og begynner å bli grå ellers i maska også. En harlekinmann borti høgget er 8 og finnes ikke grå, skulle ikke tro han var mer enn 5 år. Om han ikke blir akutt syk, tror jeg han kommer til å bli skikkelig gammel, han er så sprek til kropps og sinns.

Det kommer vel litt an på trening og om du er obs på ting rundt deg du vet hunden din kan reagere på. Såklart kan de rykke deg overende som alle andre hunder, men vil ikke si det er et stort prob med voksen GD. De er som regel rolige og behersket, det er ingen vits å styrte bort til noe. Blir de opphisset er det heller sånn at de danser i båndet og ber om å få komme dit de vil. Valper er litt mer uberegnelige, men de lærer fort at båndet rekker akkurat så langt, og mamma/pappa blir IKKE blide når man rykker til. De er faktisk veldig førervare, selv om de ikke går og stirrer deg i ansiktet hele tiden.

Denne var gammel, eier sa så :)

Høres jo praktisk ut at de ikke drar deg over ende for et godt ord. Det virker som de større rasene ikke helt ser vitsen med å storme bort til ting når man nå først er i bånd :)

Det ble nevnt her tidligere noe om gemyttforskjeller ut i fra farger, kan du/dere si mer om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var gammel, eier sa så :)

Høres jo praktisk ut at de ikke drar deg over ende for et godt ord. Det virker som de større rasene ikke helt ser vitsen med å storme bort til ting når man nå først er i bånd :)

Det ble nevnt her tidligere noe om gemyttforskjeller ut i fra farger, kan du/dere si mer om det?

Om jeg ikke husker heeelt feil så mener jeg å huske at denne var rundt 12år faktisk! (det var i Bjerkvik, var det ikke?) Flott dame:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, var det ikke der? *glemsk*

Jo tror det, jeg var nervøs fordi jeg skulle stille Lyng, så husker jeg det røde gjerdet bak.. jepp, må være det:) Stødig hund virket det som. Ble litt ot dette men..

Det er en gd som pleier å tusle tur i nabolaget her, flekkete sak, om han er korrekt vet jeg ikke. Han ser herlig ut, rolig og stødig hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...