Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er Grand danois?


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som kjenner til rasen og som kan fortelle meg hvordan de er? Hvordan er de å ha løse? Hvordan er de med mennesker og andre hunder/dyr? Spesielle ting å ta hensyn til? Bør slike store hunder kun gå hverdagsfot når den går i bånd for å forebygge rive-eier-over-ende-og-dra-bortover-veien? Andre ting som er verdt å vite om rasen?

Skrevet
Er det noen som kjenner til rasen og som kan fortelle meg hvordan de er? Hvordan er de å ha løse? Hvordan er de med mennesker og andre hunder/dyr? Spesielle ting å ta hensyn til? Bør slike store hunder kun gå hverdagsfot når den går i bånd for å forebygge rive-eier-over-ende-og-dra-bortover-veien? Andre ting som er verdt å vite om rasen?

GD er vel som alle andre hunder generelt, de blir det du lærer dem til.. De aller aller fleste er snille og rolige hunder, både i forhold til mennesker, andre hunder og andre dyr. Det sies at sorte og harlekin har mer temperament, spes hannhundene, de gule skal være de roligste. Valpis er mest løs, og hun går "turfot" langs veier og fritt ellers, har ennå ikke opplevd at hun har stukket. Kan være litt treig med å lyde kommando, men det er et typisk GD trekk, de vurderer om de kan kommandoen, så vurderer de om det lønnes å følge den.. Hverdags-/huslydighet virker de nesten medfødte med, men høyere LP kan du glemme..(du må være sinnsykt tålmodig, ha fantastiske forsterkere og forstå at hunden din vil ALDRI lyde lynkjappt på alle kommandoene) Rallylydighet kan være en mulighet, siden man hele tiden kan forsterke og oppmuntre muntlig, jeg skal iallefall ta et kurs til våren og se hvordan det går. Ellers begynner man sent (tilvenning rundt 2 år, mange venter til de er 2 1/2) med trekk, kløv, agility og annet anstrengende, så man har "ubrukelig" hund i lang tid. Det er mer vanlig at de er "spisevegrere" enn matglade.

Det man må ta hensyn til er at det kan være mange som er redd hunden pga størrelsen, nesten ingen vil hilse på valpis etter at hun ble 18 uker (hverken mennesker eller hunder..), du trenger stor plass i bilen og det er vanskelig å få tak i utstyr som er stort nok/riktig tilpasset. Det er endel som dør helt plutselig mens de sover av blodpropp/hjerteslag, gjerne i 3 års alder. Rundt 5-6 år og drektighet hos tisper er magedreining en stor dødsårsak. Blir de 8 er man kjempeheldig, og over 10 er helt fantastisk. De er kjent for å tygge mye, så ødeleggelsene kan være store! De når opp overalt, stående på bakbena vil en hannhund glatt få tak i ting 3 meter høyt!

De er kjempekosne, og sitter mer enn gjerne i fanget ditt. De knyttes veldig til flokken sin, og bør ikke være enehund om de skal være alene hele arbeidsdager, da vil de kjedetygge... Den beste mentale stimulien for dem er å være med deg overalt, se og lukte nye ting er flott. Mange blir frustrerte over "tenketing" som andre hunder elsker, spesielt før de blir voksne. De er rolige innendørs, og tar mye mindre plass enn hva man tror. De blir fort husrene, men uhell inne er MYE større enn hva man forventer..

Edit: noen kan vokte reviret; det blir mye høy og dyp bjeffing. Andre jakter på katter, selv om husets katt er bestevennen.

Skrevet

her sto det jo litt spennende :rolleyes: gått å få noen gode råd :P blei jo ei lita tispe på meg :P så har jeg skjønt at de skal ikke ha fôr med for mye proteiner, for da vil de vokse for fort...

har du noen bra nettsider jeg kan ta en titt på eller bøker jeg kan bestille??

skal besøke oppdrettern min den 23., så får nok svar på mange ting etter det :) heldigvis kan jeg ha med meg hunden min på jobb, så ho slipper å være aleine.

håper det kommer flere GD folk til Doggis :):D

Skrevet

armagnac: De fleste store hundefòrmerkene har valpefòr som er tilpasset store raser. F. eks Eukanuba har en som heter Large Breed, og Royal Canin har en som heter Giant. De fleste dyrebutikker har valpefòr til store raser :)

Skrevet

Poter: Håper det er greit at jeg spørr om et par ting?

*Sikler GD'en mye?

*Hvor ca ligger aktivitets nivået til en GD? Trenger den mye aktivitet?

Skrevet

Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Skrevet

Ja, dere andre må bare stille spørsmål dere også! Jeg kan lite om GD, så flere spørsmål som stilles, jo mer lærer jeg :)

Blir de virkelig ikke eldre enn omtren 6 år?? Det er jo skrekkelig! Dette høres kanskje fælt ut, men jeg spør helt naivt og fordi jeg faktisk lurer og mener ikke noe vondt med det: hva skal man med en hund som ikke er ferdig utvokst før den er 3 også er den død 3 år etterpå? Jeg mener... det er da alt for mye arbeid for så liten tid! Eller hva man skal si.

Skrevet
Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :)

Skrevet
armagnac: De fleste store hundefòrmerkene har valpefòr som er tilpasset store raser. F. eks Eukanuba har en som heter Large Breed, og Royal Canin har en som heter Giant. De fleste dyrebutikker har valpefòr til store raser :)

Man skal være forsiktig med protein, ja, helst ikke over 25 %. Valpis får ca 5 dl RC Giant (Junior) til frokost, og 500g V&H valpefôr til kvelds som basis, men varierer mye med annet rått snadder. Jeg er sponset med ett års forbruk av RC, kun derfor hun får tørrfôr. Når avtalen går ut vil hun bli 100% råfôret som Gubben.

Poter: Håper det er greit at jeg spørr om et par ting?

*Sikler GD'en mye?

*Hvor ca ligger aktivitets nivået til en GD? Trenger den mye aktivitet?

Valpis sikler aldri om det ikke er godis i bildet. Når vi trener og hun må vente på godbit kan det komme en lang streng sikkel på ene sia, ikke mer. Hun kan skumme endel når vi er ute og leker villmann, men da er det bare å finne fram vannflaska, det betyr hun er tørst. Hun slafser no voldsomt når hun drikker, og lar gjerne halvparten renne tilbake i skåla, eller på gulvet ved siden av skåla. Så kommer hun og tørker leppene på meg... har vaskekluter plassert rundtomkring for å kunne tørke av vannet. Med maten/tyggeting er hun "renslig"og fin. Noen GD sikler helt sinnsykt, andre lite som min. Før sa man det hadde med "løse" lepper å gjøre, nå har man erkjent at det er inviduelt.

De regnes som lite krevende når det gjelder aktivitet, men de elsker å løpe rundt å kose seg, og generelt være der du er. Med trening er de med på lange turer, både løpende etter hest, festet i sykkel, foran en sakkovogn eller dagesvis på fjellet. Men ellers "krever" de faktisk minimalt, så lenge de får tygge på noe. Nå anbefaler jeg ikke GD som pynt i stua, men til tross for størrelsen vil jeg påstå at mange småhunder krever mer.

Det er det med levelalderen som stopper meg, for ellers synes jeg gd er den perfekte rase, utrolig vakker innenpå og utenpå.

Men hvordan er det, hørte av noen som driver med dette at levealderen begynte å bli høyere nå? Er det noe man avler bevisst på, å få hunder som lever lengre? Eller er det lite å gjøre med det? Har det alltid vært slik, at 6 års alderen er en vanlig dødsalder, og 8 er høyt, eller er det noe som har forandret seg?

Håper det er greit at jeg og stiller spørsmål da :)

Ja, dere andre må bare stille spørsmål dere også! Jeg kan lite om GD, så flere spørsmål som stilles, jo mer lærer jeg :D

Blir de virkelig ikke eldre enn omtren 6 år?? Det er jo skrekkelig! Dette høres kanskje fælt ut, men jeg spør helt naivt og fordi jeg faktisk lurer og mener ikke noe vondt med det: hva skal man med en hund som ikke er ferdig utvokst før den er 3 også er den død 3 år etterpå? Jeg mener... det er da alt for mye arbeid for så liten tid! Eller hva man skal si.

En del av årsaken til lav levealder er at man begynte å avle rasen altfor høy. Da sank levealder drastisk. Den var på rundt 10-11 år tidligere, nå er den 6-8. I linjer der man har avlet på "små" hunder kan de komme opp i 10 år, noen helt til 12. Det spesielle er at man har ikke funnet årsak til hjertedøden som inntreffer så plutselig når de er unge voksne, og dermed er det ikke noe man kan avle vekk. Hjertefeilen oppstår så plutselig, at man oftes ikke evt at hunden er syk før den dør foran nesa på deg.. Trist, men sant. Om man unngår sykdommene som rasen er belastet med, lever de til ca 8 år, da er de gamle...

Hva man skal med en slik hund? Elske den, og bli elsket tilbake!

Skrevet
Hva man skal med en slik hund? Elske den, og bli elsket tilbake!

Ja, det skjønner jeg :) Det jeg tenkte på er at det må jo være utrolig trist å ha en hund så kort tid! Man legger ned mye arbeid og kjærlighet i en hund som kanskje bare lever halvparten så lenge som andre raser... da må kjærligheten til rasen være ekstra stor, eller hva?

Skrevet
Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :)

På nogle store hunderacer som for eksempel irsk ulvehund, er nogle avlere begyndt at avle på hanhunde der er døde, via frostsæd, så de kender deres helbredsbaggrund og leve alder, netop for at få hunde der er bedre helbredsmæssige og få højere gennemsnitsalder på dem.

Men ved ikke om man er begyndt på det på GD.

Skrevet

var to GD'er på Hamar som var 11 år som blei stilt ut :shocked: så ut til å være i god stand begge to :shocked::D har hørt at de blir eldre jeg også. min valp har en liten far (i følge kritikk fra utstilling) morra ser heller ikke så stor ut (på de bildene jeg har sett).

leste en eller annen dag, at ved riktig trening og fôring bør en GD nå en alder på hvertfall 8-10 år :rolleyes:

håper min får et langt og lykkelig liv i hvertfall :)

tenkte å høre med oppdretter hva ho fôrer med. men fôrer vel valåen mer enn to ganger om dagen??

og en voksen da?? skal vel ikke ha store mengder pr. måltid, så hvor mange måltide skal man dele opp i?? :)

Skrevet
var to GD'er på Hamar som var 11 år som blei stilt ut :shocked: så ut til å være i god stand begge to :shocked::D har hørt at de blir eldre jeg også. min valp har en liten far (i følge kritikk fra utstilling) morra ser heller ikke så stor ut (på de bildene jeg har sett).

leste en eller annen dag, at ved riktig trening og fôring bør en GD nå en alder på hvertfall 8-10 år :rolleyes:

håper min får et langt og lykkelig liv i hvertfall :)

tenkte å høre med oppdretter hva ho fôrer med. men fôrer vel valåen mer enn to ganger om dagen??

og en voksen da?? skal vel ikke ha store mengder pr. måltid, så hvor mange måltide skal man dele opp i?? :)

Selvsagt finnes det eldre GD enn 8 år, men det er ikke ventet at de blir mye eldre enn 8 år. Unntakene finnes bestandig, og heldig er de som har en gammel GD! Tror rekorden er 14 år og 3 mnd, en gul tispe.

Når du henter valpen din skal den ha 4 måltider dagen, som de fleste andre valper. Valpis havna på 2 og noen ganger 3 siden det var så utrolig varmt i sommer, og hun mistet matlysten totalt. Man kan ikke tvinge valpen til å spise.. Ut i august fikk hun matlyst igjen, og fikk 3 måltider fram til midten av nov, da gikk jeg ned til 2 igjen. Så hun får frokost og kvelds, og innimellom snack midt på dagen. Det anbefales å gi en voksen GD to måltider om dagen, nettopp pga store mengder mat. Om man ønsker det, kan man sikkert gi tre. Bare ett måltid frarådes sterkt!

Edit: kan du spørre oppdretteren din hvor høye foreldrene er? Hann under 85 cm regnes som liten, selv om rasestandaren sier minimumshøyde 80 cm for hanner. Valpis sin mor er 85 cm, faren er 93..

Skrevet
Tipper man avler på dem som har blitt 10 år gamle. Litt tvilsomt :D

He he tenkte å si at det ikke var akkurat det jeg mente da, men regnet med at folk skjønte det :D men er jo mulig å se på linjer og sånn sikkert, hvilke som har høy levealder og sånn.

Takk for svar Tulip :)

Ja jeg må jo innrømme at det er litt det jeg tenker og, som poter skriver. Ikke på arbeidet kanskje, for det kan være det samme, men mer på hvor utrolig glad man blir i disse skapningene da, og hvor vondt det må være å vite at man er heldig om man får ha dem i 8 år? Det er jo ingen garanti for noen at bare fordi at gjennomsnittet er høyt, kommer din hund og til å leve lenge, men for meg er det iallefall litt betryggene å vite at jeg kan fint ha Casper i 13 år uten at det er uvanlig, og gjerne mer og.

Men igjen, man kan jo ikke regne alt på leveår da, og de årene man får leve sammen med dem er en velsignelse uansett om det er 2, 6 eller 14, og er vel ikke noe man skal tenke så alt for mye på. Selv om jeg nok hadde gjort det med en slik rase, og det er nettopp derfor jeg velger å vente iallefall. :)

Skrevet

Angående det med levealder så synes det på meg som at regelen er at de aller, aller fleste som har GD i noen år mister unge hunder før eller senere. Jeg mistet min første GD av hjertestans da hun var 3, og har i etterkant fått høre fra neste alle som har drevet med GD i flere år at joda de har da alle mistet valper eller unghunder. De fleste sier at det er en risk det er verdt å ta fordi de elsker rasen, men jeg for min del synes det er fryktelig tungt å leve med redselen for å miste hunden min før den er 5.

Ellers kan man drive med nesten alt med en GD. Jeg har drevet en del med søk med mine, litt lydighet, agility, kløv, tur osv. greia er vel at det skal innmari mye til å nå TOPPEN med en GD, men om det er mest for moro eller om man ligger på et litt lavere nivå kan den fint brukes. I alle fall om man har litt tålmodighet. :)

edit: Og ja, man bør absolutt være nøye med rutiner og grunleggende lydighet når de er små. Alt av problemer blir minst 10 ganger større pga størrelsen. Lærer du for eksempel ikke GD'n å gå pent i bånd så henger du faktisk etter som et slips når den blir stor.

Skrevet

Til Tulip: ja kan høre hvor store de er vettu :rolleyes: er det vanelig å måle dem?? kanskje særlig hanner :)

takk for svar :D godt å få litt info, siden det blir min første hund/GD :D vil jo gjerne ha den i noen år;)

skal sende mail til opppdretter med en gang :):D

Skrevet
Ja, det skjønner jeg :) Det jeg tenkte på er at det må jo være utrolig trist å ha en hund så kort tid! Man legger ned mye arbeid og kjærlighet i en hund som kanskje bare lever halvparten så lenge som andre raser... da må kjærligheten til rasen være ekstra stor, eller hva?

Men igjen, man kan jo ikke regne alt på leveår da, og de årene man får leve sammen med dem er en velsignelse uansett om det er 2, 6 eller 14, og er vel ikke noe man skal tenke så alt for mye på. Selv om jeg nok hadde gjort det med en slik rase, og det er nettopp derfor jeg velger å vente iallefall. :D

Det er jo ingen hemmelighet at GD ikke lever lenge, så det er jo et informert valg man tar. Jeg elsker rasen så høyt at jeg er villig til å få hjertet mitt knust om og om igjen i bytte mot å leve med denne rasen. Jeg tenker aldri på at valpis kan være borte i morgen, den tid den sorg er mitt motto.

Angående det med levealder så synes det på meg som at regelen er at de aller, aller fleste som har GD i noen år mister unge hunder før eller senere. Jeg mistet min første GD av hjertestans da hun var 3, og har i etterkant fått høre fra neste alle som har drevet med GD i flere år at joda de har da alle mistet valper eller unghunder. De fleste sier at det er en risk det er verdt å ta fordi de elsker rasen, men jeg for min del synes det er fryktelig tungt å leve med redselen for å miste hunden min før den er 5.

Ellers kan man drive med nesten alt med en GD. Jeg har drevet en del med søk med mine, litt lydighet, agility, kløv, tur osv. greia er vel at det skal innmari mye til å nå TOPPEN med en GD, men om det er mest for moro eller om man ligger på et litt lavere nivå kan den fint brukes. I alle fall om man har litt tålmodighet. :D

edit: Og ja, man bør absolutt være nøye med rutiner og grunleggende lydighet når de er små. Alt av problemer blir minst 10 ganger større pga størrelsen. Lærer du for eksempel ikke GD'n å gå pent i bånd så henger du faktisk etter som et slips når den blir stor.

Hei hei. Valpen din er kjempesøt!

Til Tulip: ja kan høre hvor store de er vettu :rolleyes: er det vanelig å måle dem?? kanskje særlig hanner :D

takk for svar :D godt å få litt info, siden det blir min første hund/GD :) vil jo gjerne ha den i noen år;)

skal sende mail til opppdretter med en gang :D:D

De aller fleste måler høyden på hundene sine, så det skulle være rart om ikke du fikk vite det. (virker som det er litt status å ha høye hunder, dessverre..)

Skrevet

Ja, det er jo hver sitt valg for hva man velger å leve med. Ingen av oss har jo noen garantier for at vi får ha våre hunder lenge og vi må jo bare nyte den tiden vi har dem. For min del ville det vært for vondt å ha en rase jeg vet har lav levealder, men jeg skjønner jo at dere som har de hundene synes det er mer enn verdt det :)

På en utstilling her en gang stod jeg og holdt en GD mens eieren var inne i ringen med deres andre GD. Ei gaaaammel dame, grå rundt snuten og rolig som en sfinx! Men jeg måtte jo le litt da, der lille jeg (156cm) stod og holdt denne store hunden. Føltes vel mer som om den holdt meg :) Gikk bra, da, jeg mistet ikke den erverdige hunden, for hun flyttet knapt en labb der hun stod. Men ute på tur og sånn, man kan jo ikke akkurat holde igjen en GD om det skulle være noe?

Skrevet

Åh, jeg ønsker meg GD når jeg får meg stor bil og vil ha en rolig hund. De er jo SÅ vakre! Levealderen skremmer meg litt og, men med tanke på at jeg er på min femte hund, og kun har hatt én hund som har blitt over 8 år, så tjah... Og man er jo klar over det, og ser at den blir gammel før mange andre. Ikke for det, rusler ei rottistispe rundt her som ser ut som hun er 15 år, minst. Hun er bare 8...

Skrevet
Ei gaaaammel dame, grå rundt snuten og rolig som en sfinx!

Den trenger slett ikke å ha vært så gammel, venninna mi sin gule hann på 3 år er helt hvit i bartene og begynner å bli grå ellers i maska også. En harlekinmann borti høgget er 8 og finnes ikke grå, skulle ikke tro han var mer enn 5 år. Om han ikke blir akutt syk, tror jeg han kommer til å bli skikkelig gammel, han er så sprek til kropps og sinns.

Men ute på tur og sånn, man kan jo ikke akkurat holde igjen en GD om det skulle være noe?

Det kommer vel litt an på trening og om du er obs på ting rundt deg du vet hunden din kan reagere på. Såklart kan de rykke deg overende som alle andre hunder, men vil ikke si det er et stort prob med voksen GD. De er som regel rolige og behersket, det er ingen vits å styrte bort til noe. Blir de opphisset er det heller sånn at de danser i båndet og ber om å få komme dit de vil. Valper er litt mer uberegnelige, men de lærer fort at båndet rekker akkurat så langt, og mamma/pappa blir IKKE blide når man rykker til. De er faktisk veldig førervare, selv om de ikke går og stirrer deg i ansiktet hele tiden.

Skrevet
Den trenger slett ikke å ha vært så gammel, venninna mi sin gule hann på 3 år er helt hvit i bartene og begynner å bli grå ellers i maska også. En harlekinmann borti høgget er 8 og finnes ikke grå, skulle ikke tro han var mer enn 5 år. Om han ikke blir akutt syk, tror jeg han kommer til å bli skikkelig gammel, han er så sprek til kropps og sinns.

Det kommer vel litt an på trening og om du er obs på ting rundt deg du vet hunden din kan reagere på. Såklart kan de rykke deg overende som alle andre hunder, men vil ikke si det er et stort prob med voksen GD. De er som regel rolige og behersket, det er ingen vits å styrte bort til noe. Blir de opphisset er det heller sånn at de danser i båndet og ber om å få komme dit de vil. Valper er litt mer uberegnelige, men de lærer fort at båndet rekker akkurat så langt, og mamma/pappa blir IKKE blide når man rykker til. De er faktisk veldig førervare, selv om de ikke går og stirrer deg i ansiktet hele tiden.

Denne var gammel, eier sa så :)

Høres jo praktisk ut at de ikke drar deg over ende for et godt ord. Det virker som de større rasene ikke helt ser vitsen med å storme bort til ting når man nå først er i bånd :)

Det ble nevnt her tidligere noe om gemyttforskjeller ut i fra farger, kan du/dere si mer om det?

Skrevet
Denne var gammel, eier sa så :)

Høres jo praktisk ut at de ikke drar deg over ende for et godt ord. Det virker som de større rasene ikke helt ser vitsen med å storme bort til ting når man nå først er i bånd :)

Det ble nevnt her tidligere noe om gemyttforskjeller ut i fra farger, kan du/dere si mer om det?

Om jeg ikke husker heeelt feil så mener jeg å huske at denne var rundt 12år faktisk! (det var i Bjerkvik, var det ikke?) Flott dame:)

Skrevet
Om jeg ikke husker heeelt feil så mener jeg å huske at denne var rundt 12år faktisk! (det var i Bjerkvik, var det ikke?) Flott dame:)

Jo, var det ikke der? *glemsk*

Skrevet
Jo, var det ikke der? *glemsk*

Jo tror det, jeg var nervøs fordi jeg skulle stille Lyng, så husker jeg det røde gjerdet bak.. jepp, må være det:) Stødig hund virket det som. Ble litt ot dette men..

Det er en gd som pleier å tusle tur i nabolaget her, flekkete sak, om han er korrekt vet jeg ikke. Han ser herlig ut, rolig og stødig hund:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...