Gå til innhold
Hundesonen.no

Nei til mops!


MalinFP

Recommended Posts

Hei! Jeg leste i bladet "Villmarksliv" istad, og ble dritsur! Fagredaktøren i bladet har skrevet en helt side om mops, og det var ikke akkurat noe positivt han skrev. Jeg tror nok jeg blir å sende de en e-post og si hva jeg mener om denne "artikkelen". Håper flere av dere gjør det samme når dere har lest dette. Og selvfølgelig fant jeg ikke dette på nettet, så jeg måtte skrive alt, så unnskyld hvis det er noen skrivefeil.

_________________________________________________

Kilde: Villmarksliv - Skråblikk Dag Kjelsaas

"Nei til mops!

Du har sikkert sett dem, mopsene – disse misfostrene av noen dyr som påstås å ha hundelignende egenskaper. At noe som ser ut som en grisunge bakfra og har et skrukkete tryne fullt av snørr i den andre enden kalles hund, er en stor fornærmelse mot jaktbikkjene våre!

DU SKJØNNER AT NOE er helt feil når du ser folkene som har mops. Like kortbeinte og vomtunge som de

motbydelige bikkjene peser de seg fram på flate fortau for å lufte verdens mest

unyttige dyr. En ekvipasje fjernere fra vår jegerverden kan du knapt finne.

Heldigvis er det ingen av dem som orker å bevege seg i naturlig terreng, der mopsene egentlig hører hjemme. Som reveåte. Der, i umiddelbar nærhet av en illeluktende leilighet, i enden av et rødt femibånd, kjemper ei lita tønne på fire bein for å holde vomma oppe fra bakken. Turen går opptil femti meter bortover fortauet før det presses ut en brun, illeluktende kabel.

Sjekker du nøye, ser du at gørra kommer fra den motsatte enden av det skrukkete trynet med

flerfoldige folder både over og under gapet. Men kikk ikke lenge, for kanskje biter minimonsteret deg i buksebenet, eller pisser på skoen din. Om du skulle være så heldig å unngå dette, bør du for sikkerhets skyld sjekke at du ikke har fått mopsemøkk rillene på nylig innkjøpte vintersko. En mopseeier orker nemlig ikke å bøye seg med hundepose, like lite som bikkja klarer å bevege seg vekk fra asfalten når den driter.

Tro det eller ei, men jeg kjenner faktisk et vakkert, ungt kvinnemenneske som har mops! Hun er til og med glad i siklegrisen sin. Det er til å grøsse av at ei attraktiv jente kan føle grunn til å nusse med en slik snørrutskiller av rang. At det stadig sikles og snørres, skyldes til orientering ganske enkelt at snyteskaftet er klint sammen så bikkja knapt ser ut til verden.

Bikkjerasen ligger da heller ikke høyt i registeret over ettersøkshunder. Øynene er dessuten også

fulle av guffe. Heller ingen overraskelse, for her er jo alt tett.

«Mopsen røyter også en del», står det i en rasebeskrivelse. Bortsett fra at reptilet bør betegnes som misfoster og ikke rase, stemmer dette veldig bra. Du ser nærmest de ekle, små hårene røsse hver gang mopsen nyser. Blandet med en snørrføyke legger hårskya seg i sofaer og på fang der verdens styggeste dyr blir løftet opp. For de feite, kortbeinte smådjevlene klarer ikke å flytte det overvektige, ekle legemet sjøl.

Får du først et slikt ufyselig dyr på fanget, kjenner du også lukta. Det er nemlig sopp og verk i alle foldene i trynet, nærmest som et kjennetegn på rasen.

Biter gjør de også. Ikke rart forresten, jeg skjønner godt at en kan bli sur på alt og alle når en er skapt mops. Den gangen mopsen så dagens lys – antagelig da en mer normal kinesisk hund trynte så kraftig at nesegrevet forskjøv seg halvveis inn i

hjernekassa – burde selvsagt monsteret og resultatet etter én eller annen sleivparing vært kastrert.

Likevel skal altså én eller annen kineser, som sikkert var ganske skeiv i trynet sjøl, ha tatt vare på vraket, og det tragiske har skjedd at noen har klart å holde liv i avkommene.

Når mine egne jaktbikkjer legger inn de dypeste bjeffelydene, knurrer, viser tenner og gjør seg klar til å ta en mops, kikker jeg en annen vei, inderlig forbannet på at noen har slike dyr. Takk og pris at mine hunder har evnen til å skjønne at sånne skapninger må ha sneket seg med ved en feiltagelse da Noah sjøsatte arken. Derfor sier jeg aldri nei når de tar en mops."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Makan til useriøs og vemmelig artikkel!

Rett og slett uprofft!

Jeg ville garantert skrevet noen ord til dem dersom jeg hadde Mops.Jeg liker Mopsen godt og synes de er søte,men kan se humoren i enkelte uttalelser om rasen på generell basis.Likevel synes jeg at denne artikkelen var grov og jeg ble rett og slett irritert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....bare jeg som beit meg merke i at dette var skrevet i "SKRÅBLIKK" delen av bladet? Altså at det er indikert at dette er et skråblikk?

La fint merke til det, men syns han bommer totalt, fordi det virker ikke humoristisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at folk tror de blir tatt seriøst av å skrive en slik artikkel. Jeg elsker ikke jaktbikkjer, men kan ikke ytre min mening på hvilken som helst måte om jeg forventer at folk skal respektere mine meninger. Har man en seriøs stilling i et magasin synes jeg man bør klare å holde seg på et visst professjonelt nivå - hvorfor bruke tiden på å rakke ned på raser som i utgangspunktet ikke har noen betydning for dem som ikke er interessert i annet enn jakt? Hvorfor ikke bruke tiden på å peke på sider ved "sine egne" raser, liksom?

Jeg siterer en bekjent av meg; "jakthunder har jo ikke hjerne - de bare jakter og følger de hardbarka innstinktene sine". Det var vedkommendes mening - totalt ubegrunnet og lite vesentlig i et mopseblad, ikke sant. Alle har meninger om ulike raser, men ikke alle skriver en utrolig barnslig artikkel av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Og mine jakthunder er også guder - de kan jo sile ut hvilke misfosterhunder som ikke burde få leve på denne jord - en egenskap alle hunder burde hatt. :rolleyes: Hey, tenk så grusomt det hadde vært hvis bikkja mi IKKE reagerte med avsky mot en mops, da. Da hadde bikkja vært helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj det var kvalmt skrevet, orket ikke lese alt en gang.

Hva er poenget liksom - tydeligvis tøffe seg og slenge dritt til andre :D

Raseeksteriør osv kan man jo ta opp på en litt mer seriøs måte...

Mopsen er jo også en hund, tipper de hadde blitt kjempeglad i mopsen sin om de hadde hatt en selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ordentlige hunder, ifølge ham, er hunder som halser og hyler etter hver bidige levende skapning som befinner seg i nærheten. Ei ordentlig bikkje trenger ikke være ei jaktbikkje. Han har helt glemt at menneskene har i minst like lange tider brukt hunder til jakt som til selskap. En god selskapshund skal ikke (ifølge meg) ha drifter som kan sette dem under en annen kategori enn selskapshund.

Noen som er enige/uenige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :P

Du sa vel omtrent det jeg tenkte tror jeg :P:D

Noen får skrive tilbake da ;-)

"Nei til jaktbikkjer" ... Tror fint jeg kunne formulert et slikt brev.

så skriv i vei, og send til han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var fryktelig useriøst skrevet!! Selv er jeg ikke fan av mopsen men hallo? kunne ikke tenkt meg å skrive noe så nedverdigende om en hunderase fordet? For å så publisere det i et jaktblad? Dette er jo et blad jeg trodde var ganske seriøst..... Herregud så uproft å gjøre noe likt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mopsene er aldeles bedårende :D

Men selv om de "ser ut som griser bakfra og har et skrukkete tryne" Vil ikke det være grunn nok å kalle dem dårlige hunder.

Hehe :P Var litt dum som lot meg provosere med det første, men hever meg over det nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...