Gå til innhold
Hundesonen.no

Nei til mops!


MalinFP

Recommended Posts

Hei! Jeg leste i bladet "Villmarksliv" istad, og ble dritsur! Fagredaktøren i bladet har skrevet en helt side om mops, og det var ikke akkurat noe positivt han skrev. Jeg tror nok jeg blir å sende de en e-post og si hva jeg mener om denne "artikkelen". Håper flere av dere gjør det samme når dere har lest dette. Og selvfølgelig fant jeg ikke dette på nettet, så jeg måtte skrive alt, så unnskyld hvis det er noen skrivefeil.

_________________________________________________

Kilde: Villmarksliv - Skråblikk Dag Kjelsaas

"Nei til mops!

Du har sikkert sett dem, mopsene – disse misfostrene av noen dyr som påstås å ha hundelignende egenskaper. At noe som ser ut som en grisunge bakfra og har et skrukkete tryne fullt av snørr i den andre enden kalles hund, er en stor fornærmelse mot jaktbikkjene våre!

DU SKJØNNER AT NOE er helt feil når du ser folkene som har mops. Like kortbeinte og vomtunge som de

motbydelige bikkjene peser de seg fram på flate fortau for å lufte verdens mest

unyttige dyr. En ekvipasje fjernere fra vår jegerverden kan du knapt finne.

Heldigvis er det ingen av dem som orker å bevege seg i naturlig terreng, der mopsene egentlig hører hjemme. Som reveåte. Der, i umiddelbar nærhet av en illeluktende leilighet, i enden av et rødt femibånd, kjemper ei lita tønne på fire bein for å holde vomma oppe fra bakken. Turen går opptil femti meter bortover fortauet før det presses ut en brun, illeluktende kabel.

Sjekker du nøye, ser du at gørra kommer fra den motsatte enden av det skrukkete trynet med

flerfoldige folder både over og under gapet. Men kikk ikke lenge, for kanskje biter minimonsteret deg i buksebenet, eller pisser på skoen din. Om du skulle være så heldig å unngå dette, bør du for sikkerhets skyld sjekke at du ikke har fått mopsemøkk rillene på nylig innkjøpte vintersko. En mopseeier orker nemlig ikke å bøye seg med hundepose, like lite som bikkja klarer å bevege seg vekk fra asfalten når den driter.

Tro det eller ei, men jeg kjenner faktisk et vakkert, ungt kvinnemenneske som har mops! Hun er til og med glad i siklegrisen sin. Det er til å grøsse av at ei attraktiv jente kan føle grunn til å nusse med en slik snørrutskiller av rang. At det stadig sikles og snørres, skyldes til orientering ganske enkelt at snyteskaftet er klint sammen så bikkja knapt ser ut til verden.

Bikkjerasen ligger da heller ikke høyt i registeret over ettersøkshunder. Øynene er dessuten også

fulle av guffe. Heller ingen overraskelse, for her er jo alt tett.

«Mopsen røyter også en del», står det i en rasebeskrivelse. Bortsett fra at reptilet bør betegnes som misfoster og ikke rase, stemmer dette veldig bra. Du ser nærmest de ekle, små hårene røsse hver gang mopsen nyser. Blandet med en snørrføyke legger hårskya seg i sofaer og på fang der verdens styggeste dyr blir løftet opp. For de feite, kortbeinte smådjevlene klarer ikke å flytte det overvektige, ekle legemet sjøl.

Får du først et slikt ufyselig dyr på fanget, kjenner du også lukta. Det er nemlig sopp og verk i alle foldene i trynet, nærmest som et kjennetegn på rasen.

Biter gjør de også. Ikke rart forresten, jeg skjønner godt at en kan bli sur på alt og alle når en er skapt mops. Den gangen mopsen så dagens lys – antagelig da en mer normal kinesisk hund trynte så kraftig at nesegrevet forskjøv seg halvveis inn i

hjernekassa – burde selvsagt monsteret og resultatet etter én eller annen sleivparing vært kastrert.

Likevel skal altså én eller annen kineser, som sikkert var ganske skeiv i trynet sjøl, ha tatt vare på vraket, og det tragiske har skjedd at noen har klart å holde liv i avkommene.

Når mine egne jaktbikkjer legger inn de dypeste bjeffelydene, knurrer, viser tenner og gjør seg klar til å ta en mops, kikker jeg en annen vei, inderlig forbannet på at noen har slike dyr. Takk og pris at mine hunder har evnen til å skjønne at sånne skapninger må ha sneket seg med ved en feiltagelse da Noah sjøsatte arken. Derfor sier jeg aldri nei når de tar en mops."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Makan til useriøs og vemmelig artikkel!

Rett og slett uprofft!

Jeg ville garantert skrevet noen ord til dem dersom jeg hadde Mops.Jeg liker Mopsen godt og synes de er søte,men kan se humoren i enkelte uttalelser om rasen på generell basis.Likevel synes jeg at denne artikkelen var grov og jeg ble rett og slett irritert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....bare jeg som beit meg merke i at dette var skrevet i "SKRÅBLIKK" delen av bladet? Altså at det er indikert at dette er et skråblikk?

La fint merke til det, men syns han bommer totalt, fordi det virker ikke humoristisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at folk tror de blir tatt seriøst av å skrive en slik artikkel. Jeg elsker ikke jaktbikkjer, men kan ikke ytre min mening på hvilken som helst måte om jeg forventer at folk skal respektere mine meninger. Har man en seriøs stilling i et magasin synes jeg man bør klare å holde seg på et visst professjonelt nivå - hvorfor bruke tiden på å rakke ned på raser som i utgangspunktet ikke har noen betydning for dem som ikke er interessert i annet enn jakt? Hvorfor ikke bruke tiden på å peke på sider ved "sine egne" raser, liksom?

Jeg siterer en bekjent av meg; "jakthunder har jo ikke hjerne - de bare jakter og følger de hardbarka innstinktene sine". Det var vedkommendes mening - totalt ubegrunnet og lite vesentlig i et mopseblad, ikke sant. Alle har meninger om ulike raser, men ikke alle skriver en utrolig barnslig artikkel av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Og mine jakthunder er også guder - de kan jo sile ut hvilke misfosterhunder som ikke burde få leve på denne jord - en egenskap alle hunder burde hatt. :rolleyes: Hey, tenk så grusomt det hadde vært hvis bikkja mi IKKE reagerte med avsky mot en mops, da. Da hadde bikkja vært helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj det var kvalmt skrevet, orket ikke lese alt en gang.

Hva er poenget liksom - tydeligvis tøffe seg og slenge dritt til andre :D

Raseeksteriør osv kan man jo ta opp på en litt mer seriøs måte...

Mopsen er jo også en hund, tipper de hadde blitt kjempeglad i mopsen sin om de hadde hatt en selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ordentlige hunder, ifølge ham, er hunder som halser og hyler etter hver bidige levende skapning som befinner seg i nærheten. Ei ordentlig bikkje trenger ikke være ei jaktbikkje. Han har helt glemt at menneskene har i minst like lange tider brukt hunder til jakt som til selskap. En god selskapshund skal ikke (ifølge meg) ha drifter som kan sette dem under en annen kategori enn selskapshund.

Noen som er enige/uenige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :P

Du sa vel omtrent det jeg tenkte tror jeg :P:D

Noen får skrive tilbake da ;-)

"Nei til jaktbikkjer" ... Tror fint jeg kunne formulert et slikt brev.

så skriv i vei, og send til han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var fryktelig useriøst skrevet!! Selv er jeg ikke fan av mopsen men hallo? kunne ikke tenkt meg å skrive noe så nedverdigende om en hunderase fordet? For å så publisere det i et jaktblad? Dette er jo et blad jeg trodde var ganske seriøst..... Herregud så uproft å gjøre noe likt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mopsene er aldeles bedårende :D

Men selv om de "ser ut som griser bakfra og har et skrukkete tryne" Vil ikke det være grunn nok å kalle dem dårlige hunder.

Hehe :P Var litt dum som lot meg provosere med det første, men hever meg over det nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...