Gå til innhold
Hundesonen.no

Nei til mops!


MalinFP

Recommended Posts

Hei! Jeg leste i bladet "Villmarksliv" istad, og ble dritsur! Fagredaktøren i bladet har skrevet en helt side om mops, og det var ikke akkurat noe positivt han skrev. Jeg tror nok jeg blir å sende de en e-post og si hva jeg mener om denne "artikkelen". Håper flere av dere gjør det samme når dere har lest dette. Og selvfølgelig fant jeg ikke dette på nettet, så jeg måtte skrive alt, så unnskyld hvis det er noen skrivefeil.

_________________________________________________

Kilde: Villmarksliv - Skråblikk Dag Kjelsaas

"Nei til mops!

Du har sikkert sett dem, mopsene – disse misfostrene av noen dyr som påstås å ha hundelignende egenskaper. At noe som ser ut som en grisunge bakfra og har et skrukkete tryne fullt av snørr i den andre enden kalles hund, er en stor fornærmelse mot jaktbikkjene våre!

DU SKJØNNER AT NOE er helt feil når du ser folkene som har mops. Like kortbeinte og vomtunge som de

motbydelige bikkjene peser de seg fram på flate fortau for å lufte verdens mest

unyttige dyr. En ekvipasje fjernere fra vår jegerverden kan du knapt finne.

Heldigvis er det ingen av dem som orker å bevege seg i naturlig terreng, der mopsene egentlig hører hjemme. Som reveåte. Der, i umiddelbar nærhet av en illeluktende leilighet, i enden av et rødt femibånd, kjemper ei lita tønne på fire bein for å holde vomma oppe fra bakken. Turen går opptil femti meter bortover fortauet før det presses ut en brun, illeluktende kabel.

Sjekker du nøye, ser du at gørra kommer fra den motsatte enden av det skrukkete trynet med

flerfoldige folder både over og under gapet. Men kikk ikke lenge, for kanskje biter minimonsteret deg i buksebenet, eller pisser på skoen din. Om du skulle være så heldig å unngå dette, bør du for sikkerhets skyld sjekke at du ikke har fått mopsemøkk rillene på nylig innkjøpte vintersko. En mopseeier orker nemlig ikke å bøye seg med hundepose, like lite som bikkja klarer å bevege seg vekk fra asfalten når den driter.

Tro det eller ei, men jeg kjenner faktisk et vakkert, ungt kvinnemenneske som har mops! Hun er til og med glad i siklegrisen sin. Det er til å grøsse av at ei attraktiv jente kan føle grunn til å nusse med en slik snørrutskiller av rang. At det stadig sikles og snørres, skyldes til orientering ganske enkelt at snyteskaftet er klint sammen så bikkja knapt ser ut til verden.

Bikkjerasen ligger da heller ikke høyt i registeret over ettersøkshunder. Øynene er dessuten også

fulle av guffe. Heller ingen overraskelse, for her er jo alt tett.

«Mopsen røyter også en del», står det i en rasebeskrivelse. Bortsett fra at reptilet bør betegnes som misfoster og ikke rase, stemmer dette veldig bra. Du ser nærmest de ekle, små hårene røsse hver gang mopsen nyser. Blandet med en snørrføyke legger hårskya seg i sofaer og på fang der verdens styggeste dyr blir løftet opp. For de feite, kortbeinte smådjevlene klarer ikke å flytte det overvektige, ekle legemet sjøl.

Får du først et slikt ufyselig dyr på fanget, kjenner du også lukta. Det er nemlig sopp og verk i alle foldene i trynet, nærmest som et kjennetegn på rasen.

Biter gjør de også. Ikke rart forresten, jeg skjønner godt at en kan bli sur på alt og alle når en er skapt mops. Den gangen mopsen så dagens lys – antagelig da en mer normal kinesisk hund trynte så kraftig at nesegrevet forskjøv seg halvveis inn i

hjernekassa – burde selvsagt monsteret og resultatet etter én eller annen sleivparing vært kastrert.

Likevel skal altså én eller annen kineser, som sikkert var ganske skeiv i trynet sjøl, ha tatt vare på vraket, og det tragiske har skjedd at noen har klart å holde liv i avkommene.

Når mine egne jaktbikkjer legger inn de dypeste bjeffelydene, knurrer, viser tenner og gjør seg klar til å ta en mops, kikker jeg en annen vei, inderlig forbannet på at noen har slike dyr. Takk og pris at mine hunder har evnen til å skjønne at sånne skapninger må ha sneket seg med ved en feiltagelse da Noah sjøsatte arken. Derfor sier jeg aldri nei når de tar en mops."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Makan til useriøs og vemmelig artikkel!

Rett og slett uprofft!

Jeg ville garantert skrevet noen ord til dem dersom jeg hadde Mops.Jeg liker Mopsen godt og synes de er søte,men kan se humoren i enkelte uttalelser om rasen på generell basis.Likevel synes jeg at denne artikkelen var grov og jeg ble rett og slett irritert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....bare jeg som beit meg merke i at dette var skrevet i "SKRÅBLIKK" delen av bladet? Altså at det er indikert at dette er et skråblikk?

La fint merke til det, men syns han bommer totalt, fordi det virker ikke humoristisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at folk tror de blir tatt seriøst av å skrive en slik artikkel. Jeg elsker ikke jaktbikkjer, men kan ikke ytre min mening på hvilken som helst måte om jeg forventer at folk skal respektere mine meninger. Har man en seriøs stilling i et magasin synes jeg man bør klare å holde seg på et visst professjonelt nivå - hvorfor bruke tiden på å rakke ned på raser som i utgangspunktet ikke har noen betydning for dem som ikke er interessert i annet enn jakt? Hvorfor ikke bruke tiden på å peke på sider ved "sine egne" raser, liksom?

Jeg siterer en bekjent av meg; "jakthunder har jo ikke hjerne - de bare jakter og følger de hardbarka innstinktene sine". Det var vedkommendes mening - totalt ubegrunnet og lite vesentlig i et mopseblad, ikke sant. Alle har meninger om ulike raser, men ikke alle skriver en utrolig barnslig artikkel av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vanskelig å være morsom på mopsens vegne, med rynker, grynting og oppførsel. Men han drar det jo så langt, mops burde utryddes, de fortjener ikke å kalles hunder og blabla. Da er det ikke morsomt lenger.

Syns jeg da, uansett om det er skråblikk eller ei. Fremstår som så veldig ovenfra og ned, "jeg er en gud med jakthund", liksom.

Og mine jakthunder er også guder - de kan jo sile ut hvilke misfosterhunder som ikke burde få leve på denne jord - en egenskap alle hunder burde hatt. :rolleyes: Hey, tenk så grusomt det hadde vært hvis bikkja mi IKKE reagerte med avsky mot en mops, da. Da hadde bikkja vært helt ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj det var kvalmt skrevet, orket ikke lese alt en gang.

Hva er poenget liksom - tydeligvis tøffe seg og slenge dritt til andre :D

Raseeksteriør osv kan man jo ta opp på en litt mer seriøs måte...

Mopsen er jo også en hund, tipper de hadde blitt kjempeglad i mopsen sin om de hadde hatt en selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ordentlige hunder, ifølge ham, er hunder som halser og hyler etter hver bidige levende skapning som befinner seg i nærheten. Ei ordentlig bikkje trenger ikke være ei jaktbikkje. Han har helt glemt at menneskene har i minst like lange tider brukt hunder til jakt som til selskap. En god selskapshund skal ikke (ifølge meg) ha drifter som kan sette dem under en annen kategori enn selskapshund.

Noen som er enige/uenige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke den "tonen" de pleier å ha i den spalten der, hvis jeg ikke er helt på jordet? Type ta et eller annet og dra det helt ut, enten det oppfattes som morsomt eller ei.

Hadde ikke giddet å la meg provosere, småflirte egentlig litt da jeg leste den, men så har jeg jo verken mops eller humor :P

Du sa vel omtrent det jeg tenkte tror jeg :P:D

Noen får skrive tilbake da ;-)

"Nei til jaktbikkjer" ... Tror fint jeg kunne formulert et slikt brev.

så skriv i vei, og send til han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var fryktelig useriøst skrevet!! Selv er jeg ikke fan av mopsen men hallo? kunne ikke tenkt meg å skrive noe så nedverdigende om en hunderase fordet? For å så publisere det i et jaktblad? Dette er jo et blad jeg trodde var ganske seriøst..... Herregud så uproft å gjøre noe likt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mopsene er aldeles bedårende :D

Men selv om de "ser ut som griser bakfra og har et skrukkete tryne" Vil ikke det være grunn nok å kalle dem dårlige hunder.

Hehe :P Var litt dum som lot meg provosere med det første, men hever meg over det nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...