Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingene Nàste og Dikkal


civga
 Share

Recommended Posts

Oi, har jeg virkelig glemt å presantere blandingshundene mine Nàste og Dikkal.?

Når var det virkelig på tide.

Dikkal

Dikkal er en 4 år gammel blandingstispe, blir 5 år i september.

Hun har litt border collie i seg, for bestefaren hennes var ekte border collie, han ble brukt til å gjete rein.

Hun er en herlig familiehund, rolig og menneskekjær. Elsker å bli dullet med barna som kommer å hilse på

henne. Trener sånn smått agility med henne, men siden hun er den myke og slappe typen så egner hun seg

ikke så godt til det. Lydighet trener vi med, men det er bare sånn for moroskyld.

Hun trenes mest på spor og søk. Elsker å søke frem mennesker, og er kjempe flink i spor!

I sommer 2006 fikk Dikkal 7 valper, en var desverre dødfødt.. Det var livlige valper!

Det var kort fortalt om henne, hvis det er noe du lurer på så er det bare å skrive :P

Her kommer bilder av Dikkal:

_MG_2064.jpg

Hun er en hund med mange tanker

_MG_2575.jpg

_MG_2582.jpg

Her er bilde av mor og sønn

_MG_2746.jpg

Her er datteren til Dikkal, hun er mest lik sin mamma, alle andre ser ut som pappaen.

_MG_2777.jpg

Mor og datter i lek

_MG_2957.jpg

Lille fotomoddelen min det :ahappy:

_MG_3396.jpg

_MG_4579.jpg

Hun er Selveste pinne elskeren!

_MG_4580.jpg

_MG_4589.jpg

_MG_4602.jpg

Gojenta mi

_MG_4616.jpg

_MG_4640.jpg

Sånn er det hver gang vi er i stranda :P

_MG_4912.jpg

_MG_4956.jpg

_MG_4959.jpg

_MG_4992.jpg

_MG_5908.jpg

_MG_6348.jpg

_MG_6502.jpg

_MG_6994.jpg

_MG_7034.jpg

_MG_7041.jpg

_MG_7053.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nàste

Nàste er en 9 år gammel blandingshund, moren hennes er ekte går elghund og faren er blanding

av schäfer og Border Collie. Hun ser jo mest ut som en mini elghund som jeg ser det.

Nàste er et samisk navn, det betyr på norsk stjerne. Dette navnet fikk hun pga at hun har en liten hvit flekk bak hodet. :ahappy:

Ja, hun er en sta og gammel dame, det er i hvertfall helt sikkert! Hun er ikke noe særlig glad

i å bli kost med barn, foretrekker en voksen hand. Nàste kan sånn helt plutselig få lekeanfall,

spretter opp og begynner og leke og dra i bukseleggene. Men nå i det siste året har blitt lite

sånne anfall. Nå foretrekker hun for det meste å ligge ved peisen og kose seg.

Oi, har visst glemt det viktigste av alt, det hun virkelig elsker. Det er å bære på steiner,

jo større jo bedre.

Her kommer bilder av Nàste:

_MG_2928.jpg

_MG_2926.jpg

_MG_2967.jpg

_MG_2965.jpg

_MG_2989.jpg

_MG_2998.jpg

_MG_3170.jpg

_MG_3178.jpg

_MG_3183.jpg

_MG_3185.jpg

_MG_3255.jpg

_MG_3259.jpg

_MG_3380.jpg

_MG_3389.jpg

_MG_3967.jpg

_MG_4555.jpg

_MG_4558.jpg

_MG_4705.jpg

_MG_4733.jpg

_MG_4873.jpg

_MG_6102.jpg

IMG_7441.jpg

IMG_7453.jpg

IMG_8117.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er samiske navn;) Hvordan gjettet du det?:P

Nàster betyr stjerne på norsk, hun fikk det navnet fordi hun har en liten hvit flekk bak hodet.

Dikkal er også et samisk navn, er ikke helt sikker på hva det betyr. Men hun ble oppkalt etter bestefars beste reingjeterhund, fordi hun lignet på den, og oppførselen var lik :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen !

Jeg vet ikke hvem faren er, bare mora.. Men det er hvertfall sikkert at hun er en skikkelig mix! :lol: Det var et uønsket kull. Vi bestemte oss for at vi skulle ha Dikkal den dagen hun ble født, resten av valpene ble avlivet da de ble 2 uker gamle. Men jeg er kjempe glad for å ha henne, hun er bare helt herlig! ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Okei, nå er det en god stund siden det er blitt oppdatert her :P Hundene trives i det kalde som er her -36 grader,

litt for kaldt kasnkje? ;O Og Dikkal er for tiden skikkelig avrøytet, men begynner å komme pels nå igjen!

Skjønner ikke helt hvorfor hun måtte begynne å røyte i den kaldeste perioden.. :s

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :P

Og her kommer litt bilder :D

IMG_0166.jpg

Her er bilde av kloen Dikkal mistet

IMG_0129.jpg

IMG_0137.jpg

IMG_0147.jpg

IMG_0150.jpg

IMG_0152.jpg

IMG_0156.jpg

IMG_0158.jpg

IMG_0159.jpg

IMG_8690.jpg

IMG_8700.jpg

IMG_8714.jpg

IMG_8717.jpg

Her var hun på det styggeste stadiet :P Nå er det kommet mye mer pels tilbake :P (heldighvis)

IMG_9904.jpg

Sånn ser hun ut nå :P

IMG_8723.jpg

IMG_9906.jpg

IMG_9973-1.jpg

IMG_9976-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fredag skjedde det noe som ikke så noe særlig godt ut. Etter en lang morgentur med alle tre hundene som hadde vært ute og herjet sammen. Da vi kom inn så jeg noe som dinglet på framfoten til Dikkal, det var ulvekloen (er ikke sikker om det er det den blir kalt). Da jeg skulle se på foten så bare datt kloen plutselig av, og det var ikke bare en bit av kloa, men hele! :P Dikkal viste ikke noe tegn til at det var vondt.. Det var litt merkelig, får det så kjempe vondt ut..

Siden Dikkal hadde "skadet" foten så fikk hun være så heldig å få resten av melkeringen min. Hehe, noen ganger er det lov til å være litt bortskjemt :rolleyes:

Samtidig fikk Nàste og Kenzo kose seg med kjøttbein fra butikken, og de koste seg kjempe godt med beinan :P Noe som Dikkal ikke er særlig glad i, det eneste beinet hun vil ha er fra rein eller elg .. Så ja, hun er litt fisefin der :D

IMG_0152.jpg

Jeg låner dette bildet om det er greitt, må bevise på jobb at det er noe som heter melkering og rømmekolle! *savne*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...