Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund og jakt


Klementin

Recommended Posts

Når man jakter med fuglehund så krever dette noen ting:

1. At hunden jakter riktig i vinden

2.Tar stand på fugl ( hunden kjenner lukta av rypa og tar stand på dette ). Derfor er det vitkig at hunden jakter riktig i vinden slik at den har sjans til å lukte fuglen og ikke bare løper de opp.

3. Har nok jaktlyst til å jakte time etter time selv om den ikke finner fugl

Disse tingene ligger instiktene til fuglehunden. Er vanskelig å lære inn hos en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er den fra noe jaktlinjer/trent til jakt?

For å svare for klementin; Nei, hennes hund er ikke fra jaktlinjer (for de linjene eksisterer nok ikke). Portugiseren har aldri vært brukt i fuglejakt, kun som apportør (og som kaninjeger). Så vidt meg bekjent finnes det ingen som avler på portiser med fuglejaktegenskaper heller.

Sjansen for å lykkes med apportering er nok større enn fuglejakt, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man jakter med fuglehund så krever dette noen ting:

1. At hunden jakter riktig i vinden

2.Tar stand på fugl ( hunden kjenner lukta av rypa og tar stand på dette ). Derfor er det vitkig at hunden jakter riktig i vinden slik at den har sjans til å lukte fuglen og ikke bare løper de opp.

3. Har nok jaktlyst til å jakte time etter time selv om den ikke finner fugl

Disse tingene ligger instiktene til fuglehunden. Er vanskelig å lære inn hos en hund.

Hmm? Det er da visselig ikke bare stående fuglehunder som kan brukes på fuglejakt! :closedeyes: Det finnes jo støtende fuglehunder også, og jeg vil tro at en portis heller kan bli brukt som det, enn som en stående. Å ta stand på jaktbare dyr/fugler er det meget få hunder som gjør, dersom de ikke er stående fuglehunder, derimot finnes det en drøss andre hunder som brukes på helt andre måter. ;)

Til TS:

Hvilke dyr/fugler er hunden opptatt av? Hva gjør hunden siden du mener den har jaktinstinkt? Kan dere videreutvikle hundens måte å jakte på til noe brukbart?

Hvis å jakte er noe som mer eller mindre blir trent inn hos hunden, så kan man sikkert ikke regne med at hunden holder like lenge, eller er like giret og engasjert, som en hund som har instinktene i behold. Men å jakte litt med hunden bør vel likevel gå an..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det å "ta stand på fugl" si egentlig? Er det det fuglehunder gjør når de oppdager en fugl, og når flere av dem løfter den ene forlabben og "stirrer" på dyret?

Det gjør nemlig My :icon_confused:

Ehmm. Å ta stand betyr at hunde stiller seg sånn som du beskriver. På noen fugletyper/arter(?) f.eks. rype, fungerer det med at fuglen trykker. Da trykker den seg ned i bakken for å gjemme seg. Hunden står da slik til føreren kommer, og hunden springer mot fuglen, da flyr den opp (og blir skutt, hvis man er heldig). :)

(Dårlig å forklare? Næsj :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmm. Å ta stand betyr at hunde stiller seg sånn som du beskriver. På noen fugletyper/arter(?) f.eks. rype, fungerer det med at fuglen trykker. Da trykker den seg ned i bakken for å gjemme seg. Hunden står da slik til føreren kommer, og hunden springer mot fuglen, da flyr den opp (og blir skutt, hvis man er heldig). :icon_confused:

(Dårlig å forklare? Næsj :))

Interessant å lese! :yes:

Har jo sett fuglehunder som tar stand på bilder, men har aldri vært sikker på om det er "det de gjør" på bildene - så når jeg begynte å legge merke til samme atferden på min gjeterhund(!) ble jeg nysgjerrig. Og når jeg leste denne tråden husket jeg på å spørre også :P

Vet om noen aussier som blir brukt som "jakthunder" på elg - men det går vel mer på å spore opp elgen og hjelpe jegeren å finne dyret han skal skyte.

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese! :yes:

Har jo sett fuglehunder som tar stand på bilder, men har aldri vært sikker på om det er "det de gjør" på bildene - så når jeg begynte å legge merke til samme atferden på min gjeterhund(!) ble jeg nysgjerrig. Og når jeg leste denne tråden husket jeg på å spørre også :P

Vet om noen aussier som blir brukt som "jakthunder" på elg - men det går vel mer på å spore opp elgen og hjelpe jegeren å finne dyret han skal skyte.

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

De går helst mot vinden, da kjenner de lukten med vinden :) Overværssøk? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor og litt rundering med min hund, og når hun ikke går spor men bruker nesa si for å "finne frem" til gjenstander, figuranter osv. så kaller man det overværssøk - siden de ikke går etter spor på bakken, men bruker vinden osv. for å finne frem til det de skal søke opp. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor og litt rundering med min hund, og når hun ikke går spor men bruker nesa si for å "finne frem" til gjenstander, figuranter osv. så kaller man det overværssøk - siden de ikke går etter spor på bakken, men bruker vinden osv. for å finne frem til det de skal søke opp. :)

Åja :icon_confused:

Ja, det er det fuglehunder gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

Det vanlige på stående fugliser er at de skal finne fugl ved hjelp av overværssøk ja - det er ikke ønskelig med hunder med lav nese, de skal ta stand på jaktbar fugl og på kommando reise fuglen. På ny kommando skal de raskt sette seg (noen bruker sikkert dekk eller stå også, mest vanlig er sitt) slik at jegeren får skyte. Deretter skal de lete etter gjenliggere og apportere skutt fugl på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuglehunden søker på overværsøk og når den finner fuglen vil en stående fuglehund stille seg inn slik at den forteller jegeren hvor fuglen ligger. Ved hjelp av hale, kropp og nese holder fuglen "stand". Den bruker kroppen til å vise jegeren hvor fuglen ligger i terrenget og har som oppgave å opptre akkurat truende nok til at fuglen blir, men ikke så mye at den flyr. Når jegeren kommer opp til hunden og ved hjelp av hunden fått en anelse om ca hvor i terrenget fuglen ligger skal fuglen reises. Her kan jegeren velge å reise fuglen selv eller å gi hunden reisnings ordre (vanligst med det siste), da hunder løser ut av standen og raser mot fuglen for å få den i lufta så jegeren kan prøve å treffe.

En støtende fuglehund (f eks springer) jobber i grunn ganske likt, men den holder seg mye nærmere jegeren (30-40m maks ut= skuddhold) og jager opp fuglen direkte. Her ser jegeren på hunden før den reiser fuglen at fuglen er funnet.

Apporterende hunder henter viltet etter at det er det er felt. I storbritannia hender det ofte at man har støtende eller stående fuglehunder for å finne fuglen, og så brukes de apporterende hundene til å hente inn viltet (late rikmenn i storbritannia?:icon_confused:)

Tror det vil bli vanskelig å få en portis til å bli en jaktkamerat av kaliberet til en setter, men den vil nok kunne fungere kort som apporterende hund iallefall, og kanskje støtende? men det vet jeg ikke, kommer ann på hvordan de har vært avlet tidere. Det med stand er ett innstinkt som er avlet frem:)

Vet ikke om dette var gode forklaringer på noe, men håper det hjalp noen litt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor man ser så mange andre raser ta stand på fugler og andre dyr. Emma gjør det av og til, og hun er jo en papillon/yorkshire terrier blanding (ikke mye jakthund er i gården *ler*) mens My gjør det nesten hver gang hun ser en fugl. Ser hun en fugl i lufta stopper hun opp uten å løfte foten, og følger fugelen med øynene til den forsvinner ut av syne...

Fugler på nært hold skal jages da, spesielt duer og måser. :) Kråker er litt ekle for de kan bli sure nemlig og jage tilbake! :P

My har vel en grei unnskyldning, hun er jo gjeterhund og er veldig opptatt av å "få alt med seg" og "holde kontrollen" på ting. Hun er veldig observant, også tror jeg hun har en god posjon jaktlyst/byttedrift for hun er veldig opptatt av ting som rører på seg. Tror fugler er "midt i blinken" for henne der siden de rører såppass raskt på seg, og har så fin størrelse. De vekker iallefall mye innstinkter i henne, det er helt sikkert..

Emma har en god del "jagelyst" i seg, er jo terrier må vite. Men jeg er faktisk usikker på hva Emma hadde gjort om hun hadde fått sjangsen til å "fullføre" en jakt... Hun har prøvd å spise en kattunge en gang så :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor man ser så mange andre raser ta stand på fugler og andre dyr. Emma gjør det av og til, og hun er jo en papillon/yorkshire terrier blanding (ikke mye jakthund er i gården *ler*) mens My gjør det nesten hver gang hun ser en fugl. Ser hun en fugl i lufta stopper hun opp uten å løfte foten, og følger fugelen med øynene til den forsvinner ut av syne...

Hundene dine tar nok en slags "stand" i form av at de stopper opp ved interresante ting. Føtter ol komemr av seg selv. Men jeg tviler på at standen er lik som på en fuglehund, at hunden i samme grad forteller hvor byttet er. Men på den andre siden, standen er jo ett resultat av selektiv avl på ett instinkt. kanskje dine har dette i seg enda? hunder har jo mye av villdyret i seg fortsatt, selv om de kanskje ikke ligner så mye på dem. Fra naturens side blir vel stand brukt for å fortelle resten av jaktflokken at "her er det mat!", så kommer resten av følget for å hjelpe til:) Så er nok derfor mange hunder fortsatt stopper opp, de har det bare i seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standinstinkten är i utgångspunkten samma beteende som vallhundens "eye", ett smygbeteende som vilda hundar och vargar har på repertoaren. Alla hundar har något av det och många hundar "vallar" även om de inte är vallhundar. Det är bara det att man hos vissa raser har selekterat på just det här sättet att jaga. Det som är unikt med de stående fågelhundarna är väl att de tar stånd på vittring, inte på syn. De flesta andra hundar visar nog mest smygbeteenden på synintryck.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm? Det er da visselig ikke bare stående fuglehunder som kan brukes på fuglejakt! :closedeyes: Det finnes jo støtende fuglehunder også, og jeg vil tro at en portis heller kan bli brukt som det, enn som en stående. Å ta stand på jaktbare dyr/fugler er det meget få hunder som gjør, dersom de ikke er stående fuglehunder, derimot finnes det en drøss andre hunder som brukes på helt andre måter. :icon_confused:

Det er helt sant, og flere som har beskrevet det her inne.

Siden typen ville ha gordon setter så forholdt jeg meg til å fortelle hva en setter gjør.

Som Fanny sier, en stående fuglehund tar stand på vittring ( lukten ) og ikke ved synet. Rypa/skogsfuglen er flink til å gjemme seg og det er en tøff oppgave for hundene noen ganger å finne dem.

En god fuglehund finner vel ca 20% av fuglene i terrenget ...... og det sier litt.

Men sånn må det være, ellers ville fuglene vært utryddet for lenge siden, om de ikke klarte å gjemme seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en mellompuddel og flere storpudler som brukes på rypejakt. Men nå er puddelen er gammel vannapporterende fuglehund og ganske mange har mye/en del jaktinnstinkt. Til og med Sølve tar stand.. på kjøttmeis riktignok.. :icon_confused:

Men nå har kanskje puddlene mer jaktinnstinkt enn portisene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en mellompuddel og flere storpudler som brukes på rypejakt. Men nå er puddelen er gammel vannapporterende fuglehund og ganske mange har mye/en del jaktinnstinkt. Til og med Sølve tar stand.. på kjøttmeis riktignok.. :icon_confused:

Men nå har kanskje puddlene mer jaktinnstinkt enn portisene?

Portisen er også en gammel vannapportør :P

Tviler på de har større jaktinstinkt egentlig. Det er så mye jakt i portisen min. Hun jager alt som beveger seg, fugl, mus og rådyr... hehe. Men snur på 100 meter. Hun kan ligge og lure på en fugl som tripper rundt her, og så reiser hun seg og står stiv som en stokk før hun plutselig jager.

Tenkte muligens støtende ja. Å få denna til å apportere skutt fugl tror jeg blir krevende. Hun ville mest sannsynlig stukket og gjemt seg med byttet, og fillerista det til det ikke var en fjær igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...