Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund og jakt


Klementin

Recommended Posts

Når man jakter med fuglehund så krever dette noen ting:

1. At hunden jakter riktig i vinden

2.Tar stand på fugl ( hunden kjenner lukta av rypa og tar stand på dette ). Derfor er det vitkig at hunden jakter riktig i vinden slik at den har sjans til å lukte fuglen og ikke bare løper de opp.

3. Har nok jaktlyst til å jakte time etter time selv om den ikke finner fugl

Disse tingene ligger instiktene til fuglehunden. Er vanskelig å lære inn hos en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er den fra noe jaktlinjer/trent til jakt?

For å svare for klementin; Nei, hennes hund er ikke fra jaktlinjer (for de linjene eksisterer nok ikke). Portugiseren har aldri vært brukt i fuglejakt, kun som apportør (og som kaninjeger). Så vidt meg bekjent finnes det ingen som avler på portiser med fuglejaktegenskaper heller.

Sjansen for å lykkes med apportering er nok større enn fuglejakt, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man jakter med fuglehund så krever dette noen ting:

1. At hunden jakter riktig i vinden

2.Tar stand på fugl ( hunden kjenner lukta av rypa og tar stand på dette ). Derfor er det vitkig at hunden jakter riktig i vinden slik at den har sjans til å lukte fuglen og ikke bare løper de opp.

3. Har nok jaktlyst til å jakte time etter time selv om den ikke finner fugl

Disse tingene ligger instiktene til fuglehunden. Er vanskelig å lære inn hos en hund.

Hmm? Det er da visselig ikke bare stående fuglehunder som kan brukes på fuglejakt! :closedeyes: Det finnes jo støtende fuglehunder også, og jeg vil tro at en portis heller kan bli brukt som det, enn som en stående. Å ta stand på jaktbare dyr/fugler er det meget få hunder som gjør, dersom de ikke er stående fuglehunder, derimot finnes det en drøss andre hunder som brukes på helt andre måter. ;)

Til TS:

Hvilke dyr/fugler er hunden opptatt av? Hva gjør hunden siden du mener den har jaktinstinkt? Kan dere videreutvikle hundens måte å jakte på til noe brukbart?

Hvis å jakte er noe som mer eller mindre blir trent inn hos hunden, så kan man sikkert ikke regne med at hunden holder like lenge, eller er like giret og engasjert, som en hund som har instinktene i behold. Men å jakte litt med hunden bør vel likevel gå an..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det å "ta stand på fugl" si egentlig? Er det det fuglehunder gjør når de oppdager en fugl, og når flere av dem løfter den ene forlabben og "stirrer" på dyret?

Det gjør nemlig My :icon_confused:

Ehmm. Å ta stand betyr at hunde stiller seg sånn som du beskriver. På noen fugletyper/arter(?) f.eks. rype, fungerer det med at fuglen trykker. Da trykker den seg ned i bakken for å gjemme seg. Hunden står da slik til føreren kommer, og hunden springer mot fuglen, da flyr den opp (og blir skutt, hvis man er heldig). :)

(Dårlig å forklare? Næsj :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmm. Å ta stand betyr at hunde stiller seg sånn som du beskriver. På noen fugletyper/arter(?) f.eks. rype, fungerer det med at fuglen trykker. Da trykker den seg ned i bakken for å gjemme seg. Hunden står da slik til føreren kommer, og hunden springer mot fuglen, da flyr den opp (og blir skutt, hvis man er heldig). :icon_confused:

(Dårlig å forklare? Næsj :))

Interessant å lese! :yes:

Har jo sett fuglehunder som tar stand på bilder, men har aldri vært sikker på om det er "det de gjør" på bildene - så når jeg begynte å legge merke til samme atferden på min gjeterhund(!) ble jeg nysgjerrig. Og når jeg leste denne tråden husket jeg på å spørre også :P

Vet om noen aussier som blir brukt som "jakthunder" på elg - men det går vel mer på å spore opp elgen og hjelpe jegeren å finne dyret han skal skyte.

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese! :yes:

Har jo sett fuglehunder som tar stand på bilder, men har aldri vært sikker på om det er "det de gjør" på bildene - så når jeg begynte å legge merke til samme atferden på min gjeterhund(!) ble jeg nysgjerrig. Og når jeg leste denne tråden husket jeg på å spørre også :P

Vet om noen aussier som blir brukt som "jakthunder" på elg - men det går vel mer på å spore opp elgen og hjelpe jegeren å finne dyret han skal skyte.

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

De går helst mot vinden, da kjenner de lukten med vinden :) Overværssøk? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor og litt rundering med min hund, og når hun ikke går spor men bruker nesa si for å "finne frem" til gjenstander, figuranter osv. så kaller man det overværssøk - siden de ikke går etter spor på bakken, men bruker vinden osv. for å finne frem til det de skal søke opp. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor og litt rundering med min hund, og når hun ikke går spor men bruker nesa si for å "finne frem" til gjenstander, figuranter osv. så kaller man det overværssøk - siden de ikke går etter spor på bakken, men bruker vinden osv. for å finne frem til det de skal søke opp. :)

Åja :icon_confused:

Ja, det er det fuglehunder gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuglehunder som brukes i jakt, skal de finne fugler ved hjelp av overværssøk eller lignende for så å ta stand/legge seg ned/skremme opp fuglene?

Det vanlige på stående fugliser er at de skal finne fugl ved hjelp av overværssøk ja - det er ikke ønskelig med hunder med lav nese, de skal ta stand på jaktbar fugl og på kommando reise fuglen. På ny kommando skal de raskt sette seg (noen bruker sikkert dekk eller stå også, mest vanlig er sitt) slik at jegeren får skyte. Deretter skal de lete etter gjenliggere og apportere skutt fugl på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuglehunden søker på overværsøk og når den finner fuglen vil en stående fuglehund stille seg inn slik at den forteller jegeren hvor fuglen ligger. Ved hjelp av hale, kropp og nese holder fuglen "stand". Den bruker kroppen til å vise jegeren hvor fuglen ligger i terrenget og har som oppgave å opptre akkurat truende nok til at fuglen blir, men ikke så mye at den flyr. Når jegeren kommer opp til hunden og ved hjelp av hunden fått en anelse om ca hvor i terrenget fuglen ligger skal fuglen reises. Her kan jegeren velge å reise fuglen selv eller å gi hunden reisnings ordre (vanligst med det siste), da hunder løser ut av standen og raser mot fuglen for å få den i lufta så jegeren kan prøve å treffe.

En støtende fuglehund (f eks springer) jobber i grunn ganske likt, men den holder seg mye nærmere jegeren (30-40m maks ut= skuddhold) og jager opp fuglen direkte. Her ser jegeren på hunden før den reiser fuglen at fuglen er funnet.

Apporterende hunder henter viltet etter at det er det er felt. I storbritannia hender det ofte at man har støtende eller stående fuglehunder for å finne fuglen, og så brukes de apporterende hundene til å hente inn viltet (late rikmenn i storbritannia?:icon_confused:)

Tror det vil bli vanskelig å få en portis til å bli en jaktkamerat av kaliberet til en setter, men den vil nok kunne fungere kort som apporterende hund iallefall, og kanskje støtende? men det vet jeg ikke, kommer ann på hvordan de har vært avlet tidere. Det med stand er ett innstinkt som er avlet frem:)

Vet ikke om dette var gode forklaringer på noe, men håper det hjalp noen litt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor man ser så mange andre raser ta stand på fugler og andre dyr. Emma gjør det av og til, og hun er jo en papillon/yorkshire terrier blanding (ikke mye jakthund er i gården *ler*) mens My gjør det nesten hver gang hun ser en fugl. Ser hun en fugl i lufta stopper hun opp uten å løfte foten, og følger fugelen med øynene til den forsvinner ut av syne...

Fugler på nært hold skal jages da, spesielt duer og måser. :) Kråker er litt ekle for de kan bli sure nemlig og jage tilbake! :P

My har vel en grei unnskyldning, hun er jo gjeterhund og er veldig opptatt av å "få alt med seg" og "holde kontrollen" på ting. Hun er veldig observant, også tror jeg hun har en god posjon jaktlyst/byttedrift for hun er veldig opptatt av ting som rører på seg. Tror fugler er "midt i blinken" for henne der siden de rører såppass raskt på seg, og har så fin størrelse. De vekker iallefall mye innstinkter i henne, det er helt sikkert..

Emma har en god del "jagelyst" i seg, er jo terrier må vite. Men jeg er faktisk usikker på hva Emma hadde gjort om hun hadde fått sjangsen til å "fullføre" en jakt... Hun har prøvd å spise en kattunge en gang så :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvorfor man ser så mange andre raser ta stand på fugler og andre dyr. Emma gjør det av og til, og hun er jo en papillon/yorkshire terrier blanding (ikke mye jakthund er i gården *ler*) mens My gjør det nesten hver gang hun ser en fugl. Ser hun en fugl i lufta stopper hun opp uten å løfte foten, og følger fugelen med øynene til den forsvinner ut av syne...

Hundene dine tar nok en slags "stand" i form av at de stopper opp ved interresante ting. Føtter ol komemr av seg selv. Men jeg tviler på at standen er lik som på en fuglehund, at hunden i samme grad forteller hvor byttet er. Men på den andre siden, standen er jo ett resultat av selektiv avl på ett instinkt. kanskje dine har dette i seg enda? hunder har jo mye av villdyret i seg fortsatt, selv om de kanskje ikke ligner så mye på dem. Fra naturens side blir vel stand brukt for å fortelle resten av jaktflokken at "her er det mat!", så kommer resten av følget for å hjelpe til:) Så er nok derfor mange hunder fortsatt stopper opp, de har det bare i seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standinstinkten är i utgångspunkten samma beteende som vallhundens "eye", ett smygbeteende som vilda hundar och vargar har på repertoaren. Alla hundar har något av det och många hundar "vallar" även om de inte är vallhundar. Det är bara det att man hos vissa raser har selekterat på just det här sättet att jaga. Det som är unikt med de stående fågelhundarna är väl att de tar stånd på vittring, inte på syn. De flesta andra hundar visar nog mest smygbeteenden på synintryck.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm? Det er da visselig ikke bare stående fuglehunder som kan brukes på fuglejakt! :closedeyes: Det finnes jo støtende fuglehunder også, og jeg vil tro at en portis heller kan bli brukt som det, enn som en stående. Å ta stand på jaktbare dyr/fugler er det meget få hunder som gjør, dersom de ikke er stående fuglehunder, derimot finnes det en drøss andre hunder som brukes på helt andre måter. :icon_confused:

Det er helt sant, og flere som har beskrevet det her inne.

Siden typen ville ha gordon setter så forholdt jeg meg til å fortelle hva en setter gjør.

Som Fanny sier, en stående fuglehund tar stand på vittring ( lukten ) og ikke ved synet. Rypa/skogsfuglen er flink til å gjemme seg og det er en tøff oppgave for hundene noen ganger å finne dem.

En god fuglehund finner vel ca 20% av fuglene i terrenget ...... og det sier litt.

Men sånn må det være, ellers ville fuglene vært utryddet for lenge siden, om de ikke klarte å gjemme seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en mellompuddel og flere storpudler som brukes på rypejakt. Men nå er puddelen er gammel vannapporterende fuglehund og ganske mange har mye/en del jaktinnstinkt. Til og med Sølve tar stand.. på kjøttmeis riktignok.. :icon_confused:

Men nå har kanskje puddlene mer jaktinnstinkt enn portisene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en mellompuddel og flere storpudler som brukes på rypejakt. Men nå er puddelen er gammel vannapporterende fuglehund og ganske mange har mye/en del jaktinnstinkt. Til og med Sølve tar stand.. på kjøttmeis riktignok.. :icon_confused:

Men nå har kanskje puddlene mer jaktinnstinkt enn portisene?

Portisen er også en gammel vannapportør :P

Tviler på de har større jaktinstinkt egentlig. Det er så mye jakt i portisen min. Hun jager alt som beveger seg, fugl, mus og rådyr... hehe. Men snur på 100 meter. Hun kan ligge og lure på en fugl som tripper rundt her, og så reiser hun seg og står stiv som en stokk før hun plutselig jager.

Tenkte muligens støtende ja. Å få denna til å apportere skutt fugl tror jeg blir krevende. Hun ville mest sannsynlig stukket og gjemt seg med byttet, og fillerista det til det ikke var en fjær igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...