Gå til innhold
Hundesonen.no

Spør for en venn..


Red Merle

Recommended Posts

Raser hn har tenkt på er staff, toller, aussie, boxer, labrador, golden, rottweiler, dalmatiner. Boxer, rottweiler, labrador og golden ble litt for store. Staffen ble for 'sur'(står flere steder at de lett kan bli aggressiv, at den kan ha 2 personligheter osv).

Her skal man jaggu lese mye rart.

Jada, det er en del som sier at staffen lett blir aggressiv, og at den kan ha to personligheter.

Med all respekt å melde.. De som skriver sånt farer med rent pisspreik.

Staffen krever naturligvis at du vet hva du driver med, men den er langt mildere enn mange andre terriere..

Det er forøvrig diskvalifiserende feil med aggresjon i følge rasestandarden for Staffordshire Bull Terrier.

En mentalt frisk staff er en hund som ikke lar seg kødde med av andre hunder, og det er jo helt kurant.

I dag var vi forøvrig på tur med 11 andre staffer, både voksne og valper.. Null tilløp til krangel i løpet av turen, de fleste hundene gikk løse hele tiden :ahappy:

Er det mellomstore raser? :ahappy: Trodde mellomstore hunder lå på rundt noen og 40 i mankehøyde jeg.. Toller og staff er vel kanskje ikke så høye, men de er jo store hunder alikevel i mine øyne men :lol:

Staffen er 35,5 til 40,5cm høye, absolutt å regne som en mellomstor rase rent fysisk.

I hodet derimot er de større enn en hvilken som helst elefant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Riesen høres befriende enkel ut i forhold til aussien som blir beskrevet her. De aussiene jeg har møtt har heldigvis ikke vært så ille. Er forøvrig verdens skjønneste aussie på landslaget i ag. Gode fine Teddy. :ahappy:

Men tilbake til topic, er mange fine mellomstore raser å velge mellom, men er vel ikke så fryktelig mange av dem som er nevnt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette begynner og bli ganske OT, kan dere ikke ta det i aussie-tråden i stedet?

Du sa Engelsk setter, vanligvis ville jeg ikke annbefalt setter til folk som ikke jakter, men høres ut som hun skal være aktiv på tur og i marka, så vis hun er flink med aktivisering og tur, ville nok ES passe :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren er vel ikke mindre enn golden og labrador? Ikke er den mindre krevende enn dem heller, har jeg intrykk av. Min erfaring er at dalmisene er MYE hund.

Dalmatinerhannen min er akkurat blitt et par cm høyrere enn golden tispen vi bor med, så vil vel tro at han er nogenlunde på samme størrelse som en golden hann.

Mye hund ja, absolutt. Mye deeeeeilig hund :)

Dalmatinerhannen på 10 mnd som jeg har her, er i alle fall mye større enn den voksne goldentispa. Og han er dessuten MYE mer hund enn henne, selv om hun er en sprek og livlig golden! Ikke bare pga unghundfakter, men generelt foregår det liksom litt mer i topplokket; han vil ting, han gjør ting, han skal ting, han må ting, osv. Selv om golden kan være noen sta j**** de altså, så er det liksom ikke heeelt det samme.. :rolleyes: Egentlig minner han meg mest om en boxer, sånn som han hopper og spretter (han har nok misforstått noe). :)

He he artig, jeg har jo en dalmis på nesten 10 mnd, og bor sammen med en voksen golden tispe. Hun er utrolig leken, hadde visst ikke møtt noen som var mer utholdende og leken enn henne. Før Casper.

Det er hopp og sprett, klumsing og ramperier. Glimt i øyet, og jeg kan banne på at den hunden min har humor altså.

Så merker stor forskjell, to lekne hunder, men på hver sin måte. Er virkelig når man lever med to forskjellige raser man virkelig ser forskjellenne, og hunden man trodde var vill er kanskje ikke så vill likevel.

Nå har jeg aldri hatt en voksen dalmis, men slik det er nå er det mye hund, mye å passe på, for oppfinnsomheten er det ingen grenser for nesten. Herlig rase som jeg ikke angrer ett sekund på. Men man må nok ha en god posjon vilje og tålmodighet altså, skal man komme igjennom unghundtiden uten å bli smågal *flir*

Dalmisen er jo som en schäfer i størrelse. En Labrador er jo mini i forhold. Luna når meg framdeles ikke over knærne... Goldenen er større enn Labrador igjen.

Tja, kommer nok veldig ann på det da, men ei lita labradortispe rekker vel ikke helt opp til en voksen dalmis gutt. Men de voksne labradorhannene jeg møter på min vei er omtrent på samme størrelse som Casper, noen virker faktisk litt større. Men det har jo også med kroppsbygningen å gjøre da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tollerne jeg har møtt har iværtfal ikke vært reserverte. Tvert imot! Virker som glade hunder som liker å jobbe :) Onkelen min sin toller er (var....) veldig skuddredd, men tror ikke det er så mange tollere som er det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tollerne jeg har møtt har iværtfal ikke vært reserverte. Tvert imot! Virker som glade hunder som liker å jobbe :) Onkelen min sin toller er (var....) veldig skuddredd, men tror ikke det er så mange tollere som er det egentlig?

Tror ikke så mange tollere er skuddredde, hvertfall så lenge det enda er litt jaktlinjer i dem. Men ved valg av toller må man være nøye med oppdretter. En dame som drev hundepensjonat hadde aldri vært borti en tollerhannhund som gikk ilag med andre hannhunder. Selv har jeg opplevd at mange tollere er usikre og skvetten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fattern har toller fra sunlit i hof. Stødig gemytt, og går fint med så og si alt av hunder. Visse individer han ikke liker, men sånn er det med alle hunder. Har hørt mye bra om den kennelen, anbefales!

Han kan stresse endel når min tispe har løpetid og når det kommer folk, men det vil jeg tro kommer av at han er understimulert. Det er en hund som krever mer enn gjennomsnittet, men vil tro den vil ha det som plommen i egget hos vennene dine :) Bare pass på å være forsiktig med mosjon før den er fult utvokst. Vår har fått forkalkninger i rygg og hofte pga det (sykling på asfalt/lange joggeturer lang veien i ung alder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som har toller selv eller mye erfaring med rasen som kan fortelle litt?

Jeg bor med en og har vært borti flere. Hva vil du vite egentlig? Jeg har ikke veldig god peiling, men jeg har erfaring med noen og erfaringen er ofte den samme. Rasen skiller seg ganske mye fra de andre retrieverne og kan være mer reservert ovenfor fremmede, ikke overlykkelig som retrieveren er kjent for å være.

Men som sagt, skal man ha toller bør man være veldig nøye med valg av oppdretter og linjer. Altfor mange tollere jeg har møtt er nervøse og skvetten, og det har jeg også hørt fra andre toller-eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor med en og har vært borti flere. Hva vil du vite egentlig? Jeg har ikke veldig god peiling, men jeg har erfaring med noen og erfaringen er ofte den samme. Rasen skiller seg ganske mye fra de andre retrieverne og kan være mer reservert ovenfor fremmede, ikke overlykkelig som retrieveren er kjent for å være.

Men som sagt, skal man ha toller bør man være veldig nøye med valg av oppdretter og linjer. Altfor mange tollere jeg har møtt er nervøse og skvetten, og det har jeg også hørt fra andre toller-eiere.

Samme erfaring som deg, men jeg har litt delt erfaring med dem også.. Halvparten av de jeg har sett rundt om her oppe har virket usikre og utagerende, de har kastet seg i båndet og frest, knurret og virket nokså... Sære.

Mens den andre halvparten har vært kjempe hyggelige med godt språk, og evig nok av arbeidslyst og glede. Den ene er brukschampion blant annet.

Fra de som er har rasen har jeg hørt at det er mye dårlig avl på rasen for tiden og at det har kommet mange nye oppdrettere på kort tid - og ikke alle er like nøye med arbeidet de gjør for rasen kan man si.. I tillegg er det en del sykdom å finne på tolleren, men det skal vel også gå ann å unngå hvis man gjør grundig research. Tollersyken er det vel noe som heter, det har vel noe med immunforsvaret å gjøre eller noe? Jeg husker ikke helt og er for trøtt til å søke opp noe nå.. Men man finner nok mye med et enkelt søk på google. Er visst alt for mange som har måttet avlive hundene sine mens de enda er alt for unge pga sykdom :)

Selv syns jeg rasen er veldig interessant, og når jeg skulle velge rase sto det til slutt imellom toller og aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme erfaring som deg, men jeg har litt delt erfaring med dem også.. Halvparten av de jeg har sett rundt om her oppe har virket usikre og utagerende, de har kastet seg i båndet og frest, knurret og virket nokså... Sære.

Mens den andre halvparten har vært kjempe hyggelige med godt språk, og evig nok av arbeidslyst og glede. Den ene er brukschampion blant annet.

Fra de som er har rasen har jeg hørt at det er mye dårlig avl på rasen for tiden og at det har kommet mange nye oppdrettere på kort tid - og ikke alle er like nøye med arbeidet de gjør for rasen kan man si.. I tillegg er det en del sykdom å finne på tolleren, men det skal vel også gå ann å unngå hvis man gjør grundig research. Tollersyken er det vel noe som heter, det har vel noe med immunforsvaret å gjøre eller noe? Jeg husker ikke helt og er for trøtt til å søke opp noe nå.. Men man finner nok mye med et enkelt søk på google. Er visst alt for mange som har måttet avlive hundene sine mens de enda er alt for unge pga sykdom :)

Selv syns jeg rasen er veldig interessant, og når jeg skulle velge rase sto det til slutt imellom toller og aussie.

Hentet fra http://www.toller.net/rasenframe.htm :

En annen sykdomsgruppe en ikke kan komme bort fra er de autoimmune sykdommene. Tolleren har vist seg å være plaget av disse sykdommene, som ofte kalles "tollersyken" som en fellesbetegnelse. Tollersyken opptrer tilsynelatende tilfeldig, men skyldes i de aller fleste tilfellene arvelige årsaker. Om lag 3% av tollerne på verdensbasis rammes av denne sykdommen. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos toller er meningit, lymfeødem og SLE. Felles for disse sykdommene er at hunden fødes med et svakt immunforsvar som etterhvert begynner å ødelegge seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man velger toller må man være nøye med oppdretter og linjer. (som noen har skrevet før)

Har selv en toller som er lett skremt.

(men merkelig nok er hun ikke skudd-redd eller redd raketter. Dette kan ha noe med at det ligger en leirdueskytebane bare et lite stykke unna hundeklubbens treningsområde.)

Hun er ikke redd fremmede, men hun hopper ikke av glede heller. Hun lukter kanskje men pleier egentlig å overse fremmede. (med mindre de spiser noe eller lukter hund. :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man velger toller må man være nøye med oppdretter og linjer. (som noen har skrevet før)

Har selv en toller som er lett skremt.

(men merkelig nok er hun ikke skudd-redd eller redd raketter. Dette kan ha noe med at det ligger en leirdueskytebane bare et lite stykke unna hundeklubbens treningsområde.)

Hun er ikke redd fremmede, men hun hopper ikke av glede heller. Hun lukter kanskje men pleier egentlig å overse fremmede. (med mindre de spiser noe eller lukter hund. :P )

Jeg kjenner igjen det :) Muligens fordi tolleren opprinnelig er jakthund, og man skal ikke langt tilbake i de fleste norske tollere sin stamtavle for å finne jakthunder. Og disse jakthundene må da ha vært skuddfast såklart. Men mye dårlig avl de siste årene har fått fram nervøse hunder med dårlig avreaksjonsevne. Hvordan "linje-fordelingen" av tollere i Norge er vet jeg ikke. Godt mulig at noen linjer er kjent for det mine dårlige erfaringer med rasen tilsier, mens andre linjer avler stabile, trygge hunder (mer jakt-rettet muligens?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av Chesseas "bestevenner" er en fantastisk nydelig tollerhannhund uten aggressjon. Han er 3,5 år gammel og en særdeles fin hund å ha i hus, veldig trygg og tillittsfull, leken, god av/på knapp, aktiv ute, lett å forsterke etc. Noe stresset sammen med andre hannhunder, dog. Han er en vimsepetter sammen med andre, men aldri verre enn at han holder seg i nærheten og roer seg etter hvert. Han er absolutt et individ av rasen som har klart å endre mitt syn veldig. Jeg kjenner også den rake motsetningen av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ut som alle tollere dere møter er hunder fra helvette jo... ;)

Har begynt å møtt en god del tollere, kan man vel trygt si, å det er utrolig sjelden å aldri at det er noe problemer...

(har toller selv, x antall treff med trøndertollerne, x antall utstillinger inkl. Verdensutstillingen 2008, Tollerlagkampen 2008 osv)

Men ja, det har kommet mange oppdrettere å det finnes en go del useriøs avl, så kal man ha seg toller,

ta kontakt med raserådet for toller.! Så får man informasjon og hjelp til å finne en oppdretter som passer dine krav til hunden...

En måte å beskrive tolleren er at den er veldig aktiv i sitt eget hode...

Å derfor oppfattes som stresset å vimsete... ;)

Før Buster har bestemt seg for å sette seg etter kommando,

så er Decoy ferdig med å sitte å har reist seg å invitert til lek, gitt opp å gått vekk.... ;)

Men skal man ha Toller så må man være sikker på at at det er denne hunden man vil ha...

Ikke kjøp en så aktiv og "krevende" i den måte en hund er om man ikke er helt sikker...

Vertfall ikke kjøp en toller fordi den er passelig størrelse å søt i trynet,

finn ut litt mer om rasen først, man får ikke en retriever alla Labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...