Gå til innhold
Hundesonen.no

Svarte labrador hannhunder


Gry

Recommended Posts

Men som allerede sagt, psyke er en ting, men mange av disse atferdene som så langt er nevnt har jo bare med trening å gjøre? Gi meg en hunderase som kommer fra fødselen av uten dårlige hilsemanerer eller den som takler å være med andre hunder på strak hand uansett hvor lite sosialisering den har hatt i oppveksten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte bare ikke helt hva du mente med at de var 'psyke', visste ikke det var et ord engang..

kanskje litt sleivete skrevet. Men man snakker om at hunder er syke. Det er enkelt å forstå.

Men om en hund har et atefrdsproblem så sier mange at: "Dette må vi plukke av hunden". Men flere av disse hundene har en psykisk lidelse f.eks angst, frykt, fobi, tvangsnevrose m.m. Dette er ikke ting som lar seg lett plukke av de, eller trene enkelt og greit. Dette må behandles og hunden må ses på som at den er syk. Derfor brukte jeg ordet "psyk"

Så alle sorte hannlabradorer har psykiske lidelser?

Nei, det har jeg ikke skrevet. Men flere av de jeg har hatt på atferdskonsultasjon har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skrev du ikke det med en gang da? Hvis det virkelig er slik at mange sorte labradorer har en psykisk lidelse, så er dette noe retr.klubben må ta tak i. Det er jo dem du bør kontakte, og få raseråd labrador på banen.

Psykisk lidelse er ikke et symptom, det er en diagnose, så nå har du beveget deg inn på et litt annet område, enn å bare kalle det "observasjoner" Da bør du ha noe mer håndfast- statistikker, stamtavler, kartlegging av oppvekstvilkår osv. Det kan nok retr.klubben hjelpe deg med, mye mer enn uhildete innlegg her på forumet! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skrev du ikke det med en gang da? Hvis det virkelig er slik at mange sorte labradorer har en psykisk lidelse, så er dette noe retr.klubben må ta tak i. Det er jo dem du bør kontakte, og få raseråd labrador på banen.

Psykisk lidelse er ikke et symptom, det er en diagnose, så nå har du beveget deg inn på et litt annet område, enn å bare kalle det "observasjoner" Da bør du ha noe mer håndfast- statistikker, stamtavler, kartlegging av oppvekstvilkår osv. Det kan nok retr.klubben hjelpe deg med, mye mer enn uhildete innlegg her på forumet! ;)

Jeg tror hun postet det her mest sånn "fler enn meg sm har sett det?"

Tror ikke det her er ment som en undersøkelse, eller påstand, men bare for å se om noen har lagt merke til det samme!

OM mange har sett det samme, SÅ er det kanskje noe å ta tak i:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun postet det her mest sånn "fler enn meg sm har sett det?"

Tror ikke det her er ment som en undersøkelse, eller påstand, men bare for å se om noen har lagt merke til det samme!

OM mange har sett det samme, SÅ er det kanskje noe å ta tak i:)

Akkurat Zoey. Jeg lurer på om det er flere som har observert det samme som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man har et litt mer kjen t navn enn mange av oss, er det såklart lov å diskutere som alle andre! Hadde trådstarter sagt at "aldri kjøp svart labrador hannhund, de er psyke alle sammen" så hadde nok noe blitt gjort med tråden :icon_confused:

Temaet er jo interessant. Har også inn trykket av at en del av de svarte er veldig "wooooh her er jeg hva skjer nå skjer det noe der borte nei da sjekker jeg her hallo pappa lommene dine lukter godt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje logisk at det blir slik at mange labrador hanner bikker over? Popularitet og avl passer jo som oftes ikke så godt sammen... Slik jeg forstår Gry er det ikke eierne det er noe "galt" med, hundene ville blitt "gale" uansett hvilke eiere, stemmer det? Eller er problemet sammensatt: dårlig avl og eiere med lite kunnskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kanskje litt på siden, og min erfaring med labradorer begrenser seg til tre individer som jeg føler jeg har kjent godt nok til å ha en mening om dem. Men jeg har oppfattet det som at labradoren rett og slett er en veldig undervurdert rase? :icon_confused: At folk skaffer seg disse hundene fordi de liksom skal være supre familiehunder, og det er de sikkert altså, men så er de mer aktive enn først antatt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo naturlig at du har hatt flest svarte labradorer inne hos deg, svart er dominant og i tillegg er det mange oppdrettere som med vilje og viten kun avler på hannhund og tispe med kun svarte fargegen. Gul og rød (fox red) er veldig vanlig blant jaktlabrador, men dette er jo et snevert miljø per i dag :whistle:

Jeg deler ikke samme oppfatning/observasjon som deg egentlig, jeg synes labrador hannhunder flest er ålreite, men de er jo naturlig nok mer voldsomme enn tisper med samme atferd siden de er en del tyngre og "rett på sak".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...