Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg den eneste som syns at jul er oppskrytt?


ipadda

Recommended Posts

Jeg synes ikke jul er oppskrytt eller teit i seg selv, men det er forhåpningene om den perfekte jula jeg rister på hodet av. Kommer fra en vanlig dysfunkjonell familie der julaften alltid endte med at noen spiste på kjøkkenet, noen i stua og noen på soverom. Så den perfekte jula eksisterer ikke, men jeg synes det er gøy å shoppe gaver (men jeg begynner i januar og avslutter senest i september) liker å pynte med lys og engler, og elsker at man kan fråtse i god mat (og godis...) i en uke. Jeg kan jobbe, ha fri eller reise bort i jula med samme sinn, det er stemningen jeg lager for meg selv som er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula for meg er fri, slappe av og spise digg mat, og det sier jeg ikke nei takk til :). (særlig ikke friii)

Har ikke noe hellig forhold til jula, så for min del kan den vel ikke bli ødelagt heller. Shoppingsentere og julenisser unngår jeg så godt jeg kan ;)

Gidder ikke irritere meg over marsipan i butikkene i oktober, dæggern, drakk julebrus i starten av november jeg, det er jo så godt ;)

Er vel heller ikke så begeistra for kjøpekjøpementaliteten, men jeg synes nå jeg ser den overalt hele året, egentlig...

Julemusikk på full guffe i alle butikkene, derimot, kan jeg spare meg for, hehe.

Men jeg liker egentlig julen innmari godt. Er vel litt nostalgisk også, fordi det var liksom noe magisk da jeg var liten :)

...Også liker jeg pinnekjøtt, ribbe, pølser, pepperkaker, karamellpudding, riskrem, marsipan...mmmh! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi setter alle pris på noen dager med familien samlet og alt det der der, men det er hysteriet rundt som er slitsomt.. Selv nå, som det liksom er en finanskrise og det aldri har vært så mange nordmenn med inkasso-saker ever, så handler folk for helt sinnsyke summer - det er jo tross alt jul, liksom. Så i teorien så er jula kjempefin den, men i praksis så er det et handleshysteri som ikke ligner grisen, og ingen skal komme og fortelle meg at DET er poenget med jula? Å få eller gi flest og dyrest pakker?

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. om ikke oppskrytt, så er den ikke like magisk som da jeg var lita. Husker godt den forventningsfulle følelsen jeg hadde hele desember, som ble forsterket av julepynten som gradvis kom frem, antallet pakker på kalenderen som minsket og tiltakende forberedelser. Nå er det først og fremst ferie og god mat som er gleden for meg. Jeg opplever overhode ikke noe pakkehysteri (bortsett fra enkelte slektninger som "MÅ" kjøpe noe for sånn og sånn sum), jeg koser meg stort sett med gavehandelen og synes det er kjekt å gi noe til de jeg er glad i. Eneste er at det kan bli kjedelig med de som "har alt". Ikke fordi det blir stress, men fordi jeg så gjerne vil gi noe de blir glad for de også.

I helga skal jeg bake, pynte og storkose meg. Mandag får vi julebesøket i hus, gleder meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter veldig pris på tiden jeg får med mine nærmeste, altså Mamma, stefaren min og mine to brødre, resten av slekten klarer jeg meg ****** fint uten!

Julen for meg handler om tid med familien, en tid hvor du setter pris på dem, og det de gjør å står for.

Julehysteriet rundt om i butikken irriterer meg ******, og det at de pynter til jul, selger juledritt rundt i butikkene i oktober irriterer fettet av meg! Jeg syns ikke julen skal handle om gaver, dyre ting og sånt´no, men kvalitets tid sammen med de du er glad i!

Denne julen kommer til å bli ****** kjenner jeg... hele ***** slekten skal være hos oss, dyre gaver har blitt kjøpt inn...

Jeg og Mamma har mye av det samme synet på jul, og vi har en fast sum vi gir.. ikke mer en det.

Slekten rundt oss er mer sånn "åååh, gi dyrest mulig gave, blabla"... javell, så sitter jeg der å ser de dyre gavene blir pakket opp å tenker fint for meg selv at... fy ****, er det mulig?? Er gaver, dyre ting og god mat alt? Seriøst...

Det kjekkeste med julen er når mine brødre lyser opp av den billige, men nyttige gaven de får, det er jul det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være JÆVLIG irritert i 2 av 12 mnd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, er det noe å gå rundt og være så SINT pga julen da, den er jo det en gjør det til selv? :) Hva så om tanter og onkler gir dyre gaver, og spesielt om du VET din gave er en bra gave..

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Hehe, helt enig, ser ikke den jeg heller. Om det er så ille at julemarsipanen kommer i oktober (noe den forresten gjør fordi den selger allerede fra da av), så er det ikke så vanskelig å la være å kjøpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greti nok å irritere seg over at pynten kommer tidlig, men er jo litt sært å gå og være ****** irritert i 2 av 12 mnd!

Pynten er grei, nye nisser må man ha hver jul, det som er til å irritere seg over er de gamle damene som har symøte rundt kjøttdiskene mitt i julestria... de kunne jeg spart meg for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula er vel hva man gjør den til egentlig.

Var selv julelei i noen år og skjønte ikke helt hvor den berømmelige julefølesen folk snakket om blei av, men så fikk man barn å da blei man i julestemning igjen, for jula er uten tvil for barna syns jeg.

Nå er vi sånn veldig julemennesker jeg å samboern, og ja det er nok mulig vi kanskje tar av litt i jula med pakker osv, men det er pakker til oss her i huset som koster noe, til resten av slekta og venner holder man seg til en fast grei sum år etter år, så slenger man heller inn litt ektsra penger i kassa på gaver til 8 åringen liksom.

Jeg syns ikke det er kjøpehysteri jeg da, jeg elsker jula pgr av det er koselig å stå opp til nisser og den stemningen advensttaker og julestjerner i vinduet gir når man tomler opp trøtt i trynet om morra`n. Det er gøy med forventingene til 8 åringen, og det kos når familien samler seg foran Blåfjell hver kveld fram til julaften. Pepperkakebaking. Barn`s nyfikenhet om nissen faktisk kommer i år osv osv...

Nå fikk jeg nesten lyst på barn.. :shocked::);)

Her har jula vært en kristen høytid med familien. Vi har ikke fokusert på gaver og sånt, så der føler jeg egentlig ikke noe stress. Men jeg skjønner ikke "greia" med jul likevel jeg.. Man ordner og styrer, rydder og vasker og lager mat og kaker i lange baner, slekta kommer og gaver deles ut - hva ER det for noe da?? :) Det er jo litt sært?

Nå sitter jeg jo fint i det på et pensjonat i skogen, så julestria får jeg ikke med meg. Julegavene har jeg heller ikke handlet, det har typen gjort på nettbutikker, så jeg har en gave å kjøpe den 23.; nemlig typen sin. :rolleyes: Ja, og så bikkjene da.. ;) Men sånt er koselig, og jeg synes det er kjempekoselig å pakke inn gaver - DA kommer jeg i noe som ligner julestemning, og det er gøy.

Så kommer julaften; mor stresser på kjøkkenet, far roper inne fra spisebordet, søsken er utålmodige på middag og gaver.. Lang historie kort: jula var annerledes før. Den er ikke slik den en gang var. Jeg vet ikke om jeg syns det er bra eller ikke, men kjenner at jeg gidder ærlig talt ikke bry meg så hardt. Jeg kjøper de gavene jeg må, pakker opp de jeg får, spiser litt annen mat og er på besøk, og har noenlunde fri. Sånn går nu dagan liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri opplevd noe gave hysteri, har aldri vært tingen hos oss. Hva folk ønsker å gjøre tiden til, og man hopper på kjøpehysteriet og lar seg kjøpe av handelstanden - får jo være opp til en selv å velge syns nå jeg. Er jo ingen tvang liksom.

har aldri definert verdien av noe gjennom en prislapp, tror ikke jeg skal begynne med det heller.

Handelstanden taper på meg i juletida siden jeg unngår unødvendige butikker mellom når julepynten dukker opp og desember. Hvilket gjør jamt oktober og november til veldig rimelige måneder for meg :) :)

Du har tydeligvis ikke barn selv, og det er og noen år siden du var barn selv?

Jeg syns ikke det er greit at mine barn skal få gjennomgå fordi mor prøver å stå på prinsippene sine og si at det er tanken som teller jeg, særlig ikke når det er nok av voksne folk og som syns at det ikke er gaven i seg selv som er det viktige.. Det gjelder forøvrig ikke bare julegaver, det gjelder bursdagsgaver og. Er det ikke dyrt nok og hått nok, så er det ikke bra nok, rett og slett. Det er om å gjøre å ha Ipod og Iphone og egen bærbar pc og merkeklær og you name it.. Så jo, det er kjøpepress, verdien blir bestemt av prislappen og nei, det er helt klart ikke noe jeg har valgt selv - sånn utover det at jeg valgte å få barn, ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det fult kjør med et par-tre turer til Oslo og Lillehammer for å handle julegaver :) Mens mamma er på tur i Oslo elns. så ringer hun meg også forteller jeg henne hva jeg ønsker meg osv. (PS: Vi bor på Toten xD) Men jeg vet jo ikke om jeg får det jeg ønsker meg da.

Jula er ikke oppskryt overhodet! Jula er ei koslig tid med snø og kaldt vær ute mens vi sitter inne i varmen og deler ut gaver fra under juletreet og pakker opp. Mange glade fjes å se da ja ;) Vi spiser også god mat (ribbe, også har vi grøt litt tidligere) Julenissen kommer til og med, selv om onkel alltid er på do når nissen kommer så får i allefall vi pakkene våre og opplevelsen av å hilse på nissen ;) (Jeg tror ikke på julenissen selvsagt, onkelen min er det som kommer med gaver), men de minste tror på han, og troen på nissen må vi ikke ødelegge. Jeg kan ikke skjønne hva nissen har med at Jesus ble født å gjøre (han bor jo på Nordpolen!), men han er jo en del av jula.

Det vises tydelig når vi feirer jul at det er noe vi feirer, for vi har pyntet oss med den fineste "finstasen" og samler familien for å feire og ha det koslig sammen :)

Jula er ikke noe oppskryt, det er en tid man bringer sammen med familie, nære og kjære. Dessuten så er alt stresset før jul verdt det! (Kom nettopp på at jeg ikke har fått levert noen gaver til venninnene mine, ops!) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jula var noe helt annet før, når jeg var mindre, men det skal sis at jula ikke er oppskrytt selvom. Dette er en trivelig høytid hvor man som oftest er med slekt og gode venner, og dessuten så har man mange dager hvor man kan holde på med hundene heele dagen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

hehe - Mine barn er fornøyde med det de får de, problemet oppstår på skolen, når man forteller hva man har fått i gave, og skolekameratene dine ser sånn halvnedlatende på deg og lurer på hva mer du fikk.

Nå er heldigvis fjortisen en grei gutt som gir blanke i hva andre mener om han (igjen - han ønsket seg kilt.. Som i skjørt til gutter), men pikebarnet som både syns det er viktig hva andre syns om henne, OG at ingen snakker stygt om de hun er glade i, kan finne på å bli lei seg - ikke fordi hun er misfornøyd med gaven, men fordi at skoleungene er nedlatende..

Slike holdninger skapes hjemmenifra, du liksom.. Det er ikke foreldre som har pusha dustemerker som Miss Sixty og Killah og hva nå alt heter, eller? :) Da jeg var ung, var det Levis 501 som var greia.. Og selv da så ble man ledd av om man gikk i noe annet - som "Color" som var kjøpt på den lokale barneklesbutikken.. Det var ikke spesielt kult å være liten flis av en fjortis som ikke fikk brukt "voksenklær" uten å se ut som om man hadde vært og knabba mamma sitt tøy, liksom.. Og det er langt mer av sånt i dag enn "da jeg var ung".

Foreldra har stor påvirkning? Jeg brukte IKKE klær mamma syns var fine når jeg var ung - hun liker blonder og glitter og stæsj, og det passer ikke inn i en løpegård full av bikkjer, liksom. Hvor mye har moren din sin smak hatt å si for deg?

EDITet noen skriveleifer.. More to come :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om så mange klager over jula (det trenger ikke å gjelde noen i denne tråden, men det er jo en genrell trend å være lei / ikke like / ha en negativ stemning rundt jula) pga. en urealistisk forhåpning om jul. Har man sett for mange urealistiske filmer og fått et inntrykk av en jul man aldri kan få?

Jeg skjønner ikke hvorfor folk blir så forferdelig upset, jeg har heller ikke hatt noen koselige juler etter jeg ble "voksen" (og ja jeg har mer voksen å vokse på :) ) - som jo i seg selv er en grunn til at jula blir mer kjip. Besteforeldre har dævva midt i julestria, jeg har hatt sykdom og juletradisjonene har fått en brå ende.

Men jeg synes ikke jul på noen måte er noe negativt, noe kjedelig eller noe annet. Bare fordi uheldige ting har skjedd før, at jeg ikke får noe helt sinnsykt fantastisk i julegave hvert år, at vi ikke har juletre engang.... For meg er det nok å bare gå en rolig kveld i byen å se julelysene og tenke at nå er det mørketid, snøen ligger lunt rundt meg og jeg ser smilende fjes rundt om kring meg. DET er nok jul for meg. Hvorfor forvente seg noe, når man kan fjerne alle forventninger og sette pris på alt som skjer? Kanskje det bare er noe rart jeg får til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barn er misfornøyde med det de får så har de vel lært seg/fått et inntrykk om hva som er "bra" og ikke? I mitt hode er det meste av slike holdninger skapt hjemmefra, foreldre har utrolige muligheter til å påvirke sånne ting. Man MÅ ikke ha en ipod, finnes mange mye billigere alternativer som er ålreite også.

Disse inntrykkene av hva som er bra og ikke er formet av kamerater på skolen osv. Det er der det betyr noe alt det som koster penger. Merker stor forskjell på min sønn før og etter skolealder. Når han ble skolebarn ble det viktig at ting skal være sånn og slik. Ikke det at jeg gir etter, jeg er den sære mamma'n på det området. Min sønn er ikke "alle andre". Men alikevell om han ikke har noe som er "in", "kult" el.l så blir han kjedelig for kameratene og da ikke så spennende å leke med, så at det er press ja... og noe må man faktisk kjøpe til dem for at de ikke skal skille seg helt ut. Men iPod, Mp3-spiller, telefon, egen pc osv, osv... det får vente til han blir eldre. Nå er han 9 og det blir værre for vært år... gleder meg ikke til minsten også begynner på skolen.

Edit: Min sønn var fornøyd med alt han fikk han, men nå er det heller litt "så der". Alt etter kulhetsfaktoren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvertfall i min familie har foreldre stor påvirkning. Nei, jeg sier ikke at jeg går i klærne til moren min, men ja - jeg syns hun kler seg bra og kan godt dele hennes smak på mange områder. Hun er også 100% grunnen til at jeg aldri har prøvd å røyke, har de fleste av holdningene jeg har og også mange meninger (påpeker at ja, vi har jo hatt våre krangler osv, men påvirkning: ja absolutt!).

Har ikke alltid hatt det fineste/kuleste/siste og ikke vært den kuleste ungen på skolen. Og det har jeg visst, uten at jeg har latt meg selv dø psykisk eller furte på julaften!

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente, som kanskje kom dårlig frem, er at holdningene i bunnen i mange tilfeller kommer hjemmefra. Så selv om holdningen om hva som er kult og bra og nytt kommer fra vennene - så kommer kanskje holdningen om at det er ok å ikke alltid HA det kule, gode og nye gjerne hjemmefra?

Du misser poenget.. Selv om ungene gjerne forstår hvorfor de ikke kan få alt - ihvertfall gjør mine unger det - så får JEG dårlig samvittighet fordi de stadig får mindre enn "alle andre". Det er ikke deres feil at jeg er kronisk blakk, men det er dem det går utover - ser du forskjellen? Hadde det vært bare meg, så hadde det vært ett fett.. Men det er ikke ett fett, og da blir det kjøpepress, samme hvor mye man snakker om holdninger og at det blir som man gjør det til.. Man ønsker seg det beste for barna sine, også det at de ikke blir dissa på skolen fordi de "bare" har playstation 2 og Nintendo Gameboy istedetfor Xbox/playstation3/Wii og Nintendo DS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...