Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med to eller fler hunder samtidig


Djervekvinnen

Recommended Posts

Her er de ganske samkjørte. De går ved siden av hverandre forran meg, lukter på de samme flekkene, tisser og bajser på likt. Holder de bare i en hånd og det er to bånd.

Samme her, og det funker også med tre og fire stk. faktisk (nå er de ikke store da, men at de går i samme retning er liksom viktig uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
*klipp* Merker forresten at våre regler og rutiner blir fort utvannet dersom de går mye tur med andre enn meg, og da er de vanskeligere å gå med senere. Får de lillefingeren tar de hele hånden.

Denne merker jeg godt også, og det er ikke nødvendigvis mye tur med andre enn meg som gjør utslag. Mine trekker alltid mer når andre her i huset har gått med dem. De som har gått tur påstår at de ikke trekker, men jeg har sett dem gå tur tidligere, og nei, det er ikke et pent syn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne merker jeg godt også, og det er ikke nødvendigvis mye tur med andre enn meg som gjør utslag. Mine trekker alltid mer når andre her i huset har gått med dem. De som har gått tur påstår at de ikke trekker, men jeg har sett dem gå tur tidligere, og nei, det er ikke et pent syn...

Kanskje det ligger til rasen, for sånn er det her også! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

For meg er det som å gå tur med en hund. Jeg merker nemlig ingenting til Cita, hun bare tusler ved siden av (det hender hun springer inn ut til kantene, men det går greit).

Edit: Som oftest går Cita i vanlig bånd, mens Tia har jeg i strikk rundt magen og i sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da vi hadde fire hunder her hjemme, to dogo canaro og to staffer gikk jeg tur med alle fire.

Bare vær rolig og bestemt. så finner man fort en løsning får og gå tur med to eller flere samtidig uten stress.

Sett mange kjefte og dra mye i bånda.. ikke løsningen

bruk lyder får og komandere og ta deg tid til og få rå på flokken..

Så var mye frem og tilbake i begynnelsen, nå går hundene ved siden av meg uten ploblem..(to stk)

bruker sjeldent bånd..

lykke til neste gang du skal ta med deg en exstra på tur :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det er litt kjipt å ha to eller flere hunder i samme bånd, spesielt hvis båndet er såpass at man ikke kan gå med litt avstand til hverandre. Det er lit som å tvinge dem til å gå oppi hverandre hele tiden. Jeg tror ikke jeg ville takla å ha broren minn helt oppi trynet hele tida. De bør som en del sier være ganske godt dreserte, og hvis det ikke er mange det er snakk om er det vel greit å ha hvert sitt bånd. Hvis det viser seg at det ikke går, må du nok bare innse at det blir to turer på deg hver gang :ahappy: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde hovawarten min hadde jeg en dobermann hannhund på prøve noen mnd også, og jeg passet mye schæferen til venninna mi og rottweiler til kompisen min. Så da hendte det jeg gikk tur med hovawart,dobermann, schæfer og rottweiler samtidig. Alle hadde hvert sitt bånd. og så lenge de gikk på rad og rekke og jeg hadde båndene liggende glatt i hånda og ikke tullet de rundt hånda, kunne jeg gå inn å korrigere hver enkelt hund hvis de dro eller prøvde å stikke ut til siden. Men det gikk faktisk utrolig fint..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt rent teknisk, så syns jeg at to bånd (ett til hver hund) fungerer best. Siden jeg har en liten og en stor hund, er det viktig for meg at jeg kan stoppe kjapt hvis den lille setter seg ned for å gjøre fra seg, uten at hun blir dratt med videre fordi jeg ikke klarer å stoppe den store hunden tidsnok. Båndene må derfor heller ikke være snurret sammen. Siden de innimellom finner på å gå på hver sin side og å bytte side de går på, surres båndene automatisk sammen dersom jeg ikke gjør noe. Dette fører til at hvis jeg går med de i hver sin hånd, blir det mye bytting av bånd og hender. Derfor har jeg begge hundene på samme hånd. Båndet til den største hunden tar jeg på først, deretter den minste hundens bånd. Når de bytter side, vrir jeg bare hånden sånn at båndene snurrer seg opp igjen. Etter litt øving går dette helt fint.

Siden jeg har to med så stor forskjell i størrelse, må jeg gå og følge med på den minste. Den største er jo tung nok til å sette seg ned og bli sittende når hun tisser, selv om jeg går videre og den lille drar i båndet. Det samme gjelder slett ikke for den minste. Dessverre har dette skjedd et par ganger likevel, noe som har ført til at den minste er blitt litt mer vàr på når hun skal sette seg ned og ikke. Hun kikker på meg og på den største, og er veldig nøye på å følge med på om jeg får med meg at hun skal til å gjøre noe slik at jeg stopper. Når det er en så liten hund, så kjennes sikkert et slikt ument rykk ganske kraftig ut, mens en stor hund knapt ville merket det. Går jeg med hunder som er mer jevne i størrelsen, har ikke dette så mye å si.

Det føles ganske merkelig å skulle forklare akkurat dette, fordi det er blitt så lett å gjøre det at det går automatisk. Det blir kanskje også mer "selvsagt" når man får to hunder å gå tur med..? :icon_confused: I begynnelsen vil jo dine hunder være stor og liten i forhold til hverandre, men etterhvert vil de jo bli mer like. Jeg antar det kommer til å bli enklere og enklere for deg å gå med de, både pga størrelsen, pga at du får mer trening, og pga at hundene blir mer samkjørte. :icon_confused:

Hvis du synes det blir veldig mye styr med bånd og at Hera trekker, så ville jeg vurdert å ha Hera i magebelte og på den måten ha to hender fri til å kontrollere båndet til valpen. Hanefot (slik det er flere bilder av her i tråden) er ingenting å bruke på hunder med så stor størrelsesforskjell som det du kommer til å ha i begynnelsen (og ikke for meg heller). Når man får inn teknikken med å vri hånden så båndene snurrer seg opp, så er det også mye enklere å gå med to bånd enn med hanefot, det er min erfaring. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg synes er slitsomt med to,er at jeg må gå med hånda jeg har båndene i opp i været. Nei ikke sånn strakt opp, men i brysthøyde liksom. Hvis ikke er det alltids en som får kobbelet under beina. Kunne jo hatt kortere kobbel, men jeg synes det er greit at de får gått litt fra hverandre og snust litt også. Ike trenger litt tid, mens Felix gjør seg ferdig med sitt med en gang. Så å gå med "hengende" hånd gjør jeg ikke ofte gitt, og det kjennes innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg synes er slitsomt med to,er at jeg må gå med hånda jeg har båndene i opp i været. Nei ikke sånn strakt opp, men i brysthøyde liksom. Hvis ikke er det alltids en som får kobbelet under beina. Kunne jo hatt kortere kobbel, men jeg synes det er greit at de får gått litt fra hverandre og snust litt også. Ike trenger litt tid, mens Felix gjør seg ferdig med sitt med en gang. Så å gå med "hengende" hånd gjør jeg ikke ofte gitt, og det kjennes innimellom.

Det skjer HELE TIDEN hos meg også hvis de går i halsbånd... *sukk* Derfor bruker jeg mest sele på dyra, og strikkbånd på den største. Skal utvide med et magebelte snart...

Men tipset er altså seler: med kobbelet festet på ryggen så er det sjeldent det blir så mye kobbel imellom beina. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg blir imponert over dere som går med 2 eller fler store hunder ( rottweiler osv..). Jeg har 2 rottweiler hanner, og det er bare noen uker siden jeg innså at det ikke var helt forsvarlig av meg å gå med begge samtidig :)

De er sinnsykt sterk, og skulle det komme noe i veien, så har jeg ikke sjangs i havet til å holde dem. Men nå skal det sies at jeg har en omplasseringshund på 2 og 1/2 år, som er dårlig sosialisert og ikke kan gå i band i det hele tatt. Han ruser avgårdet som den buldoseren. Og Frost er akkurat fylt 1 år. Så han ser spøkelser på høylys dag, og er blitt meget tøff i trynet.

Jeg har laget meg selv MASSE arbeid, hehe, tidvis vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte :rolleyes:

Så her i gården blir det tur med en og en, til treninga gir resultat :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg går tur med 4 hunder samtidig hver dag, kan ikke se at det er noe problem bortsett fra at hanhunden er en j...el til å snurpe sammen båndene, tispene går faktisk veldig fint og surper sjelden sammen båndene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...