Gå til innhold
Hundesonen.no

Uten lapp, med hund?


Hundepsyk

Recommended Posts

Lurer på om det er noen hundeeiere her som ikke har sertifikat?

Jeg kommer nok til å ta lappen på et tidspunkt, men jeg er usikker på om jeg klarer å vente med hund til jeg har fått lappen :)

Bor jo sammen med en kjørekyndig, og han er som oftest hjemme, vi har bare én bil, men til gjengjeld bruker han han den når han skal noe. Såh, om jeg har lappen og han ikke er hjemme, så har han mest sannsynlig bilen. Det er ikke ofte han er på reisefot ute av byen (og bilen står igjen hjemme), for å si det sånn.

Jeg tenker litt på om det skulle oppstå en kritisk situasjon, hvor det er helt nødvendig å komme seg til veterinær. Så sitter jeg her da, uten mulighet til å kjøre noe sted. Kjenner ingen av naboene ettersom vi er nyinnflytta i dette området og ikke har barn (mye aktiviteter på skolen her). Venner har enten ikke bil, eller ikke lappen, eller er kattemennesker som er redd hunder. Familie bor en mil unna, minst :closedeyes:

Hva gjør man da? Mener å ha hørt at det er dyreambulanse i Tromsø? Er den i drift?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

legger av penger i en skuff hjemme som er til nødtilfeller og bestiller en taxi om hunden blir syk?? Jeg har heller ikke lappen, og har bare måtte lære meg å legge igjen penger hjemme til sånne ting... Nå har kjæresten min bil da, men greit å ha nødkapital hjemme uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen, og har ingen problemer med det, selv om jeg har en rimelig stor hund. Kan ikke ha med meg så mye på toget og sånn da, blir stress med en hund i den alderen (9 mnd). Men går kjempegreit altså. Har planer om å ta lappen en gang, men aner ikke når.

Skulle det skje noe bor jeg sammen med en som har bil, men hun er ikke her i helgene så da hadde det isåfall blitt taxi. Har ikke tenkt på å legge av penger, hva er vitsen med det når man har kort? Taxi og dyrlege tar jo kort de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen med dyr har jeg. Og vi har prioritert å bo sånn at jeg klarer meg greit uten bil. Jeg tar beina fatt når jeg skal på butikken. Og jeg har dyrlege i gåavstand. Blir de syke akutt, så får dyrlegen komme hit eller jeg tar drosje om ingen kan kjøre meg. Ellers har jeg ei venninne som er grei å hjelper meg om det skulle være noe.

Mannen min har bil og lappen og vi planlegger å handle store ting som hundemat etc i helgene eller fridager, og vaksinerer på dager han starter sent på jobb osv.

Det er alltid en ordning for det meste, men helt klart blir det lettere når jeg får lappen! Om jeg får sullet meg å tatt den en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd langt unna dyrlege uten førerkort i mange år og det har aldri vært noe problem når det har oppstått kriser. Venner og familie trår gjerne til når det virkelig gjelder. Nå har jeg førerkort, men ingen bil, men dyrlegen er nærmeste nabo så nå slipper jeg hjep av andre skulle det knipe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tromsdalen dyreklinikk har dyreambulanse ja, dog aner jeg ikke om den er i drift. Uansett går det nok bra om det skulle skje en krise. Til tross for at jeg skjønner din bekymring er det nok verre ting som kan skje enn at "akkurat da, så skjedde det, og du fikk ikke tak i det fordi det og det....." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke lappen, men begynner å få planer om å få tatt den etterhvert. Har aldri hatt noen kriser der jeg har tenkt at NÅ skulle jeg hatt lappen, det har bare vært at det hadde vært mer praktisk med lappen og bil selv. Er det krise og ingen kan kjøre så tar jeg taxi, så lenge jeg ikke har minus på visakortet så overlever vi alltids en taxitur. For alt annet har man mastercard, eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen, men stort sett noen som kan kjøre meg dersom jeg ikke er alene her mens sjefene er på nattevakt. Men jeg har fortsatt mulighet til å ringe til noen som kan kjøre. Dersom det skulle bli krise, hadde jeg tatt taxi. Bor 3-4 km fra nærmeste dyrlege, verre er det ikke, men nærmeste dyreklinikk med døgnvakt er vel Gjøvik, evt av og til Nittedal. Gjøvik er jo 45-60 min unna, nittedal er 35 min.

Men ser ikke på det å ha hund uten lappen som noe stort problem, unntatt evt hvis jeg vil på kurs og sånn som ikke er lett tilgjengelig via buss eller tog, da må jeg få noen til å kjøre meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Tromsø har man vartinærambulanse, ja. Og jeg har tatt taxi med hund flere ganger. MEN jeg syntes det er sinnsykt tungvint uten lappen. Når jeg skal til vetten i morgen må jeg ta to busser, og bruker nesten en time på reisen (tar 30 min å gå). Dessuten er jeg avhengig av å sitte på med folk til skogstreninger, stevner, og annet morsomt. Og det er knot å måtte være avhengig av kolektivtransport for å komme seg rundt, tar ofte lang tid og du blir lite fleksibel. Så jeg må bli rik nok til å ta lappen snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det samme som om du skulle blitt alvorlig syk, da hadde du vel ringt noen som kan kjøre deg (man bør vel kjenne noen som kan gjøre det om noe skjer?), så hvis du har noen som tar seg av deg og kan kjøre deg til sykehuset om du blir veldig syk, så kan vel også disse kjøre deg og hunden til vetrinær :)

Det jeg mener er at det kan jo være skummelt om du er hjemme alene uten lappen og ikke kan ringe noen hvis noe skulle skje med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken jeg eller sambo har lappen, men det går greit, det er bare mer klønete å komme seg frem og tilbake. I krisetilfeller så må det bli taxi. Ting er ikke verre enn man gjør det til selv. Men jeg ser jo det at det hadde vært veldig deilig med lappen og bil, feks når man skal langt eller et sted som det er vanskelig å komme til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Jepp, det er helt klart noe som skaper problemer..

Det jeg gjør, er å sitte på med folk som skal på samme treningene som jeg. Til nå har My akkurat fått plass i buret til en hundekompis av henne som hun bruker i pausene, men snart går jeg til innkjøp av et bur til bruk utendørs i pausene.. Skal få kjøpt en presenning også til å ha over buret i stygt vær (regn, snø og vind) - også må jeg vel prøve å finne en måte å feste det hele på. I tillegg har jeg en sambo med bil, men han jobber myyyyye så det er ikke så ofte han har mulighet til å kjøre meg hit og dit.

Men cluet er at det ER mulig :) Men jeg har inntrykk av at ALT er mye enklere hvis du har egen bil og lappen...

Selv har jeg ikke råd til noen av delene på en gooood stund så jeg må nok bare gjøre det beste ut av det. Nå må man jo ut med nesten 30.000kr for å ta lappen.... Og det er jo bare for alt det obligatoriske! Hva med de som trenger flere kjøretimer - som jeg sikkert blir å gjøre? Lappen min blir vel å koste 45.000... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen og jeg synes det er veldig upraktisk. Jeg er ofte avhengig av bil når vi skal trene(fordi det gjerne er få/ingen bussholdeplasser i nærheten av treningsplassen), og det er veldig kjedelig å alltid være avhengig av andre for å kunne komme seg rundt. Dessuten føler jeg meg sjelden komfortabel med å sitte på med andre, siden de da må ta omveier for å hente meg/slippe meg av osv., noe som helt sikkert kan være upraktisk for dem.

Når det gjelder turer til veterinærer og sånt synes jeg ikke det er fullt så problematisk å ikke ha lappen siden jeg bor ganske sentralt og lett kan komme meg til nærmeste veterinærkontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope,ingen lapp her.

Har begynt på den flere ganger og øvelseskjørt i 3 år.Så kan kjøre bil,men ikke offisielt.

Tror livet med hundene hadde vert kjekkere og lettere for meg om jeg hadde lappen selv.

Nå må mannen være med på alt med hundene,og selv om det er gøy at vi er sammen så liker jeg tanken på å slenge hundene i bilen og dra på mine egne saker uten han,og tror også at det er gjensidig.S

å jeg må nok ha meg lappen iløpet av..øhh..snart.Kanskje begynne på den til sommeren!Får se på det..

Han må kjøre meg til alt jeg skal med hundene og stå å vente nå.Dessuten vil jeg trimme fettet på studio og da må jeg nok ha lappen for å komme meg dit!haha!Den tid den sorg!

Har aldri slitt uten lappen med hund som yngre,men begynner å bli avhengig av bil pga at jeg kanskje også vil på utstillinger/kurs/samlinger han ikke kan dra på pga jobb.Og da må jeg rette meg etter ham hvis jeg ikke kan kjøre.Surt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder, men ikke lappen eller bil. Sånn i hverdagen går det egentlig helt greit, problemene dukker opp ved kurs/trening/konkurranse. Da er det veldig upraktisk å ikke ha lappen, både fordi det kan være kronglete med kollektivtrafikk, man mangler et sted å oppbevare hunden og det blir gjerne mye å drasse på.. Jeg er ofte såpass heldig at vi har blitt kjørt, men det er jo ikke alltid man er så heldig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de fleste andre, det går an, men er avsindig upraktisk. Du blir fryktelig avhengig av at folk kan kjøre deg om du skal til et sted uten bra bussforbindelse. Gjør det også vanskelig med kurs osv, har jo tenkt meg både på blodspor og runderingskurs med mitt lille troll, men ser liksom ikke helt hvordan det er praktisk mulig før jeg får lappen. I tillegg syns jeg det er litt småpinlig å være så avhengig av andre, jeg hadde liksom aldri behov for lappen før, men nå når jeg har en ung hund og ikke bor 2 minutter utenfor sentrum sliter jeg plutselig litt med å komme meg rundt med ham på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt lappen i kun drøye to år, men du og du for en forandring! :) Jeg forstår IKKE hvordan jeg overlevde uten bil før..! Etter at jeg fikk lappen har vi investert i hundebil til meg, og den er jeg avhengig av. Digger bilen min, og kunne aldri i livet tenkt meg å gå tilbake til tiden jeg ikke hadde bil. ALT man går glipp av dersom man ikke har bil er helt forferdelig trist å tenke på.. I alle fall krever det ekstremt mye mer planlegging og avtaler og likvide midler for å ikke ha bil.. Mitt hundeliv startet skikkelig først når jeg fikk bil, og nå er jeg ikke til å stoppe, haha!

For all del; ingen av mine hunder har hatt noe problem med å reise kollektiv (vel, nå vet jeg ikke helt hva Aynï syns, for det har jeg aldri prøvd med henne, men det går sikkert strålende selv om hun er 9 mnd), men da må man jo ha en plan; man må vite lenge på forhånd om man har tenkt seg et sted, det er ikke bare å sette seg i bilen ti minutter før fellestrening fordi man plutselig fant ut at man hadde tid/lyst/ork likevel. For ikke å snakke om kurs - å ha hunden i bilen i pauser, å kunne kjøre langt til kurs man vil være med på, å kunne dra når man vil og ikke være avhengig av kollektivtransportens strikte tider.. Sukk, men det er jo miljøvennlig med kollektivt da, og det er mye mer enn hva jeg kan skryte på meg med Pajeroen min.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjempefordel er jo miljøtreningen du får da :) Og hvor flinke hundene dine etterhvert blir på "bli der" mens du rød i toppen røsker og river for å få inn bagen, flykassen, flybag og håndbagasje opp trappene inn i skrangletoget.

Men som sagt; jeg må klare å skrape sammen til lappen snart. Er veldig heldig og har snille klubbkamerater med lappen, men hadde vært kjekt å ikke være så avhengig av å planlegge alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal vel også sies at det sikkert er VELDIG avhengig av hvor man bor. Jeg bor jo i en bygd, og kollektivtransporten er ikke så hyppig i avgangene som den er i de større byene. Det kommer vel også an på hvor man har tenkt å dra med hunden; hvor langt unna er treningene, kursene og klubben? Og hvordan ligger disse i forhold til kollektivtransport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Spesielt ved brukstrening o.l som ofte foregår inni skauen. Jeg har vært heldig med lydighetstreningene da det ofte har gått buss til og fra. I pausene har jeg bundet hunden, men det er jo ikke optimalt. Løsningen kan jo være å finne noen å sitte på med, men alt er mye enklere om man har egen bil ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...