Jump to content
Hundesonen.no

Uten lapp, med hund?


Hundepsyk

Recommended Posts

Lurer på om det er noen hundeeiere her som ikke har sertifikat?

Jeg kommer nok til å ta lappen på et tidspunkt, men jeg er usikker på om jeg klarer å vente med hund til jeg har fått lappen :)

Bor jo sammen med en kjørekyndig, og han er som oftest hjemme, vi har bare én bil, men til gjengjeld bruker han han den når han skal noe. Såh, om jeg har lappen og han ikke er hjemme, så har han mest sannsynlig bilen. Det er ikke ofte han er på reisefot ute av byen (og bilen står igjen hjemme), for å si det sånn.

Jeg tenker litt på om det skulle oppstå en kritisk situasjon, hvor det er helt nødvendig å komme seg til veterinær. Så sitter jeg her da, uten mulighet til å kjøre noe sted. Kjenner ingen av naboene ettersom vi er nyinnflytta i dette området og ikke har barn (mye aktiviteter på skolen her). Venner har enten ikke bil, eller ikke lappen, eller er kattemennesker som er redd hunder. Familie bor en mil unna, minst :closedeyes:

Hva gjør man da? Mener å ha hørt at det er dyreambulanse i Tromsø? Er den i drift?

Link to comment
Share on other sites

legger av penger i en skuff hjemme som er til nødtilfeller og bestiller en taxi om hunden blir syk?? Jeg har heller ikke lappen, og har bare måtte lære meg å legge igjen penger hjemme til sånne ting... Nå har kjæresten min bil da, men greit å ha nødkapital hjemme uansett..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke lappen, og har ingen problemer med det, selv om jeg har en rimelig stor hund. Kan ikke ha med meg så mye på toget og sånn da, blir stress med en hund i den alderen (9 mnd). Men går kjempegreit altså. Har planer om å ta lappen en gang, men aner ikke når.

Skulle det skje noe bor jeg sammen med en som har bil, men hun er ikke her i helgene så da hadde det isåfall blitt taxi. Har ikke tenkt på å legge av penger, hva er vitsen med det når man har kort? Taxi og dyrlege tar jo kort de. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke lappen med dyr har jeg. Og vi har prioritert å bo sånn at jeg klarer meg greit uten bil. Jeg tar beina fatt når jeg skal på butikken. Og jeg har dyrlege i gåavstand. Blir de syke akutt, så får dyrlegen komme hit eller jeg tar drosje om ingen kan kjøre meg. Ellers har jeg ei venninne som er grei å hjelper meg om det skulle være noe.

Mannen min har bil og lappen og vi planlegger å handle store ting som hundemat etc i helgene eller fridager, og vaksinerer på dager han starter sent på jobb osv.

Det er alltid en ordning for det meste, men helt klart blir det lettere når jeg får lappen! Om jeg får sullet meg å tatt den en dag!

Link to comment
Share on other sites

Har bodd langt unna dyrlege uten førerkort i mange år og det har aldri vært noe problem når det har oppstått kriser. Venner og familie trår gjerne til når det virkelig gjelder. Nå har jeg førerkort, men ingen bil, men dyrlegen er nærmeste nabo så nå slipper jeg hjep av andre skulle det knipe..

Link to comment
Share on other sites

Tromsdalen dyreklinikk har dyreambulanse ja, dog aner jeg ikke om den er i drift. Uansett går det nok bra om det skulle skje en krise. Til tross for at jeg skjønner din bekymring er det nok verre ting som kan skje enn at "akkurat da, så skjedde det, og du fikk ikke tak i det fordi det og det....." :)

Link to comment
Share on other sites

Har heller ikke lappen, men begynner å få planer om å få tatt den etterhvert. Har aldri hatt noen kriser der jeg har tenkt at NÅ skulle jeg hatt lappen, det har bare vært at det hadde vært mer praktisk med lappen og bil selv. Er det krise og ingen kan kjøre så tar jeg taxi, så lenge jeg ikke har minus på visakortet så overlever vi alltids en taxitur. For alt annet har man mastercard, eller noe sånt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke lappen, men stort sett noen som kan kjøre meg dersom jeg ikke er alene her mens sjefene er på nattevakt. Men jeg har fortsatt mulighet til å ringe til noen som kan kjøre. Dersom det skulle bli krise, hadde jeg tatt taxi. Bor 3-4 km fra nærmeste dyrlege, verre er det ikke, men nærmeste dyreklinikk med døgnvakt er vel Gjøvik, evt av og til Nittedal. Gjøvik er jo 45-60 min unna, nittedal er 35 min.

Men ser ikke på det å ha hund uten lappen som noe stort problem, unntatt evt hvis jeg vil på kurs og sånn som ikke er lett tilgjengelig via buss eller tog, da må jeg få noen til å kjøre meg. :)

Link to comment
Share on other sites

Her i Tromsø har man vartinærambulanse, ja. Og jeg har tatt taxi med hund flere ganger. MEN jeg syntes det er sinnsykt tungvint uten lappen. Når jeg skal til vetten i morgen må jeg ta to busser, og bruker nesten en time på reisen (tar 30 min å gå). Dessuten er jeg avhengig av å sitte på med folk til skogstreninger, stevner, og annet morsomt. Og det er knot å måtte være avhengig av kolektivtransport for å komme seg rundt, tar ofte lang tid og du blir lite fleksibel. Så jeg må bli rik nok til å ta lappen snart...

Link to comment
Share on other sites

Det er jo det samme som om du skulle blitt alvorlig syk, da hadde du vel ringt noen som kan kjøre deg (man bør vel kjenne noen som kan gjøre det om noe skjer?), så hvis du har noen som tar seg av deg og kan kjøre deg til sykehuset om du blir veldig syk, så kan vel også disse kjøre deg og hunden til vetrinær :)

Det jeg mener er at det kan jo være skummelt om du er hjemme alene uten lappen og ikke kan ringe noen hvis noe skulle skje med deg?

Link to comment
Share on other sites

Verken jeg eller sambo har lappen, men det går greit, det er bare mer klønete å komme seg frem og tilbake. I krisetilfeller så må det bli taxi. Ting er ikke verre enn man gjør det til selv. Men jeg ser jo det at det hadde vært veldig deilig med lappen og bil, feks når man skal langt eller et sted som det er vanskelig å komme til.

Link to comment
Share on other sites

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Jepp, det er helt klart noe som skaper problemer..

Det jeg gjør, er å sitte på med folk som skal på samme treningene som jeg. Til nå har My akkurat fått plass i buret til en hundekompis av henne som hun bruker i pausene, men snart går jeg til innkjøp av et bur til bruk utendørs i pausene.. Skal få kjøpt en presenning også til å ha over buret i stygt vær (regn, snø og vind) - også må jeg vel prøve å finne en måte å feste det hele på. I tillegg har jeg en sambo med bil, men han jobber myyyyye så det er ikke så ofte han har mulighet til å kjøre meg hit og dit.

Men cluet er at det ER mulig :) Men jeg har inntrykk av at ALT er mye enklere hvis du har egen bil og lappen...

Selv har jeg ikke råd til noen av delene på en gooood stund så jeg må nok bare gjøre det beste ut av det. Nå må man jo ut med nesten 30.000kr for å ta lappen.... Og det er jo bare for alt det obligatoriske! Hva med de som trenger flere kjøretimer - som jeg sikkert blir å gjøre? Lappen min blir vel å koste 45.000... :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke lappen og jeg synes det er veldig upraktisk. Jeg er ofte avhengig av bil når vi skal trene(fordi det gjerne er få/ingen bussholdeplasser i nærheten av treningsplassen), og det er veldig kjedelig å alltid være avhengig av andre for å kunne komme seg rundt. Dessuten føler jeg meg sjelden komfortabel med å sitte på med andre, siden de da må ta omveier for å hente meg/slippe meg av osv., noe som helt sikkert kan være upraktisk for dem.

Når det gjelder turer til veterinærer og sånt synes jeg ikke det er fullt så problematisk å ikke ha lappen siden jeg bor ganske sentralt og lett kan komme meg til nærmeste veterinærkontor.

Link to comment
Share on other sites

Nope,ingen lapp her.

Har begynt på den flere ganger og øvelseskjørt i 3 år.Så kan kjøre bil,men ikke offisielt.

Tror livet med hundene hadde vert kjekkere og lettere for meg om jeg hadde lappen selv.

Nå må mannen være med på alt med hundene,og selv om det er gøy at vi er sammen så liker jeg tanken på å slenge hundene i bilen og dra på mine egne saker uten han,og tror også at det er gjensidig.S

å jeg må nok ha meg lappen iløpet av..øhh..snart.Kanskje begynne på den til sommeren!Får se på det..

Han må kjøre meg til alt jeg skal med hundene og stå å vente nå.Dessuten vil jeg trimme fettet på studio og da må jeg nok ha lappen for å komme meg dit!haha!Den tid den sorg!

Har aldri slitt uten lappen med hund som yngre,men begynner å bli avhengig av bil pga at jeg kanskje også vil på utstillinger/kurs/samlinger han ikke kan dra på pga jobb.Og da må jeg rette meg etter ham hvis jeg ikke kan kjøre.Surt

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hunder, men ikke lappen eller bil. Sånn i hverdagen går det egentlig helt greit, problemene dukker opp ved kurs/trening/konkurranse. Da er det veldig upraktisk å ikke ha lappen, både fordi det kan være kronglete med kollektivtrafikk, man mangler et sted å oppbevare hunden og det blir gjerne mye å drasse på.. Jeg er ofte såpass heldig at vi har blitt kjørt, men det er jo ikke alltid man er så heldig heller.

Link to comment
Share on other sites

Er enig med de fleste andre, det går an, men er avsindig upraktisk. Du blir fryktelig avhengig av at folk kan kjøre deg om du skal til et sted uten bra bussforbindelse. Gjør det også vanskelig med kurs osv, har jo tenkt meg både på blodspor og runderingskurs med mitt lille troll, men ser liksom ikke helt hvordan det er praktisk mulig før jeg får lappen. I tillegg syns jeg det er litt småpinlig å være så avhengig av andre, jeg hadde liksom aldri behov for lappen før, men nå når jeg har en ung hund og ikke bor 2 minutter utenfor sentrum sliter jeg plutselig litt med å komme meg rundt med ham på egenhånd.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg hatt lappen i kun drøye to år, men du og du for en forandring! :) Jeg forstår IKKE hvordan jeg overlevde uten bil før..! Etter at jeg fikk lappen har vi investert i hundebil til meg, og den er jeg avhengig av. Digger bilen min, og kunne aldri i livet tenkt meg å gå tilbake til tiden jeg ikke hadde bil. ALT man går glipp av dersom man ikke har bil er helt forferdelig trist å tenke på.. I alle fall krever det ekstremt mye mer planlegging og avtaler og likvide midler for å ikke ha bil.. Mitt hundeliv startet skikkelig først når jeg fikk bil, og nå er jeg ikke til å stoppe, haha!

For all del; ingen av mine hunder har hatt noe problem med å reise kollektiv (vel, nå vet jeg ikke helt hva Aynï syns, for det har jeg aldri prøvd med henne, men det går sikkert strålende selv om hun er 9 mnd), men da må man jo ha en plan; man må vite lenge på forhånd om man har tenkt seg et sted, det er ikke bare å sette seg i bilen ti minutter før fellestrening fordi man plutselig fant ut at man hadde tid/lyst/ork likevel. For ikke å snakke om kurs - å ha hunden i bilen i pauser, å kunne kjøre langt til kurs man vil være med på, å kunne dra når man vil og ikke være avhengig av kollektivtransportens strikte tider.. Sukk, men det er jo miljøvennlig med kollektivt da, og det er mye mer enn hva jeg kan skryte på meg med Pajeroen min.. :)

Link to comment
Share on other sites

En kjempefordel er jo miljøtreningen du får da :) Og hvor flinke hundene dine etterhvert blir på "bli der" mens du rød i toppen røsker og river for å få inn bagen, flykassen, flybag og håndbagasje opp trappene inn i skrangletoget.

Men som sagt; jeg må klare å skrape sammen til lappen snart. Er veldig heldig og har snille klubbkamerater med lappen, men hadde vært kjekt å ikke være så avhengig av å planlegge alt...

Link to comment
Share on other sites

Det skal vel også sies at det sikkert er VELDIG avhengig av hvor man bor. Jeg bor jo i en bygd, og kollektivtransporten er ikke så hyppig i avgangene som den er i de større byene. Det kommer vel også an på hvor man har tenkt å dra med hunden; hvor langt unna er treningene, kursene og klubben? Og hvordan ligger disse i forhold til kollektivtransport?

Link to comment
Share on other sites

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Spesielt ved brukstrening o.l som ofte foregår inni skauen. Jeg har vært heldig med lydighetstreningene da det ofte har gått buss til og fra. I pausene har jeg bundet hunden, men det er jo ikke optimalt. Løsningen kan jo være å finne noen å sitte på med, men alt er mye enklere om man har egen bil ja :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...