Jump to content
Hundesonen.no

Fargeavl på hund?


nettemoren

Recommended Posts

Siden det kom en tråd med hvit dobermann, så lurer jeg litt på hvor vanlig det er å avle "rene" farger på hund? Er det slik at noen avler brune, og andre svarte, feks. dobermann, eller kommer det bare tilfeldig noen brune innimellom i de svarte kullene?

Avles det på noen raser spesiellt på "populære" farger, for lettere å få solgt hvalper?

Har holdt på med kanin i noen år, og avler en farge som ikke er veldig vanlig på den rasen jeg har. Derfor litt nysgjerrig på hvordan det er med hund, og fargeavl.

Det er jo ofte slik at når man har bestemt seg for å skaffe hund, og funnet en rase som passer, så ser man gjerne for seg en spesiell farge/mønster. Ihvertfall gjorde vi det. Vi ville gjerne ha lys hund, og endte opp med den mørkeste. Må tilstå jeg var litt skuffet et brøkdels sekund, men ville selvsagt aldri ha byttet bort lille skatten med noen som helst annen hund......

Link to comment
Share on other sites

Synest ikke den diskusjonen gav mye om fargeavl. (men holdt bare ut til side 3 jeg da) Eneste jeg nå skjønner at blå ikke er en farge på hund annet enn en blek svart..

Ellers var det mest usaklig mas om hvorvidt det skulle avles på en tispe som ennå ikke var fylt 5 mnd.

Men takk for linken, man skal lese mye før øynene detter ut skjønner jeg. :)

Link to comment
Share on other sites

Farger kommer ikke tilfeldig, de er genetisk styrt. Men hvorvidt de dukker opp tilfeldig i et kull, eller om de dukker opp etter en bevisst kombinasjon gjort fra oppdretters side - det varierer.

Det er klart det finnes visse oppdrettere innenfor visse raser som bevisst ønsker å få fram den og den fargen (og da snakker jeg om farger som er tillatt i følge standarden), men en ser også at når farge blir primærrettesnor går det kjapt på bekostning av eksteriør for øvrig. Hvis en farge er sjelden, sier det seg selv at det er vanskeligere å finne to gode avlsdyr av den fargen, enn av en farge som er normalen på rasen.

Så lenge fargen er tillatt, burde det være det minst viktige i avl, synes jeg.* Men mange vil være uenig med meg der, og jeg ser også at farge gjør noe med inntrykket (tegninger på en berner kan for eksempel variere noe, og jeg har klare preferanser fordi det gjør noe med hode og uttrykk).

En kan se at om en hund av en bestemt farge vinner veldig mye, vil mange ha den fargen etter det - men det er jo ikke fargen som gir kvalitetene.

*Unntaket er selvfølgelig der kombinasjon av farger kan lede til døvhet eller andre sykdommer, for eksempel må en jo tenke på det på sheltie og collie.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal begynne å avle albino-elger.

Dere kan skrive dere opp på listen min fra idag av!

albino-moose-b.jpg

Mor

albino-moose2-b.jpg

Far

Begge har OK gemytt, men som dere kanskje ser kan elg-pappaen være litt reservert ovenfor mennesker. Men mamma-elgen er veldig sosial og grei, så det går sikkert fint uansett.

15000,- per elgunge, send helst mail.

Link to comment
Share on other sites

I det første registrerte dvergschnauzerkullet var det sort, salt/pepper, gule og black/tan valper. Pr i dag anerkjenner rasens opprinnelsesland og FCI fire farger, sort, sort/sølv, salt/pepper og hvit. Blanding av fargene er ikke tillatt i Norge, men enkelte andre land tillater det.

Fargeavl som man har det på dvergschnauzeren i Europa synes jeg er helt greit. Fargeavl slik at det går på bekostning av hundens helse eller på grunn av motediller synes jeg er forkastelig.

Link to comment
Share on other sites

Det er vanlig at mopseoppdrettere avler mest på fawn. Da denne er mest poppis og når vi tenker på hvordan mopsen ble så pop. Altså via "man in black" så der er den fawn (beige).. jeg var på nkk hamar med 35 mopser. Der var det 30 fawne og 5 sorte. :)

Link to comment
Share on other sites

Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Jeg vil anbefale deg å kjøpe/låne boken Genetikk, avl og Oppdrett, og lese kapitlet om farger og gener. Det forklarer en god del om sånt. :)

Men sånn veldig grovt forklart, så finnes det flere fargegener hos hund. Noen er dominante ovenfor andre. Man har gener for det meste; pigmentering, styrke på farge, mønster og selve fargene, mengden av farge, mengde av hvitt, osv osv i nesten det uendelige..

Jeg vet ikke helt hva du mener med fargekoder? Men man kan sette opp navnet på genene som gjør at en hund ser ut som den gjør, i alle fall hvis man har litt over middels kunnskap om hunden/slekten, og i alle fall teoretisk sett.

Brindle kommer fra samme gen som tigret og flere andre som har ulike navn, alt etter som hvor rasen stammer ifra. Som sagt; anbefaler det kapitlet i den boken; da blir du litt klokere! :)

Link to comment
Share on other sites

Haha! Går de greit overens med andre dyr? Og er det vanskelig å stue-trene en elg? :)

Nabo'n fikk en elg inn i stuen for mange herrans år siden. Så ikke ut som om den var så veldig stueren, for stua så ut som et grisehus og vel så det før de fikk den ut :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

du kan lese litt om farger/ nedarving på vår hjemmeside også. Iallefall på Basenjien er brindle en "fargekode" som kan legges oppå en hvilken som helst annen farge, men det er kun oppå rød at det er en godkjent farge, altså brindle. Denne brindle fargekoden fungerer på Basenjien utifra et dominant nedarvingsmønster. Jeg mener det er slikt at brindle på et generelt basis også på andre hunderaser fungerer med et dominant nedarvingsmønster, men dette har jeg ikke satt meg like nøye inn i.

Link to comment
Share on other sites

På shiba er det født mange black&tan de siste årene. Dette er en vanskelig farge å få helt korrekt, men siden etterspørselen er stor, går de unna som varmt hvetebrød..

På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Link to comment
Share on other sites

På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Det er det samme på GD, hvit (eller piebald som de kalles i USA) kan være genetisk sort..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...