Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

hadde vurdert omstendighetene før jeg tok noen som helst beslutning, men det er jo litt skummelt hvis de først begynner med dette da.... vet rett og slett ikke, ville vært utrolig redd for at hunden event, ville bitt andre og unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rett og slett ikke sikker på hva jeg ville gjort. Sett litt ann situasjonen. Hadde han blitt skremt, truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar eller følte seg presset på en eller annen måte, men ville nok følt ekstra nøye med. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat der og da hadde jeg bare tatt henne bort fra situasjonen uten å si en dritt.

Deretter hadde jeg tenkt igjennom situasjonen. Hva var det som fikk henne til å bite? Kunne jeg gjort noe annerledes for å hindre at det hadde skjedd?

Men mest sannsynlig hadde det nok endt med avlivning til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt etter hvordan situasjon det er i. Hadde han blitt skremt' date=' truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.[/quote']

Er enig med Nina her. Hadde han bitt uprovosert hadde jeg nok avlivet han.

Håper det aldri skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd her.. Tibben til søsteren min ble ekstremt aggressiv, og jeg ble bitt ganske mangen ganger.. Og den beit andre i familien også.

Men den lever faktisk den dag i dag..

Han ble forelska i en gammel mann som har masse tid til han, og går tur med han 5-7 ganger til dagen..

Men avliving var faktisk ikke ett alternativ.. (Eller det ble jo vurdert, men som siste utvei)

Men hadde Diego bitt noen.. Så hadde jeg sett an situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ganske "heldig" sånnsett fordi at min hund er så liten at hun kan ikke gjøre noe stor skade om uhellet hadde skjedd.

Men jeg hadde nok først sett an situasjonen. Hadde en unge presset henne opp i et hjørne eller fanget henne så hadde jeg skjønt det veldig godt. Det er forsvar og en hund biter som ALLER siste utvei. Så hun hadde nok dempet og dempet og dempet i forveien.

Men hadde en unge gått forbi og hun hadde hoppet opp på ungen hadde jeg nok kontaktet en atferdspesialist. (hvis ikke noe var fysisk gale med henne) men jeg hadde aldri kunne stolt på henne igjen og det hadde nok tilslutt endt med avlivning etter masse om og men...

Håper ALDRI jeg kommer i en slik situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært igjennom mange runder med meg selv rundt dette emnet.Både når jeg hadde en dement eldre og nervøs hund og når jeg hadde en ekstremt fryktaggresiv hund og min erfaring er at jeg faktisk klarer å legge mine egne følelser til side når det gjelder andre menneskers sikkerhet.Jeg hadde feks ingen problenmer med å fatte beslutningen om å avlive Pan etter at han helt uprovosert prøvde å angripe et barn,at jeg selv elsket den hunden over alt på jord måtte på en måte bli sekundært.

Hadde det dreid seg om en mentalt og fysisk frisk hund som rett og slett forsvarte seg og beit som siste utvei så hadde jeg nok hatt større problemer,men selvfølgelig:det kommer ann på graden av styrke og aggresjon i bittet.

Jeg personlig mener at terskelen for avlive "dårlige" hunder er blitt altfor høy.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg kaster sten i glasshus med tanke på hvor lenge Panebass fikk leve tross *kremt* problemene hans...

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Veldig enig i dette her eg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hund først hadde bitt, så hadde den nok blitt avlivet.... hadde selvfølgelig sett situasjonen ann og gjerne funnet hvorfor, men er nok redd for at resultatet hadde blitt det samme... For er det først skjedd en gang så er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Og med små barn i hus og i nærmiljøet så tar jeg ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde ikke nølt ett sekund på avlivnig hvis hunden min hadde bitt en person eller megselv.

uansett grund så er det en viktig terskel som blir brudt og gjør det lettere for hunden å gjøre det en gang til når den har funnet ut at løsningen på et problem kan være å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Har vært i samme situasjon. Har også fått en av mine tidligere hunder avlivet pga av biting. Det er en utrolig tung avgjørelse å ta. Jeg slet faktisk i flere år etterpå :( Klarer fremdeles ikke helt å snakke om det uten at øynene blir våte :cry:

Jeg vet at det var den rette avgjørelsen jeg tok, og både folk rundt meg + dyrlegen fortalte meg det.

Håper inderlig at jeg slipper å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden jeg hadde før Jappo beit..

Han beit meg... så vi kontaktet vetten ,hun og pappa ble enige om at avliving var nok det eneste alternativet...

men vi hadde han en uka da.. slik for sikkerhet skyld.. og det er både jeg og pappa glad for.. fikk tatt ordentlig hadet og vi ville være HELT HELT sikre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min hund hadde bitt noen uten grunn hadde jeg avlivet. En hund som biter kan godt bite igjen. MEN hvis det hadde vært at hunden hadde blitt slått og sparket ol. mens hun har stått bundet, og hun hadde forsvart seg så er jo det en forståelig grunn. Eller at hun hadde sloss med en annen og jeg rota meg borti og skulle skille dem og så hadde hunden bitt ved en misforståelse, så hadde det vært "forståelig". Men ellers er biting nulltoleranse for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun, men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :cry: Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke...Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?

Samme om det var dere selv eller noen andre..

Avlivd? Atferdspesialist? Ikke noen ting?

Her er det sikkert mange forskjellige meninger!

Jeg ville ikke hatt en hund som biter, så enkelt er det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...