Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?


Jeampi

Recommended Posts

hadde vurdert omstendighetene før jeg tok noen som helst beslutning, men det er jo litt skummelt hvis de først begynner med dette da.... vet rett og slett ikke, ville vært utrolig redd for at hunden event, ville bitt andre og unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rett og slett ikke sikker på hva jeg ville gjort. Sett litt ann situasjonen. Hadde han blitt skremt, truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar eller følte seg presset på en eller annen måte, men ville nok følt ekstra nøye med. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat der og da hadde jeg bare tatt henne bort fra situasjonen uten å si en dritt.

Deretter hadde jeg tenkt igjennom situasjonen. Hva var det som fikk henne til å bite? Kunne jeg gjort noe annerledes for å hindre at det hadde skjedd?

Men mest sannsynlig hadde det nok endt med avlivning til slutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt etter hvordan situasjon det er i. Hadde han blitt skremt' date=' truet, presset ol. så tror jeg ikke jeg ville ha avlivet han, for da gjore han det jo i forsvar. Hadda han plutselig bare bitt en person så hadde det vært noe annet.[/quote']

Er enig med Nina her. Hadde han bitt uprovosert hadde jeg nok avlivet han.

Håper det aldri skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skjedd her.. Tibben til søsteren min ble ekstremt aggressiv, og jeg ble bitt ganske mangen ganger.. Og den beit andre i familien også.

Men den lever faktisk den dag i dag..

Han ble forelska i en gammel mann som har masse tid til han, og går tur med han 5-7 ganger til dagen..

Men avliving var faktisk ikke ett alternativ.. (Eller det ble jo vurdert, men som siste utvei)

Men hadde Diego bitt noen.. Så hadde jeg sett an situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ganske "heldig" sånnsett fordi at min hund er så liten at hun kan ikke gjøre noe stor skade om uhellet hadde skjedd.

Men jeg hadde nok først sett an situasjonen. Hadde en unge presset henne opp i et hjørne eller fanget henne så hadde jeg skjønt det veldig godt. Det er forsvar og en hund biter som ALLER siste utvei. Så hun hadde nok dempet og dempet og dempet i forveien.

Men hadde en unge gått forbi og hun hadde hoppet opp på ungen hadde jeg nok kontaktet en atferdspesialist. (hvis ikke noe var fysisk gale med henne) men jeg hadde aldri kunne stolt på henne igjen og det hadde nok tilslutt endt med avlivning etter masse om og men...

Håper ALDRI jeg kommer i en slik situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært igjennom mange runder med meg selv rundt dette emnet.Både når jeg hadde en dement eldre og nervøs hund og når jeg hadde en ekstremt fryktaggresiv hund og min erfaring er at jeg faktisk klarer å legge mine egne følelser til side når det gjelder andre menneskers sikkerhet.Jeg hadde feks ingen problenmer med å fatte beslutningen om å avlive Pan etter at han helt uprovosert prøvde å angripe et barn,at jeg selv elsket den hunden over alt på jord måtte på en måte bli sekundært.

Hadde det dreid seg om en mentalt og fysisk frisk hund som rett og slett forsvarte seg og beit som siste utvei så hadde jeg nok hatt større problemer,men selvfølgelig:det kommer ann på graden av styrke og aggresjon i bittet.

Jeg personlig mener at terskelen for avlive "dårlige" hunder er blitt altfor høy.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg kaster sten i glasshus med tanke på hvor lenge Panebass fikk leve tross *kremt* problemene hans...

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang utro, alltid utro.

Jeg ville selvfølgelig prøvd å skjønne hvorfor. Men uansett... har terskelen sunket så lavt at hun en dag biter, enten det er i redsel, sinne eller noe annet, så er det noe riv ruskende galt. Tror som Kristina sier, dessverre det ville endt med avlivning. Og hadde en unge løpt bort og stappa fingra i øya hennes hadde hun kanskje bitt, og da hadde foreldrene uansett krevd henne avlivd.

Veldig enig i dette her eg.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min hund først hadde bitt, så hadde den nok blitt avlivet.... hadde selvfølgelig sett situasjonen ann og gjerne funnet hvorfor, men er nok redd for at resultatet hadde blitt det samme... For er det først skjedd en gang så er sannsynligheten stor for at det skjer igjen. Og med små barn i hus og i nærmiljøet så tar jeg ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde ikke nølt ett sekund på avlivnig hvis hunden min hadde bitt en person eller megselv.

uansett grund så er det en viktig terskel som blir brudt og gjør det lettere for hunden å gjøre det en gang til når den har funnet ut at løsningen på et problem kan være å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlivet en hund fordi hun bet.

Å hadde en av mine hunder bitt så hadde jeg nok gjort det samme igjenn.

Hadde det kommet folk inn i huset her å overfallt oss eller noe så hadde det jo vert en annen ting, men ute i en "vanlig" sitvasjon så hadde jeg nok avlivet hunden.

Har den først tråkket over den grensen så er det store sjanser for at hunden gjør det igjenn.

Har vært i samme situasjon. Har også fått en av mine tidligere hunder avlivet pga av biting. Det er en utrolig tung avgjørelse å ta. Jeg slet faktisk i flere år etterpå :( Klarer fremdeles ikke helt å snakke om det uten at øynene blir våte :cry:

Jeg vet at det var den rette avgjørelsen jeg tok, og både folk rundt meg + dyrlegen fortalte meg det.

Håper inderlig at jeg slipper å gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden jeg hadde før Jappo beit..

Han beit meg... så vi kontaktet vetten ,hun og pappa ble enige om at avliving var nok det eneste alternativet...

men vi hadde han en uka da.. slik for sikkerhet skyld.. og det er både jeg og pappa glad for.. fikk tatt ordentlig hadet og vi ville være HELT HELT sikre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min hund hadde bitt noen uten grunn hadde jeg avlivet. En hund som biter kan godt bite igjen. MEN hvis det hadde vært at hunden hadde blitt slått og sparket ol. mens hun har stått bundet, og hun hadde forsvart seg så er jo det en forståelig grunn. Eller at hun hadde sloss med en annen og jeg rota meg borti og skulle skille dem og så hadde hunden bitt ved en misforståelse, så hadde det vært "forståelig". Men ellers er biting nulltoleranse for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja.. Hun min har da bitt meg mange ganger hun, men jammen har jeg ikke tenkt å avlive henne for det! Hoho.. :cry: Hun har til og med bitt meg til blods. Så ganske grotesk ut en gang når jeg skulle klippe klørne hennes, hun bet meg til blods, og hun ble helt blodrød over det hele!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke...Hva hadde dere gjort dersom bikkja deres hadde bitt?

Samme om det var dere selv eller noen andre..

Avlivd? Atferdspesialist? Ikke noen ting?

Her er det sikkert mange forskjellige meninger!

Jeg ville ikke hatt en hund som biter, så enkelt er det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...