Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Du veit du er hundenerd når du står og disker opp med de lekreste rettene når typen er på besøk, bare for å fortelle han at biffen er til hundene, og det står en grandis i ovnen til dere. (En venninne av meg gjorde dette... :ahappy:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når man er på jobbinterju på en dyreklinikk, og utbryter da man får se et halsbånd som ligger inne på kontoret der "åh, har du også Kifani bånd?" :ahappy::cry:

(Det viste seg å være et Vibri bånd, så det var jo ikke så langt unna. Og vetten bare lo og syntes det var gøy :cry:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tar kontakt med hunder på bussen ved å legge hodet litt på skakke og "boffe" til dem.

Når du går bort til en villt fremmed og forteller ham at han ikke må skjelle på sønnen sin når han gjør noe galt, men heller kommandere ham i sitt, så løser alt seg.

Når du klør din østeriske engelsklærer bak øret etter at hun har lært seg hvordan man kobler en pc til en projektor og sier "flink fürer" :blush:

*tørke tårer* Hvordan reagerte læreren, lurer jeg på?! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du (litt for) ivrig legger ut om om positiv belønning og negativ straff når du ser på supernanny med (ikke-hunde)venninner, og de litt oppgitt påpeker at det er et underholdningsprogram, og om menneskebarn.

...når tantebarna ringer for tips til hva de kan kalle kosedyr- og dataspillhunder, for "tante har greie på sånt".

...når du automatisk omtales som "dere".

...når din søster kaller seg "tante" ovenfor hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når verken familie, venner eller samboer/kjæreste snakker til deg om barn og hvor søte de er/ godt det er å ha dem, osv, for de vet at hunden er babyen din og at du ikke kommer til tenke på å få barn så lenge du har hund, og i hvert fall ikke offre hunden for et barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*tørke tårer* Hvordan reagerte læreren, lurer jeg på?! :)

Først reiste hun seg opp, og så sa hun "Daniel, hva er det du gjør?" På gebrokkent østerisk norskt.

Deretter lo hun noe helt sinssykt. Jeg ba om unskyldning, men hun sa jeg ikke trengte det. Hun syntes bare det var morsomt. Jeg var veldig glad at det var akkurat min litt småsprø østeriske engelsklærer og ikke noen andre. Hun er sinssykt kul, og har schäfer og så hun forstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man er på første konfirmasjonsmøte og helt bevisst sitter og tenker: "De vil ikke vite hvor gammel Tassen er, hva det fulle kennelnavnet til Tassen er, de vil ikke vite at vi har gått på to agilitykurs og to grunnkurs, de vil ikke vite hvilke triks jeg har lært ham osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tar kontakt med hunder på bussen ved å legge hodet litt på skakke og "boffe" til dem.

Når du går bort til en villt fremmed og forteller ham at han ikke må skjelle på sønnen sin når han gjør noe galt, men heller kommandere ham i sitt, så løser alt seg.

Når du klør din østeriske engelsklærer bak øret etter at hun har lært seg hvordan man kobler en pc til en projektor og sier "flink fürer" :blush:

Herregud, du er jo GAAAAL :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne begynner å bli en stund siden da men...

Du vet du er hundenerd når du sitter ett helt jobbintervju og bruker terminologier som "flokk" om venner og div andre ting blir det brukt hundeterminologi rundt *ler* Og det blir lagt merke til av folk som ikke driver med hund :)

Fikk jobben alikavel da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. :)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. ;)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

:) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man er på første konfirmasjonsmøte og helt bevisst sitter og tenker: "De vil ikke vite hvor gammel Tassen er, hva det fulle kennelnavnet til Tassen er, de vil ikke vite at vi har gått på to agilitykurs og to grunnkurs, de vil ikke vite hvilke triks jeg har lært ham osv.

:whistle::blink:

Kjenner igjen det der ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du fint kan sitte å skravle med en annen venninne som har hund om hund og hunderelaterte saker og nesten helt glemmer å touche innom litt mer "vanlige" tema, som "hvordan har du det", "hvordan går det på studiene" osv.

EDIT: Bare det at de deles opp i "hundevenner" og "andre venner" sier jo sitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du fint kan sitte å skravle med en annen venninne som har hund om hund og hunderelaterte saker og nesten helt glemmer å touche innom litt mer "vanlige" tema, som "hvordan har du det", "hvordan går det på studiene" osv.

EDIT: Bare det at de deles opp i "hundevenner" og "andre venner" sier jo sitt!

Er ikke det bare logisk? Og hvorfor kaste bort dyrebar tid man har med hundevenner på å snakke om sånt man er nødt å snakke med de andre vennene om? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

HAHAHAHA! Jammen godt at du avslørte dem en gang for alle :blink::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

*Ler*. Så langt har jeg ikke kommet enda :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...