Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
.. Du kjører på glatta, og det eneste som egentlig bekymrer deg, er hvordan man må gjøre det med hundene om man plutselig parkerer rundt et tre eller på en elg og må hentes av ambulanse..

Huff denna kjenner jeg meg igjen i..!

Er sikker på at det eneste jeg hadde klart å bable om jeg ble skikkelig skada hadde vært "Hent Zoey, Få noen til å hente Zoey! Det er VIKTIG!!" :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når bilen er så full av hundeutstyr, ekstra klær, ekstra turstøvler, hundehår, hundebur og lignende at en ikke har plass til passasjerer utover en selv og hunden. ;)

... når du skal ta opp bøker til forelesning og finner et refleksdekken og et halsbånd i sekken i tillegg til bøker. (wops, glemte å rydde i akkurat den sekken etter hyttetur :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du får spørsmål om man skal ha med titlene til hundene på julekortet, og anser det som helt naturlig at de må være med.. (Mikkel *host*)

...når man kan diskutere analkjertler og spise frokost uten problemer, men om noen snakker om et menneskeledd skyver man fra seg maten...

...når hundene har flere halsbånd og seler enn du har hårstrikk (og det er mange når man jobber i stall... :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ser på film og blir hysterisk fordi at hunden dør, men det

gjør ingenting at eieren dør. :closedeyes:

Og man sier høt blant sine "ikke-hunde-venner" "HVA!? Hvorfor måtte HUNDEN dø!?" ;)

... når du skal ta opp bøker til forelesning og finner et refleksdekken og et halsbånd i sekken i tillegg til bøker. (wops, glemte å rydde i akkurat den sekken etter hyttetur ;) )

Eller alle jakkelommene, sekker og vesker inneholder bæsjeposer, godbiter og klikker. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den med at Hamar flyttes til Lillestrøm var ikke snål før jeg leste den her. :wub:

.... når hund nummer èn har fått en to timers skautur med barnet og du skynder deg hjem fra jobb for å gå en totimers med hund nummer to så det ikke skal bli urettferdig. (Dagens.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden så mye når den ikke er der at man ligger å holder rundt og klør på en pute, før man forsiktig tar den bort og legger den i fotenden og later som det er hunden som gikk og la seg der selv. Så sier man lavt God natt til "hunden", før man sovner av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man drømmer om å bygge hus og det man har mest detaljert planlagt er hvordan hundenes fasiliteter skal være.

*signeres*

Og når man går på visning og KUN tenker på hvor fint det hadde blirr for hunden de,r og det finnes mulighetef for å få ytterdør i tilgang til vaskerom med dusj osv. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når man kjøper hus ut i fra hvor vaskerommet er, og da må det være slik at det går an å spyle av hunden når den kommer og det må ligge midt i huset slik at man kan ha hunden der på nyttårsaften. At man da takker nei til huset og går videre pga det er jo ikke det minste rart?

edit; lese ALLE innlegg er lurt... Psyko sa jo dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når man på den faste turplassen (der man treffer på de samme menneskene nesten

daglig) kun kan navnene på hundene som går der; hun med Enzo, han med Poncho osv..

Og man ikke har en eeeeeneste liten anelse om hva eierene heter, selv om navnene

sikkert har kommet opp ved flere anledninger. :)

... alle hunder/eiere det blir snakket om, blir alltid omtalt med hundens navn..

... man må inn å trippelsjekke om alt er helt i orden i hjemmet før man går på jobb

eller andre stedet (f.eks at komfyr er av og annet farlige greier osv),

selv om man vet at man ikke brukte komfyren samme dagen, eller dagen før,

ikke med tanke på leiligheten eller innhold i leiligheten, men pga hundene. Paranoid

rett og slett jeg..

.... man forsikrer hundene og det er en selvfølge, men ikke vet om man er forsikret selv eller hvordan det

fungerer på mennesker.

.. man får ikke til noe regelmessig, fordi man ikke har selvdisiplin (f.eks begynne på trenings-

senter eller andre former for trening for å holde seg selv i form), men uten problem kan begynne

å trene regelmessig med hundesporter. Jeg er skikkelig lat, mangel på selvdisiplin, og klarer ikke

å gjøre noe regelmessig, bortsett fra agilitytrening.

... går helt bananas i dyrebutikk, og klarer ikke å gå inn i en uten å komme ut med noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...