Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når du heller vil være med hundene fremfor folk :x ... <--*Edit*

At du får dårlig samvittighet dersom hundene må være hjemme alene med foreldre på nyttårsaften (De har rakettskrekk.)

-som andre sier. At du blander alt inn med hund. At skole plutselig blir interessant for du kan trekke hund inn i det :x . At du tenker på folk som hunder, og prøver å finne ut hvor og når du skal belønne bra adferd. Ja. Dere forstår sikkert.

-At du kan utrolig mange hunderaser i hodet.

-At du liker faktabøker om hund, mer en såkalte "Gøyale" bøker.

- Hundene skal verme i familiesammenhenger, for ellers skjeder du deg i hell og finner ingenting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du finner hår på bunnen av akvariene

... når du går fra middagsbordet fordi praten plutselig ikke lenger dreier seg om hund

... når du alltid klarer å dra paralleller til hund i enhver diskusjon

... når din venninne spør deg om dere skal finne på noe neste helg og det første du tenker er "går jeg glipp av noe hunderelatert?"

... når man sier NEI og BLI til kaninene i dyrebutikken fordi de beveger seg bort fra der du har plassert dem under burskifte, og blir regelrett frustrert når dem ikke adlyder

... når en boxer rister seg i nærheten og sikkel klistrer seg til hele armen din og du bare ler

... når en bekjent viser deg sitt nyfødte barn og du presterer å spørre: "Er det tispe eller hann?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :x Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :P Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :x Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :P Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Hadde jeg sett deg, tror jeg jeg hadde trodd du var dopet eller noe. For jeg hadde nok skvetti også, jeg. :x Får håpe hunden lærte noe ja, den ble nok iallefall litt forfjamset, hvis den trodde du kom til å reagere sterkt. Åh, om bare alle kunne reagere sånn på hunder, sier nå bare jeg! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Han blir både godt trent, sosialisert med andre arter og miljøtrent! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x Besteforeldrene hans er også en smule oppgitt over at jeg konstant sier; "Nei, nå er det visst föringstid for sindre".

De har forgjeves prøvd å hinte om at det heter "mat-tid" for menneske- barn, men forgjeves.....

...forøvrig beskrev jeg meg selv mer enn en gang som drektig......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på.."

Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. :x Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Eller når du går igjennom "vennelista" og finner ut at det blir fler og fler MED hund, og færre og færre uten.. DET var faktisk litt skummelt... :x

Kjenner meg igjen der gitt :x

... når du blir gravid og det første du gjør er å regner ut hvem utstilling du ikke kan komme på. Og da blir kjempe lei deg når det er WW i Stockholm...

*kniiiiis*

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert :x

Jeg veeet! :P

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. :x Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! :x han skjønte det ikke ville nytte. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Når hunden din har fått fast liggeplass hos samtlige av familie og venner..

Eller når man bor alene nedpå en strand i ei lita hytte sammen med hunden, og stooooortrives med at det bare er dere to..!

Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund...

*rekke hånden opp i været*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...