Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel er du?


KristinL

Hvor gammel er du?  

221 stemmer

  1. 1.

    • Yngre enn 15 år.
      12
    • 15-20 år.
      58
    • 20-30 år.
      103
    • 30-40 år.
      33
    • 40-50 år.
      13
    • 50-60 år.
      3
    • Eldre enn 60 år.
      0


Recommended Posts

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
:x Jeg trodde du var 28 eller noe sånt, jeg. :P

Ohhh. Tusen takk :x

Hehe ja la oss gjere det!

"Old girls klubb"?

Hva med "oldies but goddies"? :x

Stemmer for det siste - man blir ikke eldre enn det man gjør det til :P

Trodde jeg også! :x

Tusen takk til deg også.

Nå har jeg en sønn som er 14 år og det har jeg vel nevnt i noen tråder. Da hadde jeg vært littebitt tidlig ute og jeg bare hadde vært 28 :P

Dette var en veldig hyggelig tråd

Skrevet
Tusen takk til deg også.

Nå har jeg en sønn som er 14 år og det har jeg vel nevnt i noen tråder. Da hadde jeg vært littebitt tidlig ute og jeg bare hadde vært 28 :x

Psssh, sånt får man da ikke med seg. :x Hoderegning er ikke noe for oss doggiser, vi tar det på feelingen vi. Skal jeg være helt ærlig trodde jeg du var rundt 24-25, og da var du nå iallefall tidlig ute. :x

Men kanskje det har noe med at jeg vil at alle skal være på min alder? Neeh!

Skrevet
Litt OT men hvorfor må du passe deg for natteravnene?

He, he. Skal vi starte klubb? Jeg er 43.

Det er en spøk de har pågående.. Natteravnene her i Bergen driver å gir deg bussruter hvis du er under atten og i byen etter 1 om natten..

Også hvis jeg bare sier.. jeg er atten så ber de om leg.. blabla. litt VELDIG lei det! :x

HVER gang venner av meg ser de må de jo mobbe meg med de :x

edit: skal jo sies at jeg har noen venner og venninner som bor nedi byen :x

Skrevet

27år ganske straks :x

Og burde vel ha gubbe og barn snart? :x *klør seg i hodet*

Skrevet

Herlighet for en gjeng med smårips dere er! :icon_redface:

35, jeg... *sukke dypt*

Og til dere "jeg er 25, gift og har to unger - du verden så gammel jeg føler meg".... Jeg er 35, er IKKE gift og har IKKE barn... Og da begynner det vel å bli litt seint...? *sukke enda mer og føle seg som gammel gal dame i liten rød hytte i skogen med flagrende grått hår og 42 katter*

Skrevet
Herlighet for en gjeng med smårips dere er! :(

35, jeg... *sukke dypt*

Og til dere "jeg er 25, gift og har to unger - du verden så gammel jeg føler meg".... Jeg er 35, er IKKE gift og har IKKE barn... Og da begynner det vel å bli litt seint...? *sukke enda mer og føle seg som gammel gal dame i liten rød hytte i skogen med flagrende grått hår og 42 katter*

Slik det blir det der når man dater smårips.... :icon_redface::P

Skrevet
Herlighet for en gjeng med smårips dere er! :icon_redface:

35, jeg... *sukke dypt*

Og til dere "jeg er 25, gift og har to unger - du verden så gammel jeg føler meg".... Jeg er 35, er IKKE gift og har IKKE barn... Og da begynner det vel å bli litt seint...? *sukke enda mer og føle seg som gammel gal dame i liten rød hytte i skogen med flagrende grått hår og 42 katter*

Neida, du er ikke såååå gammel jenta mi!

Trur du jeg ville vært sammen med ei gammal hurpe??? (eller, vent litt...Hmmm...eller er jeg kanskje det!?!? :( )

JEG derimot er 25! Mohaha :P

Skrevet
Slik det blir det der når man dater smårips.... :icon_redface::P

Veeeel, har ikke alltid gjort det da... :(

Neida, du er ikke såååå gammel jenta mi!

Trur du jeg ville vært sammen med ei gammal hurpe??? (eller, vent litt...Hmmm...eller er jeg kanskje det!?!? :P )

JEG derimot er 25! Mohaha :P

Whaaaaatever! Jeg ER ei hurpe! *slå fast*

Skrevet
Og til dere "jeg er 25, gift og har to unger - du verden så gammel jeg føler meg".... Jeg er 35, er IKKE gift og har IKKE barn... Og da begynner det vel å bli litt seint...? *sukke enda mer og føle seg som gammel gal dame i liten rød hytte i skogen med flagrende grått hår og 42 katter*

Næsj, må du rulle inn!! Dessuten, har du i det hele tatt lyst på den pakken der?

Slik det blir det der når man dater smårips.... :icon_redface::(

*host* Åh, skjer sånt da? *flire*

Skrevet

Forferdelig tråd dette da! Er jo så mye deiligere når man ikke vet hvor gamle folk er! For jeg er eldgammel altså - vil ikke en gang si hvor gammel jeg er..

- men vi fikk fri fra skolen for å se amerikanerne gå på månen (nå gikk jeg på amerikansk skole, så det var kanskje naturlig akkurat det..)

- på samme skole var det sørgegudstjeneste da Robert Kennedy ble drept

- Mine foreldre var småbarnsforeldre (en av de småbarna var jeg..) da Beatles fikk sitt gjennombrudd

- Better dead than red, var et kjent ordtak (kalde krigen)

- Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk alle - unntatt meg - og sippet over "Love story", en film jeg syntes var uendelig klissen

- Husker godt alle artiklene i aviser og blader om Starwars da den kom

- Jeg snek meg inn med falsk leg og greier på forrige versjon av King Kong

- Den opprinnelige Batman serien, 25 minutters episoder, opplevdes ikke som så teit enda Robin fløy rundt og sa "Holy Mackerel" hele tiden, og Batman strevde fælt for å holde magen inne, og når de liksom klatret opp husvegger så gikk de egentlig på et gulv og så snudde de bare filmen

-Min første hund ble født 14. mai 1973.. husker fremdeles sånt..

Skrevet

F

Herlighet for en gjeng med smårips dere er! :icon_redface:

35, jeg... *sukke dypt*

Og til dere "jeg er 25, gift og har to unger - du verden så gammel jeg føler meg".... Jeg er 35, er IKKE gift og har IKKE barn... Og da begynner det vel å bli litt seint...? *sukke enda mer og føle seg som gammel gal dame i liten rød hytte i skogen med flagrende grått hår og 42 katter*

For å si det sånn: jeg er 25. Jeg er gift. Jeg har to hunder. Jeg hadde stasjonsvogn, dessverre ikke en Volvo. Jeg har stakittgjerde. Og jeg bor i tomannsbolig. Sånn har det vært et par år, sånn rent bortsett fra alderen da, den kryper stadig oppover. Hva tror du jeg mangler? En unge eller to kanskje?? :P Men for å være helt ærlig; jeg tror sjansen nesten er større for at det kommer nok en hund i hus først, enn en unge.. :P Tytti. Og sånn kommer det vel til å vare en god stund. Dvs at om noen år, nærmere bestemt 10 år, kommer jeg til å være som deg, bortsett fra at jeg er gift da, og muligens bor i et annet hus enn deg. Så det er ikke SÅ stor forskjell liksom!

For noen år siden følte jeg meg kjempesuperduper-etablert med alt dette jeg "har" og "er". Nå føler jeg at jeg henger etter - jeg har jo ingen barn. Ikke vil jeg ha noen enda heller, så dette lover "dårlig". :(

Vi møtte noen på spanieltreff for noen år tilbake, og hadde det kjempegøy med de. Fant virkelig tonen. Litt senere var vi på besøk hos noen og fortalte om dette; at vi hadde møtt noen "på vår alder" som hadde spaniel og at vi fant tonen så godt. På et senere spaniel-treff møtte vi de igjen, og vi dristet oss til å spørre om alder. Joda, 40 år var de, og vi var knappe 23 og 24. :P Så det er sånne folk jeg føler er "på vår alder"..! :P

Guest Christine
Skrevet
Forferdelig tråd dette da! Er jo så mye deiligere når man ikke vet hvor gamle folk er! For jeg er eldgammel altså - vil ikke en gang si hvor gammel jeg er..

- men vi fikk fri fra skolen for å se amerikanerne gå på månen (nå gikk jeg på amerikansk skole, så det var kanskje naturlig akkurat det..)

- på samme skole var det sørgegudstjeneste da Robert Kennedy ble drept

- Mine foreldre var småbarnsforeldre (en av de småbarna var jeg..) da Beatles fikk sitt gjennombrudd

- Better dead than red, var et kjent ordtak (kalde krigen)

- Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk alle - unntatt meg - og sippet over "Love story", en film jeg syntes var uendelig klissen

- Husker godt alle artiklene i aviser og blader om Starwars da den kom

- Jeg snek meg inn med falsk leg og greier på forrige versjon av King Kong

- Den opprinnelige Batman serien, 25 minutters episoder, opplevdes ikke som så teit enda Robin fløy rundt og sa "Holy Mackerel" hele tiden, og Batman strevde fælt for å holde magen inne, og når de liksom klatret opp husvegger så gikk de egentlig på et gulv og så snudde de bare filmen

-Min første hund ble født 14. mai 1973.. husker fremdeles sånt..

Jeg har null ide om hvor gammel du kan være, men jeg har alltid trudd at du har vært rundt 23- 27...

Skrevet
Næsj, må du rulle inn! Dessuten, har du i det hele tatt lyst på den pakken der?

Njeeeei, har liksom aldri følt at jeg er "der"... Noen har jo vært der hele sitt liv (hadde ei venninne som var helt ekte klar for barn da hun var 14. Fikk første da hun var 19 eller noe og var strålende fornøyd med det. Fremdeles sammen med samme gubben som hun fikk den første med. Sånn skikkelig superstabil - alt jeg ikke er...), jeg føler vel nesten at jeg aldri kommer til å bli helt klar... Er kanskje ikke meningen at jeg skal ha barn?

For å si det sånn: jeg er 25. Jeg er gift. Jeg har to hunder. Jeg hadde stasjonsvogn, dessverre ikke en Volvo. Jeg har stakittgjerde. Og jeg bor i tomannsbolig. Sånn har det vært et par år, sånn rent bortsett fra alderen da, den kryper stadig oppover. Hva tror du jeg mangler? En unge eller to kanskje?? :P Men for å være helt ærlig; jeg tror sjansen nesten er større for at det kommer nok en hund i hus først, enn en unge.. :P Tytti. Og sånn kommer det vel til å vare en god stund. Dvs at om noen år, nærmere bestemt 10 år, kommer jeg til å være som deg, bortsett fra at jeg er gift da, og muligens bor i et annet hus enn deg. Så det er ikke SÅ stor forskjell liksom!

For noen år siden følte jeg meg kjempesuperduper-etablert med alt dette jeg "har" og "er". Nå føler jeg at jeg henger etter - jeg har jo ingen barn. Ikke vil jeg ha noen enda heller, så dette lover "dårlig". :icon_redface:

Vi møtte noen på spanieltreff for noen år tilbake, og hadde det kjempegøy med de. Fant virkelig tonen. Litt senere var vi på besøk hos noen og fortalte om dette; at vi hadde møtt noen "på vår alder" som hadde spaniel og at vi fant tonen så godt. På et senere spaniel-treff møtte vi de igjen, og vi dristet oss til å spørre om alder. Joda, 40 år var de, og vi var knappe 23 og 24. :P Så det er sånne folk jeg føler er "på vår alder"..! :(

Hehe, skjønner den siste der da.... Problemet for meg er bare at de jeg møter som er på "min alder" like gjerne kan være 20 som 40. Kanskje er de oftere det første...? Må vel bety at jeg er en sånn patetisk "nekter å bli voksen"-dame?

Ellers var vel det verste med å bli 30 det at jeg følte jeg ikke hadde gjort noe i livet mitt. Jeg hadde ikke fast jobb da, ikke hus, ikke gift, ingen barn... Nå er det ikke så farlig lengre... :P

Skrevet
He, he. Skal vi starte klubb? Jeg er 43.

Næmmen, hæ?? Jeg trodde virkelig at du var yngre :icon_redface:

Forferdelig tråd dette da! Er jo så mye deiligere når man ikke vet hvor gamle folk er! For jeg er eldgammel altså - vil ikke en gang si hvor gammel jeg er..

- men vi fikk fri fra skolen for å se amerikanerne gå på månen (nå gikk jeg på amerikansk skole, så det var kanskje naturlig akkurat det..)

- på samme skole var det sørgegudstjeneste da Robert Kennedy ble drept

- Mine foreldre var småbarnsforeldre (en av de småbarna var jeg..) da Beatles fikk sitt gjennombrudd

- Better dead than red, var et kjent ordtak (kalde krigen)

- Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk alle - unntatt meg - og sippet over "Love story", en film jeg syntes var uendelig klissen

- Husker godt alle artiklene i aviser og blader om Starwars da den kom

- Jeg snek meg inn med falsk leg og greier på forrige versjon av King Kong

- Den opprinnelige Batman serien, 25 minutters episoder, opplevdes ikke som så teit enda Robin fløy rundt og sa "Holy Mackerel" hele tiden, og Batman strevde fælt for å holde magen inne, og når de liksom klatret opp husvegger så gikk de egentlig på et gulv og så snudde de bare filmen

-Min første hund ble født 14. mai 1973.. husker fremdeles sånt..

Nå vet jeg fremdeles ikke hvor gammel du er, men basert på infoen ovenfor er du eldre enn jeg trodde... *:( igjen*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...