Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


Linda Kristin

Recommended Posts

Jeg ser mange har hundene i senga si og lurer litt på hva dere gjør og syntes om dette.

Selv er jeg imot å ha hunden i senga. Det er der jeg sover og jeg ønsker ikke å få møkk og lort oppi senga. Hunder tar med seg sand og annet inn og jeg syntes dette er uhygenisk delux. Beklager men det er min mening.

Når det gjelder valper så ser jeg at flere annbefaler å ha de i senga isteden for i bur. Jeg beklager virkelig, men legger dere ut tisselaken til valpen eller tisser og bæsjer den rett i senga deres hvis uhellet er ute??

Jeg vet at mange ikke deler mitt syn på at hund i senga er uhygenisk så derfor ønsker jeg en diskusjon rundt dette. Hvorfor har/har ikke du hunden i senga??

P.S. Vet jeg nevnte bur en gang i innlegget, men det er et eksempel og jeg ønsker helst ikke at dette blir en burtråd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Når jeg får meg hund engang så kommer jeg ikke til å ha den i senga.. mest på grunn av det samme du seier.. Skit og lort skal ikke oppi senga.. Og vil ikke bli bitt av eventuelle lopper.. ;) Men det er vel egentlig det eneste argumentet jeg har MOT hund i senga.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint ann og vaske hunden før man tar de inn igjen f.eks.. Så de er rene til natta. Jeg hadde min i senga som valp, og da hu skulle ut så sa hu i fra og ble urolig eller så pleide hu og holde seg til morran da jeg sto opp...

Aldri gjort fra seg i senga.

Så for min del så har jeg ikke noe problemer med og ha hund i senga! Bare kos det til en hvis størrelse de kommer opp i! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har aldri masse sand og dritt med seg inn, rett og slett fordi de blir rengjort etter tur (om nødvendig). Vi går heller aldri rett fra tur og til sengs. Men ja, både Frk. Collie og Frk.Sheltie sover i senga. De bytter riktignok på å ligge hos meg og hos mine foreldre. Jeg trives med å ha dem der! Føler man får kontakt med dyrene på en helt annen måte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har ikke tilgang til soverommet hjemme. Når vi har vært bortreist og det har vært nødvendig, har gubben fått sove på gulvet på teppet sitt. Har ikke vært bortreist med valpis ennå, men det blir det samme for henne. Jeg har rottene mine (og katta enkelte netter) på soverommet, det får være nok. På kontoret derimot har jeg en dagseng, og der hender det at vi sover sammen hvis jeg trenger en tuppelur før jobb. Trangt og til dels ubehagelig, men de synes det er veldig koselig. Dette er noe vi har begynt med nettopp, gubben var på utlån en helg, og da prøvekjørte jeg dagsenga med valpis. Det går greitt for nå, men når valpis er utvokst blir det uaktuelt å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender begge får bli med inn på soverommet, dagen før vi uansett skifter på sengen, selvfølgelig har man ikke skittene hunder opp i sengen... Verken skitne eller våte...

Er ikke så ofte de får, men når de får så er det jo bare kos, ender alltid med at en eller begge sover på gulvet uansett...

Hvorfor skal man ha hund om man ikke skal ha det koselig å gjøre som man selv føler for, vi lider ikke, hundene lider ikke, dermed ser jeg ikke annet en at det er greit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund som ikke røyter, så sånt sett er det veldig greit.. Men neste hund blir røyte-hund (;)) og den kommer også til å få være i sengen. Får en, så må begge få.

Jeg har hunden i sengen rett og slett fordi jeg synes det er koselig, så det er mer for min del enn for hans ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som røyter max.

Men han ligger nå i sengen hver dag da. Hadde tenkt å venne han av med det, men han ble bare sittende å se på meg i mørket. Så han fikk det som han ville, akkurat der er jeg svak.

Har også fått det inn "med morsmelka", eller "alle" rundt meg mener hund i sengen er en uting, og uten å tenke over saken, mente jeg og det.

Men nå som jeg har tenkt over det, så er det ikke bare Casper som trives med det, jeg gjør det og. Dog fyller han ganske mye av fotenden, tar hele dynen og breier seg skikkelig... men men

Hadde besøk her en dag, overnatting, og hun ville gjerne låne casper fotenden. Jeg sov i et annet rom, og må si jeg savnet ham altså...

Mye hår, men veldig koselig. Har kjøpt pet hair magnet fra felleskjøpet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat begynt å la Tassen være i senga (kunne ikke motstå fristelsen ;))

Har litt regler da. Han må sitte pent med kontakt og vente til jeg sier værsågod før han får lov oppi. På den måten kan jeg hindre ham i å komme oppi ved evt. lopper, når han er skitten o.s.v.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine sover i senga. Det blir vel sant å si litt hår og rusk, men jeg synes ikke det gjør noe. Det er så koselig å ha dem der at jeg kunne ikke tenkt meg å nekte dem adgang. Folk har vel litt forskjellig mening om hvor hygienisk det trenger å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat begynt å la Tassen være i senga (kunne ikke motstå fristelsen ;) )

Har litt regler da. Han må sitte pent med kontakt og vente til jeg sier værsågod før han får lov oppi. På den måten kan jeg hindre ham i å komme oppi ved evt. lopper, når han er skitten o.s.v.

;)

samme her, han får ikke hoppe opp i sengen før jeg har lagt meg til, han ser meg i øynene, og jeg sier værsågod. Ellers forsvinner hele dynen he he

Kunne ønske jeg hadde dobbelseng da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har også bikkja tilgang til senga, riktignok ikke om natta lenger, siden hun da sover i gangen. Men på dagtid ligger hun gjerne der, og om jeg sove på dagen så får hun ligge der. Skal ikke nekte for at hun drar med seg MYE sand og greier inn, men bytter sengetøy flere ganger i uka om det er nødvendig, så det er ikke no stort problem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev:

Min høyst personlige mening og følelser rundt dette er: Jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om dritt og møkk og lort som kommer fra mine egne hunder, eller som de har dratt med seg inn (med unntak av kattebæjslukt i munnen). Uansett hvor skitne de er, er de rene nok for meg å ha i sengen. Jeg er så glad i de, at den skitten som følger med, tar jeg med et smil. Uten at jeg har barn, tror jeg det må være noe sånt: sine egne barn kan man alltids nusse på, uansett hvor mye snørr og sand de har i trynet. Andres barn - tja..? Jeg liker heller ikke andres skitne hunder, og det kunne ikke fallt meg inn å ha de i senga. Men mine hunder får være i senga tett inntil meg, uansett hvor skitten de er. (Ikke gidd å nevn menneskeliggjøring..! :P )

Når det er sagt, opplever jeg lite skitt og lort i senga. Litt sand i den rette årstiden kanskje, og litt hår når Tulla røyter, men ikke sånn at det plager meg. Aynï røyter jo ikke, men som sagt; hårene bryr jeg meg ikke om. De kommer oppi senga uansett om hundene er der eller ikke..! ;)

I tillegg så har jeg ikke vært borti valper som har tisset/bæsjet i senga mens jeg lå og sov der. Ingen har noensinne bæsjet der faktisk, men det har hendt de har tisset der (to ganger har jeg opplevd det). Da har de gjort det i våken tilstand, på dagen, når de tilfeldigvis var i sengen uansett. Men det bryr meg faktisk ikke. Mulig jeg er kjempesær, men valpetiss gjør med nada. Mulig jeg skifter hvis jeg gidder, men en halv dl valpetiss kunne ikke gjort meg mindre. Når jeg passer valper, småvalper som ikke er leveringsklare, hender det at de tisser på meg, eller bæsjer i fanget mitt (de har jo null kontroll). Da tørker jeg bare av med tørkepapir, og gjør ikke noe mer ut av det. De labber jo rundt på avisene sine i tiss og bæsj likevel, og når jeg holder de, får jeg det jo på meg. Som sagt; kunne ikke brydd meg mindre! Det lukter så lite, og er i så små mengder at det ikke har noe å si. Eh, ja. Jeg tror jeg ER sær akkurat der. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev:

Min høyst personlige mening og følelser rundt dette er: Jeg bryr meg ikke. Jeg bryr meg ikke om dritt og møkk og lort som kommer fra mine egne hunder, eller som de har dratt med seg inn (med unntak av kattebæjslukt i munnen). Uansett hvor skitne de er, er de rene nok for meg å ha i sengen. Jeg er så glad i de, at den skitten som følger med, tar jeg med et smil. Uten at jeg har barn, tror jeg det må være noe sånt: sine egne barn kan man alltids nusse på, uansett hvor mye snørr og sand de har i trynet. Andres barn - tja..? Jeg liker heller ikke andres skitne hunder, og det kunne ikke fallt meg inn å ha de i senga. Men mine hunder får være i senga tett inntil meg, uansett hvor skitten de er. (Ikke gidd å nevn menneskeliggjøring..! ;) )

Amen! ;)

For meg er ikke min hund verken skitten eller uhygenisk, og jeg kan nusse og pusse, klemme og kose på henne overalt hele tiden uten at det er ekkelt!

Men andres hårete skittne, for ikke å snakke om ILLELUKTENDE dyr.. njæ, de får pent ligge på gulvet om de er på besøk.. Her i huset er det "bare" sofaen som er allemannseie :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle nektet hundene mine adgang til sengen hadde det vært fordi de tar utrolig stor plass og dytter meg nesten utav, men jeg lar de få lov, de er så søte så og jeg får lettere sove når jeg graver ansiktet mitt ned i en god aussiepels og har en varm labrador på føttene mine. Er hundene veldig skitne vasker jeg de, men vanligvis lar jeg de bli tørre og lar de komme opp i sengen min igjen. Og hundene mine røyter mye. Men selv om lakenet blir skittent og fullt av hundehår, så er det flere gleder ved å ha hund i sengen til at jeg gidder å bry meg om sengen min er nyren eller ikke. Så får jeg heller vaske sengetøyet oftere da...

Jeg kysser også på hundene mine, klapper de og spiser uten å vaske hendene først osv, for jeg er ikke redd for bakterier ;) Hadde de tisset i sengen min så hadde jeg prøvd å vaske madrassen best mulig og ikke brydd meg mer om det. Kanskje er det bare jeg som er en uhygenisk student, men jeg bryr meg veldig lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok også en uhygenisk student, driter i om det er hår i sengen jeg altså, så lenge det ikke er oppå puten.

Når han er alene er det sengetrekk på da, men om natten ligger han rett på lakenet/dynen. Ser helt klart hvem som ligger hvor for å si det slik, øverste delen er stoff, nederste et lag med hår. (børster det vekk hver dag da, så det legger seg sammen med vennene sine under sengen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er veldig fasinerende å se hvor mye pels som ligger på det hvite lakenet mitt hver dag :P

Diesel ligger i sengen om natta, og når han er hjemme alene(han er på soverommet). Han ligger i fotenden min, og på plassen til mannfolket når han drar på jobb. Med EN gang mannfolket reiser seg opp av senga, kommer han, og bruker laang tid på å få den trøtte kroppen sin oppi senga ;)

Jeg har passet (små)hunder for venninner, og alle de har ligget under dyna. Men noe større fremmede bikkje kommer aldri i senga mi.

Hvorfor jeg har hund i senga? Fordi det er koselig, og jeg elsker å kjenne at han ligger i fotgropa mi ;) kremt.. må legge til at jeg også setter pris på at mannfolket mitt ligger ved siden av meg. he he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så liker man det å tillater det, ellers så liker man det ikke og unngår det.

Hunden min har ikke tilgang på soverommet vårt engang. Det er vårt rom. Hunden har sin plass i gangen. jeg velger å gjøre det fordi jeg syns hunder drar med seg mye skitt i pelsen, og røyter. Hårene stikker og klør. Hunden tar mye plass, har spisse albuer og bein og promper litt for mye. Jeg syns også det lukter stygt der hunden ligger.

Hunden får heller ikke være i møblene, men ligger på gulvet. Mye av de samme årsakene som over, samt at klør ødelegger møbelstoffene.

Vi som ledere har våre egne plasser som hunden må holde seg unna. (og selvsagt har vi de beste plassene)

Men ja, jeg kan skjønne at folk syns det er trivelig med hunder i møbler og seng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...