Hva har hunden din lært deg?

[Poter]

Fant denne på Anniken sin hjemmeside og tar meg den frihet og legge den ut. Det er et dikt som handler om hva hunder lærer oss. Ganske nydelig, rett og slett. Det jeg blant annet har lært av mine hunder er å sette seg konkrete mål, lage delmål og fokusere på det man får til. Samt å se etter det brae andre gjør. Enn du?

Someone once suggested to me that the life we share

with a dog is not about dogs or dogsports at all,

That the interaction between us is simply a vessel

to teach us the lessons we are intended to learn as

we travel trough life.

The lessons are always there, but not always noticed.

We may be so wrapped up in “training” the dog that we

fail to grasp what the dog is trying to share with us.

However, if we don’t take the time to see the lesson,

you can be certain it will come around to us again.

This got me thinking about the dogs that are sent to

join each of us as we travel along our individual journeys…

.. And why we get the dog that we do…

….at such specific points in our lives.

Our lessons will include those of friendship, love and

loyalty.

There are those of gratitude, as we learn to look for the

bright side in any situation.

And just as failure will not define our future, neither will

we rely on successes to create our sense of self worth.

Some dogs will join our journey and completely change it’s

direction. There may be one dog that joins us to teach a

multitude of lessons, while another has only a brief stay,

sharing lessons that include those of profound loss and recovery.

Our lessons may be about people; those passing through quickly,

focused on their own journeys… As well as others who are

meant to stay and share lessons with us.

A dog may be leading you to one particular person,

someone who is meant to continue on the journey with you.

We learn that the lessons of experience are often hidden…

and that the limits of our own perception do not define life’s

infinite possibilities.

There will be lessons that teach us how to recover from

unforseen struggles…

…And how faith and wavering belief can overcome every obstacle.

We will learn to become more accepting and less reactive.

And to not allow disappointment to negatively impact our outlook.

Some dogs are sent to teach us lessons that are meant to share

with others. We are learning to be less judgemental of those

that cross our paths each day and also how to make the best

of every situation in which we may find ourselves.

And for many of us, the lessons may include-

…Discovering the endless source of joy that exists within us.

…Should we dare to strip away inhibitions that keep this joy

hidden inside?

For no start line is broken and no bar is dropped without a

lesson for us

…Be it in patience, in humility, in acceptance, or even

in the realization of the need for more knowledge.

For in the end, when our dogs come to the last day of their

journey with us, we won’t look back and wish we had won

more red ribbons.

But we may regret that we didn’t learn our lessons earlier

so that we might have enjoyed our journey together more fully.

However, don’t judge your path, for all of these lessons are

intented for you and for you to pass along.

[Margrete]

Ja det er klart! Alle har da lært meg noe, og jeg tipper at den neste i huset kommer til å lære meg noe nytt. Det viktigste har vel Z'n lært meg; det er forskjell på teori og praksis, men samme er det bra Jeg har lært å være konsekvent, ærlig og tålmodig.

[MarieR]

Ettersom Ask er min første hund, har jeg lært kjempemye fra han. Han har vel egentlig lært meg å trene hund, å ha hund og å leve med hund. Masse om signaler, kroppsspråk, adferd osv osv. Han har faktisk lært meg en del om meg selv også...

Utrolig nydelig dikt!

[Ingvild]

Tinka er min første hund, og hun er nøkkelen til alt jeg kan om hunder, trening osv. Sånn bortsett fra det har hun skjerpet reaksjonsevnen min (man må være RASK om man skal hindre henne fra å stjele mat), og hun har lært meg at man kan ha det veldig gøy med hunden sin selv om man ikke får til å konkurrere med den (og da særlig når konkurranse etterhvert har blitt et sterkt ønske).

Hun har også gjort det svært tydelig for meg at jeg aldri mer skal ha labrador.

[Benedicte]

Cita har jeg prøvet og feilet med og jeg har uten tvil lært så utrolig mye av henne, spesielt innen læring, trening og atferd. Tia har lært meg at verden ikke er svart/hvit og fått meg til å endre en del på tankemåten når det gjelder hund. Det som har funket med mine tidligere hunder har kanskje ikke funket på Tia, og jeg har fått mange utfordringer i hverdagen med den lille bærta

[Djervekvinnen]

Å få hund har lært meg at det ikke bare blir en hobby, men en livsstil, som tar mye og gir mye. Noe man enten mister sansen for, eller blir hekta på.

[Poter]

Å få hund har lært meg at det ikke bare blir en hobby, men en livsstil, som tar mye og gir mye. Noe man enten mister sansen for, eller blir hekta på.

Ja, det er sant

[Raksha]

Vakkert!

Tror ikke jeg kan ramse opp det jeg har lært i løpet av 12,5 år og egne 5 hunder. Annet enn at de er fantastiske skapninger som krever at man går i seg selv og virkelig finner ut hva som betyr noe. De tvinger oss til å ta umulige valg og prioriteringer og se noen hakk lenger enn vår egen nesetipp. Fiine dyra.

Kahlo kan få meg til å føle meg som verdens dårligste og verdens beste hundeeier, på en og samme dag. Gøy med valp.

[Gjest]

At det er mer enn meg selv i verden

Tålmodighet.

Og at folk overdriver litt det med at livet forandres så fantastisk mye når man får seg hund.

At man ikke kan ha kontroll på alt.

At små gleder kan være supre.

Og at jeg ikke kommer til å være alene i verden før om ca. 10 år

(PS: Jeg synes ikke hund er 100% livsstil eller 100% hobby. Kan godt ha Luna bare som familiehund/kjæledegge og bare trene litt på det vi gidder Ikke alt hundehold innebærer konkurransedriv eller full innlevelse på den måten ^^)

[JailyTina]

Av Mikey lærte jeg tålmodighet og å jobbe gjennom problemer. Og jeg lærte når det er på tide å ta farvel. Jeg lærte at tapet av en så nær venn føles uutholdelig, men etter en tid så er minnene verdt sorgen for å si det sånn.

Jaily har så langt lært meg vanvittig mye. Etter Mikey hadde jeg ikke noen planer om å få ny hund før etter lange tider, men når jeg møtte Jaily bare klaffet det. Hun skulle til meg hun, ferdig med det. Hun kom i hus 2 måneder etter at jeg tok Mikey og det var en befrielse å ha en firbent tassende rundt igjen! Det første Jaily lærte meg var derfor at det ikke alltid er nødvendig å vente lenge med å gå videre i livet. Noen ganger er det kanskje bedre å bare komme i gang.

Ellers har Jaily lært meg å ha et tydelig budskap med det jeg formidler. Snakke i store bokstaver på en måte. Og hun har lært meg å ta det litt mer med ro. Ikke ha hastverk med alt, men ta den tiden det trenger uansett hva det gjelder.

Likevel, det aller beste jeg har lært gjennom mine 3 hunder, Ella, Mikey og Jaily, er at med en hund i huset er du aldri alene, aldri ensom og du har virkelig en venn for livet. Kan ikke forestille meg et liv uten.

[PsychoLynx]

Buffy lærte meg at det er DUMT å høre på "schæfer eiere av den gamle skolen", og i tilegg lærte hu meg at alle burde lære om hundens språk før de får hund. (i tilegg til 1000 andre ting som jeg kan bi sittende her til neste uke med å fortelle om osv.) Buffy lærte meg hovedsaklig at straff er UNØDVENDIG og DUMT og ØDELEGGENDE i et forhold mellom hund og eier. Enkelt og greit.

Bridie på sin side har ved ET forsøk, lært meg at det samme som over, i tilegg er totalt BORTKASTET tid

Forklart blir dette til at vi desverre tok Buffy mye som valp og unghund... Vi fikk en usikker hund, som tilslutt utagerte på mye.

Bridie har jeg tatt tak i EN gang, og jeg husker vel egentlig ikke helt hvorfor heller. Men da bikkja bare ristet seg og gjentok atferden etterpå, så har jeg siden aldri vurdert tanken på det engang. (det hører vel med at jeg hadde prøvd mange positive saker først uten hell, og ble tilslutt forbannet). Nå er tålmodigheten godt strekt

I tilegg lærte jo Buffy meg alt om det å kunne være så glad i et firbeint vesen. Hvor hengivne de kunne være, og hvor avhengig man blir. Buffy vil foralltid bli savnet.

[Ane&Kaiza]

Fint dikt!

Jeg har lært at man kommer ingen vei med kjeft og smell, bare med tålmodighet.

Har også lært at hunder lærer av alt du gjør og blir påvirket av det! Hunder stoler jo 100% på deg fra første dag og vil aldri svikte deg og vil alltid det beste for deg! Mennesker har mye å lære der.

[Nowisclee]

Jeg har lært å bli mye mer tålmodig, rolig og mindre stresset i 'skumle' situasjoner. Om jeg kjefter når Roya bjeffer på hestene, så bjeffer hun bare mer, for da 'bjeffer' jo jeg også, på en måte. Hun forstår ikke, eller vil ikke forstå, at jeg kjefter på henne. Så jeg har lært meg å være mye mer rolig og roe ned i situasjoner der hun blir gira, det være seg mot hestene, andre hunder, katter, folk eller hva som helst.

Ellers, så har hun, som min første hund, lært meg at man kan aldri ta uten å gi, og man får alltid noe igjen for det man 'ofrer' for hunden. (det være seg tid, gjenstander, hva som helst).

Hun har også lært meg at det er ikke så viktig hva andre synes om meg, mitt hundehold, mitt liv eller om henne, det som teller, er hvordan jeg synes vi har det, hva hun viser meg at hun synes, og at vi trives i det livet vi har. Og at vi tar noen skritt tilbake iblant, gjør ingenting så lenge vi også tar noen skritt framover.

Og ikke minst har hun lært meg at man ikke skal skue hunden på hårene, hun virket som en veldig fin, lite kranglete eller dominant tispe til å begynne med, men utvikler seg mer og mer til å bli bråkete med andre hunder. Hun er også litt usikker, selv om hun prøver å gi inntrykk av å være veldig tøff, og hun ser ut til å bli noe ganske annet enn hva jeg egentlig ville ha. Men derfor har hun også lært meg at det ikke er så farlig hva jeg ville ha, men at jeg må se det gode i det jeg HAR her og nå.

Hun trenger ikke leke med alle andre hunder, hun trenger ikke å akseptere at jeg er med hester, bare vi er fornøyd med hvordan vi har det, og aksepterer de vi har i livet vårt, og får til gode løsninger på det vi har nå, og så får vi heller prøve å ta små skritt framover til vi kanskje kommer litt nærmere det jeg originalt håpte på, og går ikke det, så har vi det bra som vi har det også.

[Zoey]

Det jeg hovedsakelig har lært av Zoey er hvor utrolig mye glede og kjerlighet det er å ha hund..

Hun er 1. hunden min, og selv om jeg har hatt dyr av ymse sorter før henne er det noe helt spesielt med en hund.. Jeg skal aldrig mer i mitt liv være foruten en hund i livet mitt!

Høres utrolig patetisk ut å si det, men føler "det som manglet" ble funnet da jeg fikk henne..

[LeneG]

Bessie gjorde meg klar over hvor uendelig glad jeg kunne bli i en hund.

Bonnie har gjort meg veldig klar over at jeg ikke eier tålmodighet .

[siljestokka]

Fint dikt!

Jeg har lært at man kommer ingen vei med kjeft og smell, bare med tålmodighet.

Har også lært at hunder lærer av alt du gjør og blir påvirket av det! Hunder stoler jo 100% på deg fra første dag og vil aldri svikte deg og vil alltid det beste for deg! Mennesker har mye å lære der.

Helt Enig!

Jeg føler jeg har lært utrolig mye av hund. Mer enn man skulle tro i alle fall .

[Pia]

Oj, for et stort spørsmål. Jeg må bare støtte meg til alle som sier at de har lært om tålmodighet. Jeg har blitt mye mer tålmodig, tolerant og rolig, de forstår ikke hyl og skriv, så om man vil komme noen vei så må man strekke tålmodigheten langt, og lengre en langt.

Jeg ar lært hva som er viktig i mange sammenhenger, og at når man har hund må man på mange måter prioritere og planlegge livet helt annerledes en før man fikk hund. Jeg har lært å alltid ha litt penger i bakhånd, for dyrlege besøk må man ta når man må, enten man har råd til det eller ikke.

Jeg har lært å gjøre alt som står i min makt for å gjøre det beste for hunden min, og jeg har lært å like å gå tur i ufyselig vær, for lille jenta er overlykkelig over å være ute, og blåser i været. Jeg har lært at det ikke alltid er moro, og at jeg kan være så sint og lei av jeg blir helt kvalm i noen minutter før jeg kommer på alt det gode, fine og positive hun tilfører meg. Jeg tror også at hundene mine har lært meg å bli et bedre menneske. Jeg har også lært mye om hunders fysisk, anatomi, kroppspråk, trening osv...

[Debbie]

Jeg har lært utrolig mye...

Men mest har jeg lært hvor unødvendig og vondt det er å bruke straff og vold i behandling av dyr.... Tålmodigheten er også blitt strekt og blitt lengere...

Eneste jeg føler jeg har mista er hvor enkelt det er å ha hund, før når jeg var barn var det bare sånn- nå kan alt være et potensielt problem- like bra å ta problemet med rota først som sist.. Før var ting mer naturlig.. men alt i alt har jeg opplevd og lært fantastisk mye postivit..

Jeg har også lært en god del om meg selv, om ærlighet, og sine egne grenser til hva jeg tolerer, og hva som kreves i de vonde situasjonene(avliving osv). Om jeg er blitt et bedre menneske- aner ikke- men jeg er fremdeles i livet- det kan jeg takke hunder for..

[Inustaff]

Ja hva skal en si?

Det å ha hund har lært meg og vaske sofaen, gulvene ,vegger,skapdører og mye annet ganske ofte.

Det har derimot lært meg at jeg ikke trenger å være like nøye hver gang..

Fordi jeg har lært meg at selv om man vasket for 2 timer siden så skal mange labber ut igjen flere ganger til...

Jeg har også lært at svært mange støvsugere er dårlige,og tar sand/grus og hår svært dårlig.. <_<

Jeg har lært av enkelte hunder,at man ikke kan trø over dem når de tilsynelatende ligger i ro ,fordi de reiser seg mer enn gjerne for å hilse på meg i det jeg og middagen danser videre for å unngå hunden...

En annen ting jeg har lært er at man må bite seg i leppa,og ha tålmodighet.Ikke minst må man være litt kynisk.

Hunden er som en baby,og den forstår at den kan manipulere ting til å bli til egen fordel.

Så jeg har lært og lese hunden,og forstå hvor den vil hen.

De har lært meg at med rette språket så forstår de utmerket hvor jeg vil hen.

Jeg har lært å stå opp tidlig..

Og tørke spye,uten å få brekninger..Noe som er unormalt for meg.

Jeg har lært at jeg kan bli et bedre menneske,og at jeg for hver dag kan bedre ting ved meg selv,slik som jeg selv forventer at hunden skal bedre seg.

Derfor har jeg lært og tilgi alt i verden fra både hund og menneske.

Jeg har lært at man må være observant,og at ting ikke alltid er som det ser ut i starten...

Derfor har en utålmodig og impulsiv sjel lært seg å ha is i magen.

Det har også lært meg endel om uflaks.

Hundene lærer meg at det er okei å være barnslig og drite seg ut.Spesielt når man puster å peser og kravler i lek med dem på bakken,mens ansiktsutrykkene er som om man holder på å drite på seg.

Alt i alt har jeg lært hva det er å ha hund.Hundene gjør at jeg ønsker mer kunnskaper,og hundene holder meg i form både i hjerne,hjerte og kropp.Så jeg har lært å få mer struktur,organiseringsevne og pågangsmot.

[Micamor]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... Jeg er jo 38 år nå - og har jo tilsammen vært uten hund i to år av mitt liv! Så jeg er vokst opp med at hunden er en normal del av hverdagen. Det viktigste med å ha hund er jo at man får ubetinget kjærlighet,og man gir det tilbake! Når du står opp om morgenen ,og ikke tørr å se på deg selv i speilet... Av frykt for at speilet sprekker! Når du krangler med jobben/gubben/foreldre - ja det er bare å fortsette å ramse opp - JA ,så er det en som ALLTID er like glad for å se deg. En som ikke bryr seg om du har dusjet ,eller gredd deg. Om du ikke har lyst til å prate ,ja så blir han ikke fornermet.

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 23 år ,og spurte min mamma om hva jeg skulle gjøre med babyen. Hun svarte - "Du skal oppdra ham som du oppdrar bikkjene dine". Og det gjorde jeg. Han lærte å gi labb fra vogna ,sitte pent ved behov ,og ellers at et JA var ett JA og at et NEI var ett NEI. Konsekvent! Å være konsekvent er vel noe jeg har lært av å ha hund. En hund som vet hva som er lov og hva som ikke er lov er en tryggere hund enn en som opplever at ja og nei forandrer seg.

Jeg kan ikke tenke meg ett liv uten hund ,tror ikke at det kalles et liv ,det er bare en form for eksistens. Det er først ett liv når man har fire labber ,en hale og kjærliohet!

Den unden jeg har nå har forresten lært meg at noen hunder røyter like mye hele året... At noen hunder kan si "Hei" ,og at en støvsuger i hver etg. er et must!

Ja ,og så når du har en 2 åring som spiser selv ,er det utrolig greit med ei bikkje under barnestolen - da blir det ikke noe å vaske.

Og at unger fint kan ta en slurk av vannkoppen til bikkja ,og en pellets eller to ,uten at bikkja synes det gjør noe

For de interesserte så har jeg hatt 6 forskjellige hunderaser - og to forskjellige blandinger. (På de rene rasene har jeg hatt 2 samtidig.)

[Aina&Kaizer]

Kaizer har lært meg at verden ikke handler om meg, og at jeg av og til må sette andre foran meg selv, og at når jeg gjør det så får jeg minst like mye igjen for det selv til slutt. Han har lært meg å være tålmodig, og ikke ta noen "snarveier". Han har også lært meg at det ikke finnes noen mening med livet uten at jeg finner en mening selv, og at å sitte hjemme og sture ikke hjelper for noenting. Og for alt jeg vet har han kanskje mye å lære meg ennå.

[MetteOgBeatrix]

Min første hund, Farah, lærte meg om tålmodighet, om prøving og feiling og om hvordan det er å ha en gammel, nesten døv hund.. og hvilke hensyn man må ta da. Hun lærte meg hvor viktig det er å sosialisere valper med trygge hunder.. Hun lærte meg også om hvilken ubetingen kjærlighet og evig venn man har i en hund.. Hun lærte meg om hvordan det er å miste en så god venn, og det tok flere år før jeg skaffet meg hund igjen..

Bea har lært meg, om mulig, enda mer om tålmodighet. Hun har lært meg å bli mer observant, søppel som ligger på gaten og i buskas er nemlig snadder å gumle på, så det gjelder å se før hun lukter ;-)

Hun har vært med meg å lært mye mer om hundesporter.. og vi fortsetter å lære. Hun har generelt lært meg mye om hundetrening.

Hun har lært meg å prioritere tiden min annerledes, og hun har lært meg å like å gå tur uansett vær.. Hun har hjulpet meg opp og ut på dårlige dager, og har lært meg å være glad på en helt annen måte enn jeg kan huske å ha vært før.

I den siste tiden har jo hun også lært meg å rydde bedre. I tillegg er det merkelig hvor mye mer jeg støvsuger nå enn før.

Stort sett mener jeg at hun har lært meg å bli en mye mer positiv person. Hun er for meg en evig lykke-maskin.. og jeg forsøker så godt jeg kan å gjøre henne like lykkelig i våre aktiviteter.

[MariaN]

Min har lært meg å telle til ti før jeg eksploderer

Min hund har lært meg mye. Eks ta ansvar og husarbeid(det må gjøres oftes siden han avler hybelkaner) bare for å nevne noen

[Fanny]

Det är Susan Garretts tal, se hela videon här: