Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Oioi ja det ble ett "lite" kull dette :rolleyes:

Vi gratulerer med alle valpene og håper du har brukt opp hannhundkvoten for oss doggiser i år :huh:

Ps: håper noen kan legge ut bilde av en Fawn voksen Beardie. Jeg mistenker at dem får samme strå/sand gul/brune fargen som AK.

Hvordan er det med underpels på rasen? På AK har blå hunder iblandt dåligerer med underpels, det er en av grunnene til at blå-blå og blå-fawn ikke parres innen min rase. Er det noe slikt hos din rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å finne bilde av fawne beardiser, altså..

Men når man får tenkt seg om var det jo ikke vanskeligere enn å gå "til kilden" dvs oppdretteren til Mitten.

Denne siden: http://www.starsatsea.net/bearded-collie/mybeardies.html

Øverst er moren til Mitten (sort - Breakse Baby in Black), nedenfor en "ordentlig" svart, SÅ en fawn liten tispevalp ("Paris"), og lenger ned under "Others" er det en fawn unghund (den som ser hvit ut).

Men en fawn med riktig god farge er selvsagt mere gylden og det nærmeste man kan komme til å beskrive fargen er nok SANDfarget (det heter de også i Sverige).

Pigmentet matcher (dessverre), og det samme med øyenfargen (nærmest rav-fargede øyne) - noen synes det er kjempestilig, andre synes det er helt grusomt...

Har også oppdatert Mittens egen side med noen bilder (takk til Belgerpia for det øverste!) - en typisk blåfarge.

Det er litt forskjell på pelkvaliteten på de forskjellige fargene hos oss også (men ikke underullen).

De blå har ofte en litt bløtere pels enn f.eks. de brune (ofte mer raggete) - men er jo ofte både penere og mer "flashy" i f.eks. en utstillingsring.

Men ingen regel uten unntak, selvsagt. Og selv om pelsene kan være litt mere "silkeaktige" har i alle fall både Mac og Mitten skikkelig lettstelte pelser og Mac's er mer enn nok (Mitten er jo delvis nedklippet).

Det eneste "vi" kan være redde for når man parrer to hunder med det såkalte diluted-genet (som gir blått og fawn) er pigmentet. Så man må være ekstra nøye med at begge foreldre har et spesielt bra pigment før man gjør en slik kombinasjon.

Tror ikke det skal bli noe problem her - et par av valpene har allerede noen "skygger" på nesene sine. (Våre fødes stort sett alltid uten pigment på nese/lepper, men det kommer etterhvert - og før leveringsalder)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får man i premie for å ha gjettet riktig både antall valper, fordeling av kjønn og fordeling av farge? En valp? :)

Var inne og kikket i bloggen din, de ser kjempefine ut og jeg gleder meg til å se bilder av dem etterhvert som de vokser opp. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Premien for å gjette riktig kjønn, farge og antall er selvsagt muligheten å få KJØPE en... (Hva annet??)

Men ja jøss - bare si ifra dere Doggiser - her gis det rabatter i lange baner på alle som ønsker blå beardisgutter!

Tan-valper, ja.. hmmm... Hvor kan man finne bilder av slike?

Jeg leter... og leter... Men det er jo ikke ofte ikke synlig på voksne hunder, da - ergo veldig vanskelig å finne bilder som forklarer hvordan det hele funker..

Men jeg ser meg omkring!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at de blir en uke i morgen... Skremmende, i alle fall for meg. Tiden går jo så utrolig fort!

Alle lever, spiser, bærsjer og piper - Mitten er like "cool and carefree" som forrige gang og begynte for et par dager siden å gå ut av kassen for å få sovet "ordentlig" (dvs ute på stua, eller på kjøkkenet - hvor det er klart mye kjøligere og luftigere enn inne her på valpe/soverommet mitt. Nå i dag er det første dagen hvor det er OK for henne at gutta' mine (dvs Mac - den stolte far og Moses - sønnen fra forrige kull) kunne få gå inn på soverommet uten at hun kom som en prosjektil.

Hun gikk til og med ut av rommet når hun hadde matet valpene -selv om Moses lå her ved mine føtter (ca 1,5 meter fra valpekassen.

For de som har sett på min hjemmeside har de nå blitt individer - de har i alle fall fått navn, men jukselapp må nesten frem når man skal finne ut av hvem som er hvem likevel.. Men man blir vel mer kjent med dem etterhvert antar jeg.

Det ble D-navn denne gangen (like bra bokstav som noen - og tro meg, vi prøvde ut mange bokstaver før vi fant en som funket for 8 stykker!)

Diva, Debbie og Dolly er jentene - resp. den fawne, den bitte-bitte lille med lite hvitt i ansiktet og så den største i kullet + massevis av hvitt i hodet.

Guttene: Dustin - minstemann, med et sånt rart "skjær" i pelsen (er lysere blå, og har en annen pelsstruktur).

Dean - stor og "pen" (etter han kjekke i Supernatural)

Doug - var stor og "rund" når han ble født

Danny og Donny - som er veldig, veldig like hverandre, selv om den ene dog har et litt større bliss enn den andre..

Veide de nå nettopp og minst er Debbie 390 gram (Diva som nr. 2: 410 gram) og størst er Dean (660 gram) og nest størst er Dolly med sine 590 gram...

I morgen blir det en ny photoshoot av dem, og en ny side på hjemmesiden. Bildene jeg tok i dag var bare sånne "tullebilder", så neppe noe som kommer på hjemmesiden i det hele tatt.

Men de er da noen go'inger, da - selv om de jo egentlig har verken spesielt mye sjel eller personlighet ennå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil se flere bilder! :x

Er dette valper etter en av de du hadde med deg på treff? Jeg husker ikke hvem du hadde med deg, men du hadde vel med Mac? Kult om jeg i alle fall har sett faren live liksom. :x

Forresten.. synes du må droppe bildene, for jeg får så alt for lyst på BC... Og det skal jeg IKKE ha :x *furte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - har falt litt vekk herifra i det siste - driver jo å oppdaterer bloggen min så mye at jeg jo helt glemmer Doggis!

Valpene har vokst nå, ja.. Blir hele 3 uker nå på torsdag, og da er det på tide med nye bilder igjen.

Men for å ta oppdateringen litt mere kronologisk, da..

10 dager gamle (9/11) - da så man det første lille "blinket" i Dustins øyekrok - heeelt etter boka'... Og i løpet av 3-4 dager hadde alle stort sett fått åpnet alle øyne, og de begynte også å høre rundt samme tiden.

12. nov (14 dager) orket jeg strengt tatt ikke ha dem inne på soverommet lengre.. Dels fordi at jeg synes de skal få måtte de få større plass (valpekassen er bare 70 x 100 cm), Mitten synes det er varmt og fælt å være her på soverommet (men vil gjerne ligge på kjøkkenet), jeg orker ikke å ha på lyset døgnet rundt noe mer(!), småguttene mine (Moses og Mac) vil ha igjen soveplassene sine på soverommet, etc, etc.

Så linoleumbit ble kjøpt inn, gulvet på kjøkkenet ryddet, og valpebinge kom opp. Bruker bare litt under halve plassen til nå - siden valpene faktisk ikke er SÅ flinke å orientere verken hvor de selv eller mor Mitten er..

Ut med valper på kjøkkenet og inn med frisk luft og god søvn på mitt soverom! Mitten var strålende fornøyd at hun har mer plass til å "boltre" seg på, luften er enklere å holde "bra" på kjøkkenet (lettere å lufte uten at det blåser rett ned/inn på valpene, etc), og siden de har blitt såpass "store" behøver de ikke lenger å ha det så varmt.

Mitten var veldig flink fra første stund med dem, også ute på kjøkkenet. Hun hopper inn til dem og mater dem når de skriker om dèt, men er helt cool uansett bråk på dem hvis de bare leker. HUN skjønner språket, antar jeg..

Etter noen dager (sist søndag, faktisk) tenkte jeg at de i alle fall skulle få "oppleve" litt mat for første gang.. Hvis de så ut til å kunne spise litt, så var det sikkert ikke så ille for Mitten det heller, selv om de bare er 17 dager gamle.

Det med spising er altså et fabelaktig "våpen" mot skrikete valper - og jeg står heller opp midt på natten og gir valpene mat - fremfor å ligge å høre på skrikingen i timesvis.. (8 småinger greier å holde på en stund - hvis de bare gjør det "på skift", liksom..)

1 dagen var det kun to av jentene som ikke skjønte "bæret" av hva de skulle gjøre med den gode lukten foran nesen.. Så det tok litt tid å "lure" dem til å skjønne at det var spiselig.

Dagen etter var fremdeles den ene av dem HELT uinteressert i denne grå/brune "greia" som de andre var såååå glupske etter. Så i går kveld tok jeg Diva opp av valpekassen og satte henne på bordet foran meg. Også begynte jeg å tilby henne goooode tørrfôr"svamp"aktige grøten.. Og etter et par forsøk, så var hun bare såååååå interessert, da!

Nam, nam!

Så da kunne alle faktisk spise av skål på gulvet - selv om det er myyye føtter i maten, da. Valpenes instinkt sier jo at man må "trampe" rundt pattene for at det skal komme melk - så de antar at det fungerer slik med mat i skål også. Borer nesa nedi grøt-maten, føttene godt plantet ved siden av og suuuuug i seg maten...

Nå får de tilbud om mat 3 ganger om dagen, de som spiser de gjør det, men de som nettopp har fått "pupp" av mor gidder jo ikke det..

Og så kom mandagen, da - da skulle jeg tilbake på jobb igjen. Valper fôret, mor fôret, alt sjekket, kontrollert og i orden - og jeg dro på jobb. Når jeg kom hjem ble jeg møtt av 3 valper ved utgangsdøren... HÆ??

Joda, Mitten må ha veltet/dyttet opp grinden på en eller annen måte - så det var valper OVERALT på kjøkkenet! Og når man så antallet tissedammer så ser det ut som om de faktisk kan ha vært der ute en stund også...

Staaaaakars små - det har jo bare vært flaks hvis de har støtt på mor, liksom... (Har ganske stort kjøkken)

Mistenker at det "tok" litt på dem også - INGEN av dem gikk det minste opp i vekt det døgnet, så de hadde nok brukt mye energi på å gå rundt å lete etter mor, varme og et søsken, ja..

Heldigvis hadde jeg småguttene på stua/soverommet, så de slapp å "trampe" oppi alle valpene de også... Men grinden inn til guttene er jo såpass høy, at det er jo fullt mulig at noen av valpene har vært innom der, da..

Men nei - SÅNN kan man jo ikke ha det, da. Så grindene er bedre festet nå, ja.. Og klart mere tilfredse valper (og mor) som møtte meg idag.

Masse mat ble fortært (først av valpene - så hoppet Mitten inn og spiste opp resten mens valpene fikk litt pupp..)

Og idag var vektøkningen "i rute" igjen - alle går opp i vekt (alt ifra 15 til 90 gram det siste døgnet), og det er nå kun de to småjentene (Diva og Debbie) som ikke veier over 1 kilo (de veier begge to 960 gram, faktisk).

Hadde også annonse på Finn.no forrige uke en gang, og selv om annonsen er kikket på 1500 ganger så er det kun TO som har svart på den, da. Men begge de virker jo som "skikkelige" folk (begge har/har hatt rasen), så det kan jo uansett være en god investering (annonsen altså).

Man får se når de interesserte kan begynne å komme på besøk - det blir enklere å bestemme seg da, sikkert. Og ikke minst de som kommer må jo like det de ser... (Som om en beardisvalp kan avskrekke noen, liksom..)

De er bare baby'er, ennå - så man har fortsatt god tid til å finne hjem til dem. Ikke noen hastverk, liksom - blir jo sikkert sittende med en og annen valp i romjula uansett, jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...