Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie og Toiwo på hyttetur


PsychoLynx

Recommended Posts

I helga har Team Elvedalen vært på hyttetur, og deriblandt er jo de forbeinte Bridie og Toiwo. Og her er noen av bildene... :P resten kommer i bloggen min etterhvert

Edit:

(oi, huske bildene også kanskje... Ikke bare trykke send... HER kommer de :D)

Fredagen da vi kom opp

261008_005.jpg

261008_006.jpg

261008_007.jpg

261008_008.jpg

261008_009.jpg

Lørdag derimot hadde det kommet snø!

261008_030.jpg

261008_033.jpg

Søte Toiwo!

261008_036.jpg

261008_039.jpg

261008_040.jpg

261008_044.jpg

261008_047.jpg

261008_050.jpg

261008_051.jpg

:whistle:

261008_065.jpg

261008_067.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte bilder! Var så heldig å tilbrakte en del tid i valpekassa sammen Toiwo. "Lille brune" er vist ikke så liten lenger. Kjempe flott har han blitt! :whistle:

Marit er rå med fotoapparatet ! :P

Toiwo har blitt en stor kar ja. Og attskillig mye mer sindig og omgjengelig enn hva han ser ut til her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har på følelsen av at Toiwo er litt som My - han ser nesten feit ut på mange av bildene, men så ser man jo på andre at han er jo ikke FEIT, bare i godt hold og med tykk og kraftig pels :whistle: ?

Bridie er nøøødelig som vanlig!

Han har litt valpefett, skinn nok til en halv lapphund til samt en utrolig tykk pels som "blåser" seg opp når det er kaldt.

Lapphund er heller ikke kjent for å være spes smekkert bygd :D

Meeen, hadde han vært eldre enn 6 mnd hadde jeg nok strammet inn litt på fôringa, nå vokser han fortsatt i rykk og napp :P

Og visst er Bri fin ! Helt utmerket å tygge på synes Toiwo - de få gangene han faktisk klarer å få tak i ho, jaggu er den dama lett til bens !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi gale hunder :D Landy du er skikkelig heldig med fargen til Toiwo, så mørk brun som han er ganske uvanlig :D En litt mørkere farge enn sin vakre mormor :whistle: Og han har blitt stor og innmari fin. Og det er pelsen som får dem til å se store ut, marco er undervektig og det er noe alle ler av når de hører ;) For spesiellt hannhundene har så mye pels at de nesten drukner i den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har litt valpefett, skinn nok til en halv lapphund til samt en utrolig tykk pels som "blåser" seg opp når det er kaldt.

Lapphund er heller ikke kjent for å være spes smekkert bygd :D

Meeen, hadde han vært eldre enn 6 mnd hadde jeg nok strammet inn litt på fôringa, nå vokser han fortsatt i rykk og napp :P

Og visst er Bri fin ! Helt utmerket å tygge på synes Toiwo - de få gangene han faktisk klarer å få tak i ho, jaggu er den dama lett til bens !

Altså, ikke for å være slem, Charlott... Men prøver å hjelpe.. VALPEfett skal det ikke være for mye av på en 6 mnd gammel valp. Valpefett er slik man ser på en naken valpemage det. EN valp i vekst, som Toiwo er nå, har ikke godt av å være såpass stor som han er. Det er vanskelig å finne ribbeina hans, og han er trultete. Og jeg er redd det går hardt utover leddene hans når han vokser seg til, for vekta hans nå er for høy.

Greit nok, det sitte bildet av Toiwo er EKSTREMT da, han ER ikke så tykk ;) Men han er FOR rund for leddene hans... Han veier godt over 20 kg nå, gjør han ikke?

det er værre for han å være overvektig nå enn feks om 1 år, siden beina nå skal vokse seg til.. Men det er aldri bra for en hund å være overvektig. Man skal kjenne ribbeina GODT, selv gjennom pelsen.

Og ja, jeg VET pelsen hans har mye å si, men jeg har tatt på han også :D

Oi gale hunder ;) Landy du er skikkelig heldig med fargen til Toiwo, så mørk brun som han er ganske uvanlig :P En litt mørkere farge enn sin vakre mormor :P Og han har blitt stor og innmari fin. Og det er pelsen som får dem til å se store ut, marco er undervektig og det er noe alle ler av når de hører :P For spesiellt hannhundene har så mye pels at de nesten drukner i den :whistle:

Hvor mye veier Marco nå? g alder? Og høyde? Kjenner du ribbeina hans?

Men, når alt dette e sagt... Toiwo er NYDELIG, og FOR en hund! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt enklere å hele tiden justere vekta til en hund som enten bare spiser v&h eller bare tørrfôr.

Han her spiser i rykk og napp og er ikke spes glad i hverken tørt eller v&h, han har dager han knapt spiser og andre han spiser mer. Noe av det han er glad i er fårekjøtt og rød fisk, ikke det magreste akkurat...

Så lenge hverken jeg eller oppdretter synes han er feit får han være som han er :whistle:

Ikke planer i verden å lage noe stort styr ut av hverken spising eller vekt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt enklere å hele tiden justere vekta til en hund som enten bare spiser v&h eller bare tørrfôr.

Han her spiser i rykk og napp og er ikke spes glad i hverken tørt eller v&h, han har dager han knapt spiser og andre han spiser mer. Noe av det han er glad i er fårekjøtt og rød fisk, ikke det magreste akkurat...

Så lenge hverken jeg eller oppdretter synes han er feit får han være som han er :whistle:

Ikke planer i verden å lage noe stort styr ut av hverken spising eller vekt :D

Kjære vene for en nydelig dunboll du har! Herlig farge og det utrykket! Han virker å være en sjarmklump uten like :P Håper vi får møte ham en gang vi besøker Marit og co.

Jeg har også hatt en hund med pels som stod rett ut fra kroppen hans slik at han så skikkelig feit ut. Husker veterinæren kommenterte "stor kar det der" med en gang vi kom inn døra på venteværelset. Når hun fikk kjent på ham, forandret hun imidlertid mening. Hun kjente ribbeina godt, samt revbeinene eller hva de heter, de der bak på rumpa. Brimi var da rundt et halvt år gammel.

Hvis man har problemer med å kjenne ribbeina på en hund, forundrer det meg at folk synes det er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt enklere å hele tiden justere vekta til en hund som enten bare spiser v&h eller bare tørrfôr.

Han her spiser i rykk og napp og er ikke spes glad i hverken tørt eller v&h, han har dager han knapt spiser og andre han spiser mer. Noe av det han er glad i er fårekjøtt og rød fisk, ikke det magreste akkurat...

Så lenge hverken jeg eller oppdretter synes han er feit får han være som han er :whistle:

Ikke planer i verden å lage noe stort styr ut av hverken spising eller vekt :D

men du, Kjære Charlott... "problemet" hos dere, tror jeg, er at Toiwo ikke får tilmålt med mat! Han får det han spiser, mer eller mindre... Og når han da er mest glad i rød fisk og fårekjøtt, så spiser han FOR MYE i forhold til det han bør. Og det er DIN jobb å justere dette! En hund klarer ikke alltid å justere egne inntak av mat, og jeg har tilgode å høre om en hund på rå mat som kan ha maten stående fremme og at den justerer selv... (der blir det noe annet med tørrfor).

Og det første du sier der, det VET du er tull! Det er MANGE hunder som får både rått og tørrfor blandet, eller annenhver dag eller whatever, men de får TILMÅLT med mat. Får de mer rått en dag, får de mindre tørrfor. enkelt og greit.

hadde Bridie fått så mye mat hu ville, hadde hu trillet før vi fikk sukk for oss. Hu spiser jo gjerne døgnet rundt. det er MIN jobb å vite hvor mye mat hun skal ha, og ikke.

Og ja, det sjokkerer meg litt at oppdretter syns Toiwo er passe når man må lete etter ribbeina hans... For det er et TYKT lag utenpå dem.

Og dette med et stort poeng ut av mat/vekt... For TOIWO sin del, så burde du det...

Beklager, jeg føler meg slem som sier dette så rett ut... Men jeg har virkelig vondt av hunder som er overvektige. De har det ikke bra.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...