Gå til innhold
Hundesonen.no

Historielek!


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

The story so far:

En gang var en gresshoppe som het BOB og var ganske flink på kjøkkenet , men han kunne ikke fordra å lage pizza! Men så en vakker solskinnsdag ute ble han sulten så han lagde seg en stor kake. Problemet var at den var ikke så vond at svigermor dro hjem. Tanten kom også på besøk, men hun snudde tvert da hun så den stygge kaka! Bob ble lei seg, og tok øksa han hadde mens han slo alt han så, mens han lo-høyt! Plutselig ble lille Bob overfallt av Rex! Hunden hans. Bob innså at Fisken tok ham. "Nå reiser jeg!" sa Bob og bega seg ut i den kalde vinternatten. Det var kaldt, men plutselig kunne han skimte en isbjørn langt i blomsterengen. Så snudde isbjørnen seg og løp mot Bob! Bob stiva til. Han klarte å synge ut et "hjelp!" før han datt om og under seg "Er dette alt?" Men nei da .. isbjørnen var klar til voldsom polkadans. Bob så forskekket på isbjørnen og ampurterte foten sin. Isbjørnen ble så skuffa at han spiste opp Bob. Men han glemte Beina. Isbjørnen la på sprang mot vannet. Den svømte langt uti vannet før den dykket under vannflaten. etter en lang pause, så gjorde et stor stup Før den svømte til oasen sin. Isbjørnen het Lars. Han hadde en pappa som var halvt menneske, halvt grislybjørn og 3/4 and. Dette var en fin kombinasjon, akkurat passe stor, mørk og litt på kanten. Siden denne kombinasjonen er av den litt voldelige sorten hadde Lars et anstrengt forhold til fossiler. Men det var faktisk værre med surmelk! Der gikk grensen! Lars spydde nesten da han så Bob i øyekroken, eller rettere sagt bena til Bob. De var så hårete og kvalme, men litt tiltrekkende pga de rosa blomstene på. Lars spiste de også. Men så begynte han å spy opp Bob, som fortsatt var levende! ET MIRAKEL, ropte Rex! Hunden snakka! Det var fordi den som liten bodde hos heksa som ikke kunne se sine egne

bein fordi hun

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...