Gå til innhold
Hundesonen.no

Skabb


Recommended Posts

Idag så vi en av naboene, rett utenfor stuevinduene våre. Jeg så bare noe oransje, og trodde først det var en katt, men når jeg så en skabbete hale med hvit tupp som manglet pels rundt hele halen nesten helt inntil halefestet, så skjønte jeg at det var en rev.

Den tusla rundt i hagen og så ut som om den letet etter mat, og snuste litt rundt i gresset der hundene ofte tisser og stakk av så fort den hørte et bjeff fra Emma.

Emma har "rast ut" døra en gang tidligere på kveldstid mens hun bjeffet og styrte på som en gal.. Vi så jo ingenting, så vi trodde bare hun så "spøkelser" i mørket. Men nå la vi jo sammen 2 og 2, og det må jo ha vært reven hun bjeffet sånn på. Hun har jo møtt den face to face en gang tidligere nedi bakken, og da fikk hun belønnet seg selv heftig og kraftig med å "jage den vekk" fra oss mens hun gjorde seg så stor som bare Emma kan med bjeffelydene sine.

Nå lurer jeg litt på denne skabben, jeg da.. Vil IKKE ha sånt på hundene mine, og lurer rett og slett på hvor smittsomt det er? Må hundene ha kontakt med reven, eller kan det være nok at den går rundt i hagen vår og legger fra seg skabb-basselusker?

IMG_1437.jpg

Dårlig bilde, men det var blitt veldig mørkt ute..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette via nett.. ;)

Skabb er smittsomt og kan smitte mellom hundedyr enten ved direkte kontakt, eller via gjenstander og vegetasjon. Vi mennesker kan få en lett infeksjon der vi er mest i nærkontakt med hunden. Skabb smitter ikke til katt. Alle hunder i samme husstand skal behandles samtidig. Smitte unngår du ved å unngå å la hunden oppholde seg mye der det ferdes rev, og holde den borte fra smittede hunder...

Så det smitter nok ganske lett ja.. Ville ihvertfall behandlet mot skabb og andre parasitter..

Enkelte av de spot on preparatene som finnes nå virker mot skabb. Om det er riktig å bruke det forebyggende vil avhenge av smitterisikoen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi. Var det jeg fryktet, ja... Hmm, dette må jeg finne ut mer av, vil tro vi har HØY smittefaktor i hagen og i skogen utenfor huset. Må jo være der revene bor. Tipper de har flyttet inn i en av de gamle bonkersene etter krigen kanskje...

Vi har en lei uvane med å sette søppel utenfor innimellom, samboeren min sa at han fant en søppelpose i skogen for noen dager siden... Reven har vel spist av søppelet vårt, og kommer tilbake for å se etter mer mat. Vi har såklart sluttet å sette ut søppel nå, så forhåpentligvis vil ikke reven få belønnet seg selv med å komme utenfor her mer.

Den så veldig skabbete ut, og jeg syns ikke den så frisk ut i det hele tatt egentlig. Veldig skabbete i pelsen, øynene var veldig smale og virket litt "igjenklistret" og den hadde et veldig rart bevegelsesmønster syns jeg. Stakkars reven..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos moren min for et par uker siden. Hennes eldste tispe har klødd en mnds tid (de skyldte på fòrskifte), og dette viste seg nå å være reveskabb. I følge min veterinær, og moren min sin veterinær, trenger ikke jeg å behandle mine hunder før de tydelig viser tegn på smitte, selv om Zima bodde og delte seng med denne tispen i over en uke. Dessverre har Knott begynt å klø nå, så vi må nok dra til dyrlegen, men som sagt- det skal ikke være nødvendig å behandle før du tydelig ser at hunden har begynt å klø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skabb er en forferdelig smertefull sykdom og den stakkars reven har det nok ikke godt. Jo lengre den lever med skabb jo verre har den det og jo mer smitte rekker den å spre. Jeg ville ringt viltnemda og fått reven avlivet/skutt, evnt satt noen jegere på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på noe slikt jeg også, men jeg aner virkelig ikke hvem man skulle kontaktet... Tror nok det er mange av husene som står inntil skogområder og slikt her i byen som er "plaget" av rev nå når det begynner å bli kaldt. Revene fryser såklart når de har skabb og mister så mye pels, og søker inn til befolkede områder for å søke ly og finne mat på enkelt vis for å spare energi.

En kompis av samboeren min var innom igår, og han sa at rever sjeldent lever lenge når de er såppass hardt angrepet av skabb.. Noen som vet noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reven kan gå ganske lenge med skabb og mange går så lenge at all pelsen forsvinner, de får sår o.l for de evnt dør, så jeg ville kontaktet en jeger eller viltnemda å fått lagt ut noe reveåte,og skutt de. Lite poeng i at reven skal lide i påvente av at den muligens dør snart. Jeg fikk for noen år siden reveskabb på to av mine hunder, og de blei rett og slett smitta av et elgbein som en skabbrev hadde vært innom å gnagd på, så det skal absolutt ikke mye til for å få smitte på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...