Jump to content
Hundesonen.no

Skabb


Aussieglis

Recommended Posts

Idag så vi en av naboene, rett utenfor stuevinduene våre. Jeg så bare noe oransje, og trodde først det var en katt, men når jeg så en skabbete hale med hvit tupp som manglet pels rundt hele halen nesten helt inntil halefestet, så skjønte jeg at det var en rev.

Den tusla rundt i hagen og så ut som om den letet etter mat, og snuste litt rundt i gresset der hundene ofte tisser og stakk av så fort den hørte et bjeff fra Emma.

Emma har "rast ut" døra en gang tidligere på kveldstid mens hun bjeffet og styrte på som en gal.. Vi så jo ingenting, så vi trodde bare hun så "spøkelser" i mørket. Men nå la vi jo sammen 2 og 2, og det må jo ha vært reven hun bjeffet sånn på. Hun har jo møtt den face to face en gang tidligere nedi bakken, og da fikk hun belønnet seg selv heftig og kraftig med å "jage den vekk" fra oss mens hun gjorde seg så stor som bare Emma kan med bjeffelydene sine.

Nå lurer jeg litt på denne skabben, jeg da.. Vil IKKE ha sånt på hundene mine, og lurer rett og slett på hvor smittsomt det er? Må hundene ha kontakt med reven, eller kan det være nok at den går rundt i hagen vår og legger fra seg skabb-basselusker?

IMG_1437.jpg

Dårlig bilde, men det var blitt veldig mørkt ute..

Link to comment
Share on other sites

Fant dette via nett.. ;)

Skabb er smittsomt og kan smitte mellom hundedyr enten ved direkte kontakt, eller via gjenstander og vegetasjon. Vi mennesker kan få en lett infeksjon der vi er mest i nærkontakt med hunden. Skabb smitter ikke til katt. Alle hunder i samme husstand skal behandles samtidig. Smitte unngår du ved å unngå å la hunden oppholde seg mye der det ferdes rev, og holde den borte fra smittede hunder...

Så det smitter nok ganske lett ja.. Ville ihvertfall behandlet mot skabb og andre parasitter..

Enkelte av de spot on preparatene som finnes nå virker mot skabb. Om det er riktig å bruke det forebyggende vil avhenge av smitterisikoen...

Link to comment
Share on other sites

Oi oi. Var det jeg fryktet, ja... Hmm, dette må jeg finne ut mer av, vil tro vi har HØY smittefaktor i hagen og i skogen utenfor huset. Må jo være der revene bor. Tipper de har flyttet inn i en av de gamle bonkersene etter krigen kanskje...

Vi har en lei uvane med å sette søppel utenfor innimellom, samboeren min sa at han fant en søppelpose i skogen for noen dager siden... Reven har vel spist av søppelet vårt, og kommer tilbake for å se etter mer mat. Vi har såklart sluttet å sette ut søppel nå, så forhåpentligvis vil ikke reven få belønnet seg selv med å komme utenfor her mer.

Den så veldig skabbete ut, og jeg syns ikke den så frisk ut i det hele tatt egentlig. Veldig skabbete i pelsen, øynene var veldig smale og virket litt "igjenklistret" og den hadde et veldig rart bevegelsesmønster syns jeg. Stakkars reven..

Link to comment
Share on other sites

Jeg var på besøk hos moren min for et par uker siden. Hennes eldste tispe har klødd en mnds tid (de skyldte på fòrskifte), og dette viste seg nå å være reveskabb. I følge min veterinær, og moren min sin veterinær, trenger ikke jeg å behandle mine hunder før de tydelig viser tegn på smitte, selv om Zima bodde og delte seng med denne tispen i over en uke. Dessverre har Knott begynt å klø nå, så vi må nok dra til dyrlegen, men som sagt- det skal ikke være nødvendig å behandle før du tydelig ser at hunden har begynt å klø.

Link to comment
Share on other sites

Skabb er en forferdelig smertefull sykdom og den stakkars reven har det nok ikke godt. Jo lengre den lever med skabb jo verre har den det og jo mer smitte rekker den å spre. Jeg ville ringt viltnemda og fått reven avlivet/skutt, evnt satt noen jegere på saken.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte på noe slikt jeg også, men jeg aner virkelig ikke hvem man skulle kontaktet... Tror nok det er mange av husene som står inntil skogområder og slikt her i byen som er "plaget" av rev nå når det begynner å bli kaldt. Revene fryser såklart når de har skabb og mister så mye pels, og søker inn til befolkede områder for å søke ly og finne mat på enkelt vis for å spare energi.

En kompis av samboeren min var innom igår, og han sa at rever sjeldent lever lenge når de er såppass hardt angrepet av skabb.. Noen som vet noe om det?

Link to comment
Share on other sites

Reven kan gå ganske lenge med skabb og mange går så lenge at all pelsen forsvinner, de får sår o.l for de evnt dør, så jeg ville kontaktet en jeger eller viltnemda å fått lagt ut noe reveåte,og skutt de. Lite poeng i at reven skal lide i påvente av at den muligens dør snart. Jeg fikk for noen år siden reveskabb på to av mine hunder, og de blei rett og slett smitta av et elgbein som en skabbrev hadde vært innom å gnagd på, så det skal absolutt ikke mye til for å få smitte på hundene.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...