Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stopp" i rasestandarder


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått rundt og innbilt meg at stoppet på en hunds hode har noe med vinkelen mellom pannen og snuta å gjøre. Er jeg helt på jordet? Når jeg sitter og leser rasestandarder, så blir jeg litt forvirret. Når man ser på standarden til f.eks pomeranian/spitzhundene, så står det at stoppet skal være "Moderat til markert, aldri utpreget". Men hos f.eks grand danois står det at stoppet skal være "tydelig markert". Jeg får liksom ikke dette helt til å henge på greip når jeg ser på hodefasongen til de to rasene. Kan noen gi en nærmere forklaring (med teskje) på hva dette stoppet egentlig går ut på? :whistle:

Skrevet

En tervuren har nesten ikke stopp, mens en newfoundlander fks. har veldig kraftig.

Så det er så vidt jeg forstår hvor stor høydeforskjell det er på snutepartiet og toppen av hodet, hvor "kantete" hunden er... :whistle:

Kraftig stopp: (bildet var så stort)

http://www.from-the-bear-lake.nl/002%20Lad...0Jan%202007.jpg

Lite stopp

http://farm1.static.flickr.com/56/18842280...97e1aef.jpg?v=0

Skrevet

Aha! Moro å få sett bilder og få dette inn "med teskje" :ermm: Takk Lola Pagola! :whistle:

My har ganske tydelig stopp, kanskje litt for tydelig enn hva rasen egentlig skal ha, men jeg syns hun kler det veldig godt.

66435-1219152118-2.jpg

Skrevet

Ja, det er jo sånn jeg har trodd at det var hele tiden. Men det er litt merkelig når det i f.eks i rasestandarden til spitzene står "Moderat til markert, aldri utpreget", og hunden ser slik ut:

http://www.zoo-logics.com/fotoshonden/keeshond.jpg

Mens det f.eks på welsh springer spaniel står at stoppet skal være "Tydelig markert":

http://puppydogweb.com/gallery/welshspring...niel_deakin.jpg

Er det rart at man blir forvirret? :whistle: Men det er kanskje ikke meningen at man skal sammenligne standardene mot hverandre på den måten?

Skrevet

Jo større stopp, jo mer trappetrinn blir det. Bullterrieren har vel ingen stopp kan man si :whistle:

Kom over en dommer som var helt fiksert på stopp, og det var kun det han så etter. Min hund har jo nesten ikke stopp i det hele tatt, mens de tydeligvis skal være et trappetrinn. Så da ble det ikke så mye å rope hurra for. Jeg syns selv det er pent med ikke for mye stopp.

Skrevet

Stopp er en av tingene jeg synes er veldig pent. Som med My, "ekstra" fin hund i mine øyne! Er veldig glad at Luna ble Luna, og ikke søstra - de har klar forskjell i stopp!

DSCF5539.jpg

vs.

DSCF6026-1.jpg

(er bare ridgen som får henne til å se litt flat ut)

Skrevet

Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Susanne

Skrevet
Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Susanne

Og også at stoppen ser mer kraftig ut på raser som f.eks. skal ha rund skalle :whistle:

Skrevet
Og også at stoppen ser mer kraftig ut på raser som f.eks. skal ha rund skalle :whistle:

Der er du inne på noe av det jeg lurer på. Hvis stoppet ser kraftigere ut på hunder med rund skalle, uten at det nødvendigvis er det, så er det altså ikke høydeforskjellen mellom panne og snute som er avgjørende for om stoppet er markert eller ikke? Det går mer på om det er en jevn overgang fra skalle til snute eller ikke?

Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Ja, den er jeg med på. Har jo selv en rase hvor den egentlige fasongen på hunden forsvinner i pelsen.

Skrevet
En tervuren har nesten ikke stopp, mens en newfoundlander fks. har veldig kraftig.

Så det er så vidt jeg forstår hvor stor høydeforskjell det er på snutepartiet og toppen av hodet, hvor "kantete" hunden er... :whistle:

I følge standarden skal belgeren ha moderat stopp :ermm: Spørsmålet er vel ofte heller hva er moderat? Eller kraftig?

Men som Caroline og Havana er inne på, så vil jo skallens form ha noe å si for hvordan stoppen ser ut, selv om den ikke nødvendigvis er sånn, bare for å formulere seg litt klønete. Belgeren skal ha parallelle linjer i hodet - dvs at skallen er parallell med neseryggens overlinje - og da ser det kanskje ut som de har mindre stopp enn de har? Det samme gjelder kanskje collie og sheltie?

Skrevet
I følge standarden skal belgeren ha moderat stopp :ermm: Spørsmålet er vel ofte heller hva er moderat? Eller kraftig?

Men som Caroline og Havana er inne på, så vil jo skallens form ha noe å si for hvordan stoppen ser ut, selv om den ikke nødvendigvis er sånn, bare for å formulere seg litt klønete. Belgeren skal ha parallelle linjer i hodet - dvs at skallen er parallell med neseryggens overlinje - og da ser det kanskje ut som de har mindre stopp enn de har? Det samme gjelder kanskje collie og sheltie?

Ja, og enda en ting som spiller inn er selvsagt lengde på skalle og snuteparti, samt forholdene mellom disse. Både belger, sheltie og collie har jo ganske lange hoder i forhold til f.eks. de små spisshundene, samt at de har flat skalle og parallelle linjer i hodet. Sheltie skal ihvertfall ha en markert stopp de også, men den skal ikke være for dominerende, da vil hunden få et "two-piece-head", og det skal ikke være tilfelle :whistle:

Edit: en liten illustrasjon;

48a8ad7e.jpg

Nøyaktig samme stopp, markert men ikke dyp. Flat skalle, parallelle og ganske lange hodelinjer til venstre, rund skalle og kort snuteparti til høyre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...