Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stopp" i rasestandarder


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått rundt og innbilt meg at stoppet på en hunds hode har noe med vinkelen mellom pannen og snuta å gjøre. Er jeg helt på jordet? Når jeg sitter og leser rasestandarder, så blir jeg litt forvirret. Når man ser på standarden til f.eks pomeranian/spitzhundene, så står det at stoppet skal være "Moderat til markert, aldri utpreget". Men hos f.eks grand danois står det at stoppet skal være "tydelig markert". Jeg får liksom ikke dette helt til å henge på greip når jeg ser på hodefasongen til de to rasene. Kan noen gi en nærmere forklaring (med teskje) på hva dette stoppet egentlig går ut på? :whistle:

Skrevet

En tervuren har nesten ikke stopp, mens en newfoundlander fks. har veldig kraftig.

Så det er så vidt jeg forstår hvor stor høydeforskjell det er på snutepartiet og toppen av hodet, hvor "kantete" hunden er... :whistle:

Kraftig stopp: (bildet var så stort)

http://www.from-the-bear-lake.nl/002%20Lad...0Jan%202007.jpg

Lite stopp

http://farm1.static.flickr.com/56/18842280...97e1aef.jpg?v=0

Skrevet

Aha! Moro å få sett bilder og få dette inn "med teskje" :ermm: Takk Lola Pagola! :whistle:

My har ganske tydelig stopp, kanskje litt for tydelig enn hva rasen egentlig skal ha, men jeg syns hun kler det veldig godt.

66435-1219152118-2.jpg

Skrevet

Ja, det er jo sånn jeg har trodd at det var hele tiden. Men det er litt merkelig når det i f.eks i rasestandarden til spitzene står "Moderat til markert, aldri utpreget", og hunden ser slik ut:

http://www.zoo-logics.com/fotoshonden/keeshond.jpg

Mens det f.eks på welsh springer spaniel står at stoppet skal være "Tydelig markert":

http://puppydogweb.com/gallery/welshspring...niel_deakin.jpg

Er det rart at man blir forvirret? :whistle: Men det er kanskje ikke meningen at man skal sammenligne standardene mot hverandre på den måten?

Skrevet

Jo større stopp, jo mer trappetrinn blir det. Bullterrieren har vel ingen stopp kan man si :whistle:

Kom over en dommer som var helt fiksert på stopp, og det var kun det han så etter. Min hund har jo nesten ikke stopp i det hele tatt, mens de tydeligvis skal være et trappetrinn. Så da ble det ikke så mye å rope hurra for. Jeg syns selv det er pent med ikke for mye stopp.

Skrevet

Stopp er en av tingene jeg synes er veldig pent. Som med My, "ekstra" fin hund i mine øyne! Er veldig glad at Luna ble Luna, og ikke søstra - de har klar forskjell i stopp!

DSCF5539.jpg

vs.

DSCF6026-1.jpg

(er bare ridgen som får henne til å se litt flat ut)

Skrevet

Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Susanne

Skrevet
Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Susanne

Og også at stoppen ser mer kraftig ut på raser som f.eks. skal ha rund skalle :whistle:

Skrevet
Og også at stoppen ser mer kraftig ut på raser som f.eks. skal ha rund skalle :whistle:

Der er du inne på noe av det jeg lurer på. Hvis stoppet ser kraftigere ut på hunder med rund skalle, uten at det nødvendigvis er det, så er det altså ikke høydeforskjellen mellom panne og snute som er avgjørende for om stoppet er markert eller ikke? Det går mer på om det er en jevn overgang fra skalle til snute eller ikke?

Men tenk på at noen har pels der også, da.. Og da kan man "forme" en stor/liten eller akkurat "passende" stopp..

Så man må nok kjenne etter på pelshunder for å riktig kunne vurdere stoppen...

Ja, den er jeg med på. Har jo selv en rase hvor den egentlige fasongen på hunden forsvinner i pelsen.

Skrevet
En tervuren har nesten ikke stopp, mens en newfoundlander fks. har veldig kraftig.

Så det er så vidt jeg forstår hvor stor høydeforskjell det er på snutepartiet og toppen av hodet, hvor "kantete" hunden er... :whistle:

I følge standarden skal belgeren ha moderat stopp :ermm: Spørsmålet er vel ofte heller hva er moderat? Eller kraftig?

Men som Caroline og Havana er inne på, så vil jo skallens form ha noe å si for hvordan stoppen ser ut, selv om den ikke nødvendigvis er sånn, bare for å formulere seg litt klønete. Belgeren skal ha parallelle linjer i hodet - dvs at skallen er parallell med neseryggens overlinje - og da ser det kanskje ut som de har mindre stopp enn de har? Det samme gjelder kanskje collie og sheltie?

Skrevet
I følge standarden skal belgeren ha moderat stopp :ermm: Spørsmålet er vel ofte heller hva er moderat? Eller kraftig?

Men som Caroline og Havana er inne på, så vil jo skallens form ha noe å si for hvordan stoppen ser ut, selv om den ikke nødvendigvis er sånn, bare for å formulere seg litt klønete. Belgeren skal ha parallelle linjer i hodet - dvs at skallen er parallell med neseryggens overlinje - og da ser det kanskje ut som de har mindre stopp enn de har? Det samme gjelder kanskje collie og sheltie?

Ja, og enda en ting som spiller inn er selvsagt lengde på skalle og snuteparti, samt forholdene mellom disse. Både belger, sheltie og collie har jo ganske lange hoder i forhold til f.eks. de små spisshundene, samt at de har flat skalle og parallelle linjer i hodet. Sheltie skal ihvertfall ha en markert stopp de også, men den skal ikke være for dominerende, da vil hunden få et "two-piece-head", og det skal ikke være tilfelle :whistle:

Edit: en liten illustrasjon;

48a8ad7e.jpg

Nøyaktig samme stopp, markert men ikke dyp. Flat skalle, parallelle og ganske lange hodelinjer til venstre, rund skalle og kort snuteparti til høyre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...