Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

Er det jeg som er helt blond her eller var det total forvirring for meg det du skrev nå. En hund som har diagnosen det vil si sykdommen men som ikke er berørt hææ det går jo ikke er du syk så er du syk. kanskje sykdommen ikke er helt tredd i kraft ennå men en hund med en slik sykdom skall i mine øyne aldri aldri brukes i avl uansett!

Nei, diagnosen syringomyelia er ikke det samme som at hunden er berørt (viser symptomer/har smerter). Det er noe av det som er så skrekkelig vanskelig med syringomyelia. Noen hunder kan ha store endringer i ryggmarg/hode uten å vise særlig med symptomer, andre har bare små endringer og er kraftig berørt (som min Abby). Det kommer helt an på hvilke områder i hjernen og eller ryggmargen som påvirkes.

Nå opereres det med forskjellig antall prosenter, men det høyeste tallet jeg har vært borti er at 70% av alle cavalierer i usa har syringomyelia i større eller mindre grad, det er vel rimelig å anta at prosenten er noe laver enn dette, men likevel. Det er ganske mye, men de fleste av disse hundene vil aldri få symptomer på det og kunne leve et normalt langt cavalierliv. Og når da arvegangen på sykdommen er vanskelig å kartlegge, så er det plutselig ikke så lett å skulle utelukke alt fra avl om man vil bevare rasen.

En annen ting er jo dette med symptomer da, "kløing" er liksom det symptomet som skal være mest fremtredende, og sånn rulling og hyling som man så på filmen der. Ingen av mine ble diagnostisert på grunnlag av kløing. Rikke (cavalier) hadde veldig lite direkte kløing, Abby (griffon) hadde noe når hun hadde bånd på seg og etter tur, men fremdeles ikke nok til å vekke mistanke bare på det grunnlaget. Datteren til Rikke, som ble avlivet av samme diagnose, hadde derimot denne veldig typiske kløingen med bakbeinet, og kunne omtrent ikke gå i bånd uten å gå med bakbeinet hevet. (For ordens skyld, Rikke ble ikke syk før etter valpekullet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Nei, diagnosen syringomyelia er ikke det samme som at hunden er berørt (viser symptomer/har smerter). Det er noe av det som er så skrekkelig vanskelig med syringomyelia. Noen hunder kan ha store endringer i ryggmarg/hode uten å vise særlig med symptomer, andre har bare små endringer og er kraftig berørt (som min Abby). Det kommer helt an på hvilke områder i hjernen og eller ryggmargen som påvirkes.

Nå opereres det med forskjellig antall prosenter, men det høyeste tallet jeg har vært borti er at 70% av alle cavalierer i usa har syringomyelia i større eller mindre grad, det er vel rimelig å anta at prosenten er noe laver enn dette, men likevel. Det er ganske mye, men de fleste av disse hundene vil aldri få symptomer på det og kunne leve et normalt langt cavalierliv. Og når da arvegangen på sykdommen er vanskelig å kartlegge, så er det plutselig ikke så lett å skulle utelukke alt fra avl om man vil bevare rasen.

En annen ting er jo dette med symptomer da, "kløing" er liksom det symptomet som skal være mest fremtredende, og sånn rulling og hyling som man så på filmen der. Ingen av mine ble diagnostisert på grunnlag av kløing. Rikke (cavalier) hadde veldig lite direkte kløing, Abby (griffon) hadde noe når hun hadde bånd på seg og etter tur, men fremdeles ikke nok til å vekke mistanke bare på det grunnlaget. Datteren til Rikke, som ble avlivet av samme diagnose, hadde derimot denne veldig typiske kløingen med bakbeinet, og kunne omtrent ikke gå i bånd uten å gå med bakbeinet hevet. (For ordens skyld, Rikke ble ikke syk før etter valpekullet.)

veldig interesant lesning det her. men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hunder som har sykdommen gå i avl. For det er en ting at de

selv ikke er veldig berørt men det må da gå i avl? Jeg tenker litt sånn som hd det er jo både arv og miljø men denne sykdommen kan man liksom ikke skylde på miljø? Når det er så mange som 70% i rasen da må det virkelig ha gått galt ett sted og det burde virkelig bli drastiske tilltak till å endre dette!

Helt off topic men er griffon rasene også berørt av dette? og til hvilken grad? Eventuellt andre raser?

Og hva sier dere andre som har denne rasen? opdrettere og lignende her i norge??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig interesant lesning det her. men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hunder som har sykdommen gå i avl. For det er en ting at de

selv ikke er veldig berørt men det må da gå i avl? Jeg tenker litt sånn som hd det er jo både arv og miljø men denne sykdommen kan man liksom ikke skylde på miljø? Når det er så mange som 70% i rasen da må det virkelig ha gått galt ett sted og det burde virkelig bli drastiske tilltak till å endre dette!

Helt off topic men er griffon rasene også berørt av dette? og til hvilken grad? Eventuellt andre raser?

Og hva sier dere andre som har denne rasen? opdrettere og lignende her i norge??

Problemet er jo at dette er noe man finner bakover på alle linjer, det er vel litt snakk om at det er sporet tilbake til to individer som "reddet" rasen fra å dø ut engang. Da har man liksom et seriøst problem med å få det ut av rasen. Jeg er ikke oppdretter, og har ikke cavalier lenger, jeg har veldig lyst på en cavalier igjen, om jeg kan få en som er bra mentalt og ikke har syringomyelia, så da blir det for min del en omplasseringshund på over 3 år. Det 70% tallet må du ta med en klype salt, jeg har lest endel lavere tall også, og hvor høyt antall det er i norge er det ingen som vet, fordi så få sjekker dem. MRI er pr i dag eneste sikre måte å diagnostisere syringomyelia på, og det er som kjent DYRT i norge. Hadde du spurt meg da jeg stod midt oppi det med Rikke, så ville jeg sagt at avlen på cavalierer ikke er verd fem flate øre. Nå har jeg fått ting på avstand og ser definitivt at ting er mer nyansert enn jeg følte det da det var min hund det gjaldt.

Nettopp på grunn av at MRI er eneste måte å sjekke det på, går hunder videre i avl, både berørte og uberørte med syringomyelia. Mange mener jo at den kløingen, dersom den ikke er ekstrem, ikke er til plage for dem. (Igjen, jeg snakker ikke om norske oppdrettere her nå, for jeg kjenner ikke til cavaliermiljøet så godt lenger.) Det er vel tvilsomt at miljøet spiller noen rolle, men så lenge flesteparten av hundene i norge med syringomyela går udiagnostisert, så har man et reelt problem i avl om man skal avle det bort.

Ja, griffons er også berørt av dette, og jeg vil anta at det vil komme på blant annet mops etterhvert, og andre hunder med lignende kranieform. Hvor stor grad griffon er berørt av det i norge i dag, da vil jeg si liten. Min var den første i norge som ble diagnostisert med syringomyelia, jeg var i kontakt med ei i sverige som fikk diagnosen på sin, og har mine mistanker om en norsk til, som ikke er diagnostisert men avlivet. Men nedover europa, i australia og tildels i statene, begynner det å bli et stort problem også på griffons.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, jeg forstår bare ikke hvordan folk i det hele tatt vil ha slike hunder.. Hvorfor er utseende på bikkjedyret viktigere enn dyrets velferd? Men jeg ser jo daglig eksempler på det... og gremmes.

hva er sjarmerende ved å ha hunder med øyne som nesten popper ut av skallen? eller hjerne som ikke får plass i skallen..

Hva er sjarmerende ved å ha hunder med rygg som krummer slik at bakbeinsbevegelsene blir helt "på bærtur"`?

Hva er sjarmerende ved å ha innavlede dyr med store helseplager?

Hva er sjarmerende ved å ale opp raser som ikke kan føde selv?

Og hva er sjarmerende ved å ha raser som ikke kan mosjoneres noe særlig, for de har vansker med å puste?

Hva ER det med folk? Hvor er etikken???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hmm :shocked: Jeg stussa på at det ikke var nevt den rasen som var grunden til at Cavalier king charles spanielen holdt på å dø ut, så alle som avlet frem Cavalier king carles spanielen ble belønna med penger på utstillingene slik at dem fikk opp et bra antall dyr og dette gjorde dem for at ikke denne fine rasen skulle bli borte for altid. <_<

Vet ikke om det er flere her inne som har lest historien om denne rasen???

Når jeg kjøpte min Cavalier valp i 1979 så fikk jeg med en bok om rasens historie. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilken rase som skulle ha "skyld" i at cavalieren holdt på å forsvinne. Men det stemmer at antallet på rasen sank betraktelig og den holdt på å dø ut, den ble "reddet" og enkelte mener at man kan spore syringomyelia helt tilbake til de to hundene som vistnok skal være cavalierens "nye" stamfar. Akkurat den sporingen har jeg mine tvil om, siden syringomyelia er en sykdom vi først nylig har kunnet diagnostisere med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, :rolleyes:

Den Rasen som ble så populær er King charles spaniel, denne hadde en korterer

snute for dem hadde blandet Mops inn i rasen,

så det er denne som er grund til at Cavalier king charles spaniel holdt på å dø ut.

:shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, :rolleyes:

Den Rasen som ble så populær er King charles spaniel, denne hadde en korterer

snute for dem hadde blandet Mops inn i rasen,

så det er denne som er grund til at Cavalier king charles spaniel holdt på å dø ut.

:shocked:

Nå blander du vel korta litt her vel. Cavalieren stammer fra King Charlesen, og ble avlet frem for å få frem en hund med lengre snute ++ . Uansett - hva har det med sykdommen å gjøre? Hvorfor skulle dette være med i en dokumentar om hundehelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blander du vel korta litt her vel. Cavalieren stammer fra King Charlesen, og ble avlet frem for å få frem en hund med lengre snute ++ . Uansett - hva har det med sykdommen å gjøre? Hvorfor skulle dette være med i en dokumentar om hundehelse?

Nei jeg blander ikke i kortene for det er sånn det er skrivi i boka jeg fikk med min valp

Trixie. :lol:

Dette har ingenting med sykdommen å gjøre. :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg blander ikke i kortene for det er sånn det er skrivi i boka jeg fikk med min valp

Trixie. :whistle:

Dette har ingenting med sykdommen å gjøre. :happy:

Hvorfor mener du det skulle vært med i en dokumentar om sykdommer da, om det ikke har noe relevans til selve sykdommen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett denne filmen. Må si at jeg falt av lasset da de kom dragende med Hitler og nazistenes raserenhetsprogram, og sammenlignet oppdrettere med dette. Det fins da endelig nok dritt i hundavlen, om ikke oppdrettere skal beskyldes for å nazi-filosofi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du det skulle vært med i en dokumentar om sykdommer da, om det ikke har noe relevans til selve sykdommen? :rolleyes2:

Det har seg sånn at jeg så filmen og er svert glad i den rasen,

Men med min dårlige Engelsk så forsto jeg jo ikke halvparten en gang av hva dem sa.

Så der har du grunden til at jeg svarer slik jeg gjør. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett denne filmen. Må si at jeg falt av lasset da de kom dragende med Hitler og nazistenes raserenhetsprogram, og sammenlignet oppdrettere med dette. Det fins da endelig nok dritt i hundavlen, om ikke oppdrettere skal beskyldes for å nazi-filosofi!

Raserenhets- eller nazifilosofi, det går faktisk veldig mye ut på det samme. Raseavl er liksom raseavl, uansett.

Det har seg sånn at jeg så filmen og er svert glad i den rasen,

Men med min dårlige Engelsk så forsto jeg jo ikke halvparten en gang av hva dem sa.

Så der har du grunden til at jeg svarer slik jeg gjør. :lol:

Hvis du ikke fikk med deg halvparten av det som ble sagt en gang, så blir det jo kanskje litt feil ha å masse meninger om den etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke fikk med deg halvparten av det som ble sagt en gang, så blir det jo kanskje litt feil ha å masse meninger om den etterpå?

Hehe hvist du har lest alt jeg har skrevet her så vil du fort se at jeg faktisk ikke har skrevet noen meninger om selve

filmen men om de to rasene, og jeg som er ny her hadde forventa at dere her inne kunne mere om historien til disse

rasene som jeg har nevnt her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raserenhets- eller nazifilosofi, det går faktisk veldig mye ut på det samme. Raseavl er liksom raseavl, uansett.

Joda, men man avliver ikke alt som ikke er raserent i hundeverdenen, gjør man vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men man avliver ikke alt som ikke er raserent i hundeverdenen, gjør man vel?

Nei, men prinsippene går mye ut på det samme. Og det er jo ingen hemmelighet at enkelte oppdrettere knerter "feilvarer" nettopp fordi de ikke er rasetypiske. Så ja, jeg får da en forståelse for at det blir naturlig for noen å trekke paralleller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men prinsippene går mye ut på det samme. Og det er jo ingen hemmelighet at enkelte oppdrettere knerter "feilvarer" nettopp fordi de ikke er rasetypiske. Så ja, jeg får da en forståelse for at det blir naturlig for noen å trekke paralleller.

Ja, herremåne. At en og annen oppdretter knerter en og annen valp, er helt klart nesten det samme som å gasse ihjel 6 millioner mennesker. Den parallellen ser vel alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, herremåne. At en og annen oppdretter knerter en og annen valp, er helt klart nesten det samme som å gasse ihjel 6 millioner mennesker. Den parallellen ser vel alle?

Ja, det var naturligvis det jeg ville frem til. Ikke den biten som har med raserenhet å gjøre, ikke prinsippet liksom. Neeeida. Takker og bukker for den :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...