Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:) Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Skrevet
:whistle: Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Det finnes da ennå hunderaser som er funksjonelle og relativt frie for arvelige lidelser. Heldigvis! Jeg elsker mastiffrasene, men jeg orker ikke å ta risken for å kjøpe valp av raser som er såpass utsatte for helseproblemer som mastiffrasene er. Generelt holder jeg meg unna raser som er populære, som ikke har noen funksjon lenger, og som har ekstreme eksteriørdetaljer som er i motsetning til funksjonalitet.

Jeg gikk derfor over fra mastiffer til mynder.

Joda, myndene har ekstreme eksteriørdetaljer, nemlig at de er ekstremt tynne og langbeinte. Men dette er et naturlig resultat av at de har blitt avlet for en spesifikk funksjon: høyhastighets-jakt på levende bytte, og gjerne i sterk varme (ørken og halvørken). De hundene som ikke maktet å springe etter byttet, eller som kollapset av overoppheting etterpå, ble rett og slett ikke brukt i avl. Og selv om myndene i dag ikke brukes til jakt, så er de fleste rasestandardene skrevet med tanke på at hundene skal være i stand til å jage fremdeles. Overdrevne rynker, tønneformede brystkasser, dårlige vinkler, feil beinstilling, korte snuter, osv, er rett og slett ikke kompatibelt med jaktevne. OK, etpar mynderaser er blitt veldig behåret, og dette er upraktisk under jakten, men de aller fleste mynderasene er ennå like funksjonelle som da deres overlevelse var avhengig av jaktevnen deres.

Jeg drømmer om å en vakker dag ha en mastiffrase igjen, men det kommer ikke til å skje før oppdretterne prioriterer helse og funksjonalitet høyere. Når hodeformen-/størrelsen, høyden, tyngden eller rynkene til hundene er viktigere enn helsa, da er det noe alvorlig galt fatt. Og av samme grunn holder jeg meg unna selskapshundrasene.

Skrevet

Det var faktisk myndene jeg ble sittende igjen med når jeg tenkte på hvilke raser som faktisk så ut til å fungere bra, har jo en ting for mynder også så kanskje det er håp:)

Men jeg blir litt forvirra, vist jeg har bestemt meg for å kjøpe en cavalier av en oppderetter som har mange priser og er liksom høyt oppe på lista, og betaler masse penger for å få en hund som kommer høyt opp i utstillingsringen men har en helse som ikke ligner noe annent? Jeg har det jo inne i hodet at man skal finne den beste oppdrettern, men vist det er disse menneskene som ødlegger hele rasen så er jo det et lite problem??? Er det sånn i norge?? i dokumentaren fikk vi høre at sverige hadde de forbud mot å parre hunder som er i slekt, har vi noen regler mot dette i norge?? vilke raser må ha sånn helse test for å bli parret??

Huff, masse tanker her..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Uff så forferdelig... jeg synes alt i alt at utstillinger ikke burde verdt lov jeg.. Ihvertfall ikke for å fremme hundens eksteriør! utstillinger er BARE for eiers skyld.. Hvis man virkelig vil ha en hund så burde det ikke være fordi den kan vinne ei utstilling eller 10..

Man burde avle på de hundene som har mest av det de opprinnelige hundene hadde.. :)

Skrevet

Det har jeg dessverre sett mange ganger... Ikke bare det, men også hunder som får et hardt tykk oppover for å stille seg skikkelig med bakbeina, hunder som blir bært tvers over utstillingsplassen med én hånd på halsen og én hånd i halen (som om det er et håndtak i hver enda av hunden)..

Ikke segrlig dyrevennlig, nei. Vondt må det være, og nervene langs ryggraden ikke stopper ved halefestet, men også går et stykke ut i halen (til det vi på min rase kaller kuperingspunktet).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...