Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:) Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Skrevet
:whistle: Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Det finnes da ennå hunderaser som er funksjonelle og relativt frie for arvelige lidelser. Heldigvis! Jeg elsker mastiffrasene, men jeg orker ikke å ta risken for å kjøpe valp av raser som er såpass utsatte for helseproblemer som mastiffrasene er. Generelt holder jeg meg unna raser som er populære, som ikke har noen funksjon lenger, og som har ekstreme eksteriørdetaljer som er i motsetning til funksjonalitet.

Jeg gikk derfor over fra mastiffer til mynder.

Joda, myndene har ekstreme eksteriørdetaljer, nemlig at de er ekstremt tynne og langbeinte. Men dette er et naturlig resultat av at de har blitt avlet for en spesifikk funksjon: høyhastighets-jakt på levende bytte, og gjerne i sterk varme (ørken og halvørken). De hundene som ikke maktet å springe etter byttet, eller som kollapset av overoppheting etterpå, ble rett og slett ikke brukt i avl. Og selv om myndene i dag ikke brukes til jakt, så er de fleste rasestandardene skrevet med tanke på at hundene skal være i stand til å jage fremdeles. Overdrevne rynker, tønneformede brystkasser, dårlige vinkler, feil beinstilling, korte snuter, osv, er rett og slett ikke kompatibelt med jaktevne. OK, etpar mynderaser er blitt veldig behåret, og dette er upraktisk under jakten, men de aller fleste mynderasene er ennå like funksjonelle som da deres overlevelse var avhengig av jaktevnen deres.

Jeg drømmer om å en vakker dag ha en mastiffrase igjen, men det kommer ikke til å skje før oppdretterne prioriterer helse og funksjonalitet høyere. Når hodeformen-/størrelsen, høyden, tyngden eller rynkene til hundene er viktigere enn helsa, da er det noe alvorlig galt fatt. Og av samme grunn holder jeg meg unna selskapshundrasene.

Skrevet

Det var faktisk myndene jeg ble sittende igjen med når jeg tenkte på hvilke raser som faktisk så ut til å fungere bra, har jo en ting for mynder også så kanskje det er håp:)

Men jeg blir litt forvirra, vist jeg har bestemt meg for å kjøpe en cavalier av en oppderetter som har mange priser og er liksom høyt oppe på lista, og betaler masse penger for å få en hund som kommer høyt opp i utstillingsringen men har en helse som ikke ligner noe annent? Jeg har det jo inne i hodet at man skal finne den beste oppdrettern, men vist det er disse menneskene som ødlegger hele rasen så er jo det et lite problem??? Er det sånn i norge?? i dokumentaren fikk vi høre at sverige hadde de forbud mot å parre hunder som er i slekt, har vi noen regler mot dette i norge?? vilke raser må ha sånn helse test for å bli parret??

Huff, masse tanker her..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Uff så forferdelig... jeg synes alt i alt at utstillinger ikke burde verdt lov jeg.. Ihvertfall ikke for å fremme hundens eksteriør! utstillinger er BARE for eiers skyld.. Hvis man virkelig vil ha en hund så burde det ikke være fordi den kan vinne ei utstilling eller 10..

Man burde avle på de hundene som har mest av det de opprinnelige hundene hadde.. :)

Skrevet

Det har jeg dessverre sett mange ganger... Ikke bare det, men også hunder som får et hardt tykk oppover for å stille seg skikkelig med bakbeina, hunder som blir bært tvers over utstillingsplassen med én hånd på halsen og én hånd i halen (som om det er et håndtak i hver enda av hunden)..

Ikke segrlig dyrevennlig, nei. Vondt må det være, og nervene langs ryggraden ikke stopper ved halefestet, men også går et stykke ut i halen (til det vi på min rase kaller kuperingspunktet).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...