Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

Er det jeg som er helt blond her eller var det total forvirring for meg det du skrev nå. En hund som har diagnosen det vil si sykdommen men som ikke er berørt hææ det går jo ikke er du syk så er du syk. kanskje sykdommen ikke er helt tredd i kraft ennå men en hund med en slik sykdom skall i mine øyne aldri aldri brukes i avl uansett!

Nei, diagnosen syringomyelia er ikke det samme som at hunden er berørt (viser symptomer/har smerter). Det er noe av det som er så skrekkelig vanskelig med syringomyelia. Noen hunder kan ha store endringer i ryggmarg/hode uten å vise særlig med symptomer, andre har bare små endringer og er kraftig berørt (som min Abby). Det kommer helt an på hvilke områder i hjernen og eller ryggmargen som påvirkes.

Nå opereres det med forskjellig antall prosenter, men det høyeste tallet jeg har vært borti er at 70% av alle cavalierer i usa har syringomyelia i større eller mindre grad, det er vel rimelig å anta at prosenten er noe laver enn dette, men likevel. Det er ganske mye, men de fleste av disse hundene vil aldri få symptomer på det og kunne leve et normalt langt cavalierliv. Og når da arvegangen på sykdommen er vanskelig å kartlegge, så er det plutselig ikke så lett å skulle utelukke alt fra avl om man vil bevare rasen.

En annen ting er jo dette med symptomer da, "kløing" er liksom det symptomet som skal være mest fremtredende, og sånn rulling og hyling som man så på filmen der. Ingen av mine ble diagnostisert på grunnlag av kløing. Rikke (cavalier) hadde veldig lite direkte kløing, Abby (griffon) hadde noe når hun hadde bånd på seg og etter tur, men fremdeles ikke nok til å vekke mistanke bare på det grunnlaget. Datteren til Rikke, som ble avlivet av samme diagnose, hadde derimot denne veldig typiske kløingen med bakbeinet, og kunne omtrent ikke gå i bånd uten å gå med bakbeinet hevet. (For ordens skyld, Rikke ble ikke syk før etter valpekullet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Nei, diagnosen syringomyelia er ikke det samme som at hunden er berørt (viser symptomer/har smerter). Det er noe av det som er så skrekkelig vanskelig med syringomyelia. Noen hunder kan ha store endringer i ryggmarg/hode uten å vise særlig med symptomer, andre har bare små endringer og er kraftig berørt (som min Abby). Det kommer helt an på hvilke områder i hjernen og eller ryggmargen som påvirkes.

Nå opereres det med forskjellig antall prosenter, men det høyeste tallet jeg har vært borti er at 70% av alle cavalierer i usa har syringomyelia i større eller mindre grad, det er vel rimelig å anta at prosenten er noe laver enn dette, men likevel. Det er ganske mye, men de fleste av disse hundene vil aldri få symptomer på det og kunne leve et normalt langt cavalierliv. Og når da arvegangen på sykdommen er vanskelig å kartlegge, så er det plutselig ikke så lett å skulle utelukke alt fra avl om man vil bevare rasen.

En annen ting er jo dette med symptomer da, "kløing" er liksom det symptomet som skal være mest fremtredende, og sånn rulling og hyling som man så på filmen der. Ingen av mine ble diagnostisert på grunnlag av kløing. Rikke (cavalier) hadde veldig lite direkte kløing, Abby (griffon) hadde noe når hun hadde bånd på seg og etter tur, men fremdeles ikke nok til å vekke mistanke bare på det grunnlaget. Datteren til Rikke, som ble avlivet av samme diagnose, hadde derimot denne veldig typiske kløingen med bakbeinet, og kunne omtrent ikke gå i bånd uten å gå med bakbeinet hevet. (For ordens skyld, Rikke ble ikke syk før etter valpekullet.)

veldig interesant lesning det her. men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hunder som har sykdommen gå i avl. For det er en ting at de

selv ikke er veldig berørt men det må da gå i avl? Jeg tenker litt sånn som hd det er jo både arv og miljø men denne sykdommen kan man liksom ikke skylde på miljø? Når det er så mange som 70% i rasen da må det virkelig ha gått galt ett sted og det burde virkelig bli drastiske tilltak till å endre dette!

Helt off topic men er griffon rasene også berørt av dette? og til hvilken grad? Eventuellt andre raser?

Og hva sier dere andre som har denne rasen? opdrettere og lignende her i norge??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig interesant lesning det her. men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hunder som har sykdommen gå i avl. For det er en ting at de

selv ikke er veldig berørt men det må da gå i avl? Jeg tenker litt sånn som hd det er jo både arv og miljø men denne sykdommen kan man liksom ikke skylde på miljø? Når det er så mange som 70% i rasen da må det virkelig ha gått galt ett sted og det burde virkelig bli drastiske tilltak till å endre dette!

Helt off topic men er griffon rasene også berørt av dette? og til hvilken grad? Eventuellt andre raser?

Og hva sier dere andre som har denne rasen? opdrettere og lignende her i norge??

Problemet er jo at dette er noe man finner bakover på alle linjer, det er vel litt snakk om at det er sporet tilbake til to individer som "reddet" rasen fra å dø ut engang. Da har man liksom et seriøst problem med å få det ut av rasen. Jeg er ikke oppdretter, og har ikke cavalier lenger, jeg har veldig lyst på en cavalier igjen, om jeg kan få en som er bra mentalt og ikke har syringomyelia, så da blir det for min del en omplasseringshund på over 3 år. Det 70% tallet må du ta med en klype salt, jeg har lest endel lavere tall også, og hvor høyt antall det er i norge er det ingen som vet, fordi så få sjekker dem. MRI er pr i dag eneste sikre måte å diagnostisere syringomyelia på, og det er som kjent DYRT i norge. Hadde du spurt meg da jeg stod midt oppi det med Rikke, så ville jeg sagt at avlen på cavalierer ikke er verd fem flate øre. Nå har jeg fått ting på avstand og ser definitivt at ting er mer nyansert enn jeg følte det da det var min hund det gjaldt.

Nettopp på grunn av at MRI er eneste måte å sjekke det på, går hunder videre i avl, både berørte og uberørte med syringomyelia. Mange mener jo at den kløingen, dersom den ikke er ekstrem, ikke er til plage for dem. (Igjen, jeg snakker ikke om norske oppdrettere her nå, for jeg kjenner ikke til cavaliermiljøet så godt lenger.) Det er vel tvilsomt at miljøet spiller noen rolle, men så lenge flesteparten av hundene i norge med syringomyela går udiagnostisert, så har man et reelt problem i avl om man skal avle det bort.

Ja, griffons er også berørt av dette, og jeg vil anta at det vil komme på blant annet mops etterhvert, og andre hunder med lignende kranieform. Hvor stor grad griffon er berørt av det i norge i dag, da vil jeg si liten. Min var den første i norge som ble diagnostisert med syringomyelia, jeg var i kontakt med ei i sverige som fikk diagnosen på sin, og har mine mistanker om en norsk til, som ikke er diagnostisert men avlivet. Men nedover europa, i australia og tildels i statene, begynner det å bli et stort problem også på griffons.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff, jeg forstår bare ikke hvordan folk i det hele tatt vil ha slike hunder.. Hvorfor er utseende på bikkjedyret viktigere enn dyrets velferd? Men jeg ser jo daglig eksempler på det... og gremmes.

hva er sjarmerende ved å ha hunder med øyne som nesten popper ut av skallen? eller hjerne som ikke får plass i skallen..

Hva er sjarmerende ved å ha hunder med rygg som krummer slik at bakbeinsbevegelsene blir helt "på bærtur"`?

Hva er sjarmerende ved å ha innavlede dyr med store helseplager?

Hva er sjarmerende ved å ale opp raser som ikke kan føde selv?

Og hva er sjarmerende ved å ha raser som ikke kan mosjoneres noe særlig, for de har vansker med å puste?

Hva ER det med folk? Hvor er etikken???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hmm :shocked: Jeg stussa på at det ikke var nevt den rasen som var grunden til at Cavalier king charles spanielen holdt på å dø ut, så alle som avlet frem Cavalier king carles spanielen ble belønna med penger på utstillingene slik at dem fikk opp et bra antall dyr og dette gjorde dem for at ikke denne fine rasen skulle bli borte for altid. <_<

Vet ikke om det er flere her inne som har lest historien om denne rasen???

Når jeg kjøpte min Cavalier valp i 1979 så fikk jeg med en bok om rasens historie. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilken rase som skulle ha "skyld" i at cavalieren holdt på å forsvinne. Men det stemmer at antallet på rasen sank betraktelig og den holdt på å dø ut, den ble "reddet" og enkelte mener at man kan spore syringomyelia helt tilbake til de to hundene som vistnok skal være cavalierens "nye" stamfar. Akkurat den sporingen har jeg mine tvil om, siden syringomyelia er en sykdom vi først nylig har kunnet diagnostisere med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, :rolleyes:

Den Rasen som ble så populær er King charles spaniel, denne hadde en korterer

snute for dem hadde blandet Mops inn i rasen,

så det er denne som er grund til at Cavalier king charles spaniel holdt på å dø ut.

:shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, :rolleyes:

Den Rasen som ble så populær er King charles spaniel, denne hadde en korterer

snute for dem hadde blandet Mops inn i rasen,

så det er denne som er grund til at Cavalier king charles spaniel holdt på å dø ut.

:shocked:

Nå blander du vel korta litt her vel. Cavalieren stammer fra King Charlesen, og ble avlet frem for å få frem en hund med lengre snute ++ . Uansett - hva har det med sykdommen å gjøre? Hvorfor skulle dette være med i en dokumentar om hundehelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blander du vel korta litt her vel. Cavalieren stammer fra King Charlesen, og ble avlet frem for å få frem en hund med lengre snute ++ . Uansett - hva har det med sykdommen å gjøre? Hvorfor skulle dette være med i en dokumentar om hundehelse?

Nei jeg blander ikke i kortene for det er sånn det er skrivi i boka jeg fikk med min valp

Trixie. :lol:

Dette har ingenting med sykdommen å gjøre. :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg blander ikke i kortene for det er sånn det er skrivi i boka jeg fikk med min valp

Trixie. :whistle:

Dette har ingenting med sykdommen å gjøre. :happy:

Hvorfor mener du det skulle vært med i en dokumentar om sykdommer da, om det ikke har noe relevans til selve sykdommen? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett denne filmen. Må si at jeg falt av lasset da de kom dragende med Hitler og nazistenes raserenhetsprogram, og sammenlignet oppdrettere med dette. Det fins da endelig nok dritt i hundavlen, om ikke oppdrettere skal beskyldes for å nazi-filosofi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du det skulle vært med i en dokumentar om sykdommer da, om det ikke har noe relevans til selve sykdommen? :rolleyes2:

Det har seg sånn at jeg så filmen og er svert glad i den rasen,

Men med min dårlige Engelsk så forsto jeg jo ikke halvparten en gang av hva dem sa.

Så der har du grunden til at jeg svarer slik jeg gjør. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett denne filmen. Må si at jeg falt av lasset da de kom dragende med Hitler og nazistenes raserenhetsprogram, og sammenlignet oppdrettere med dette. Det fins da endelig nok dritt i hundavlen, om ikke oppdrettere skal beskyldes for å nazi-filosofi!

Raserenhets- eller nazifilosofi, det går faktisk veldig mye ut på det samme. Raseavl er liksom raseavl, uansett.

Det har seg sånn at jeg så filmen og er svert glad i den rasen,

Men med min dårlige Engelsk så forsto jeg jo ikke halvparten en gang av hva dem sa.

Så der har du grunden til at jeg svarer slik jeg gjør. :lol:

Hvis du ikke fikk med deg halvparten av det som ble sagt en gang, så blir det jo kanskje litt feil ha å masse meninger om den etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke fikk med deg halvparten av det som ble sagt en gang, så blir det jo kanskje litt feil ha å masse meninger om den etterpå?

Hehe hvist du har lest alt jeg har skrevet her så vil du fort se at jeg faktisk ikke har skrevet noen meninger om selve

filmen men om de to rasene, og jeg som er ny her hadde forventa at dere her inne kunne mere om historien til disse

rasene som jeg har nevnt her. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raserenhets- eller nazifilosofi, det går faktisk veldig mye ut på det samme. Raseavl er liksom raseavl, uansett.

Joda, men man avliver ikke alt som ikke er raserent i hundeverdenen, gjør man vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men man avliver ikke alt som ikke er raserent i hundeverdenen, gjør man vel?

Nei, men prinsippene går mye ut på det samme. Og det er jo ingen hemmelighet at enkelte oppdrettere knerter "feilvarer" nettopp fordi de ikke er rasetypiske. Så ja, jeg får da en forståelse for at det blir naturlig for noen å trekke paralleller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men prinsippene går mye ut på det samme. Og det er jo ingen hemmelighet at enkelte oppdrettere knerter "feilvarer" nettopp fordi de ikke er rasetypiske. Så ja, jeg får da en forståelse for at det blir naturlig for noen å trekke paralleller.

Ja, herremåne. At en og annen oppdretter knerter en og annen valp, er helt klart nesten det samme som å gasse ihjel 6 millioner mennesker. Den parallellen ser vel alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, herremåne. At en og annen oppdretter knerter en og annen valp, er helt klart nesten det samme som å gasse ihjel 6 millioner mennesker. Den parallellen ser vel alle?

Ja, det var naturligvis det jeg ville frem til. Ikke den biten som har med raserenhet å gjøre, ikke prinsippet liksom. Neeeida. Takker og bukker for den :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...