Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Hamar


Iago

Recommended Posts

  • Svar 447
  • Created
  • Siste svar

Du og linkene dine, altså! Takk igjen! :devil:

Hvis det fremdeles er plass på agilityen, og jeg melder på både Tulla og Aynï til utstilling, blir det jammen et tre-dagers-event for oss. Hmm. Hadde jo vært utrolig morsomt! Antar jeg..? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal! jippi! :) har ordna meg fri fra jobb både torsdag og fredag :) Stiller Loke, broren til Mille. Gleder meg til å treffe alle basenjifolka igjen

Kjempebra!!!

Vi gleder oss til å treffe dere igjen, og Mille gleder seg til å treffe broder'n :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sansynlig reiser jeg oppover for å kikke, men Supra er for liten for å stilles der. Så da blir det jente tur på meg og Supra for å være sosiale :P Vi har ikke noen plass å bo, men til nød så får vi pakke oss i en god sovepose i bilen, hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sansynlig reiser jeg oppover for å kikke, men Supra er for liten for å stilles der. Så da blir det jente tur på meg og Supra for å være sosiale :P Vi har ikke noen plass å bo, men til nød så får vi pakke oss i en god sovepose i bilen, hehe :whistle:

Det er minst en ledig seng her, tror jeg, så du kan få slippe å sove i bilen :P Det er en times kjøring herfra til Hamar, jeg regner med at Belgerpia og skal være her, og da blir det sikkert taco og skravling kvelden før *flir* Du er hjertelig velkommen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er minst en ledig seng her, tror jeg, så du kan få slippe å sove i bilen :P Det er en times kjøring herfra til Hamar, jeg regner med at Belgerpia og skal være her, og da blir det sikkert taco og skravling kvelden før *flir* Du er hjertelig velkommen :P

Det hadde jo vært supert! Regner egentlig med at bilen er rimelig kald å sove i i november (Jeg har varebil så jeg får inn madrass baki og sånt men...) og hyggelige skravledamer er jo heller ikke å si nei takk til, hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vinner iallefall ikke noe på å ikke møte opp- og Vikingskipet er jo litt spesielt da.

Hyggelig at dere kommer!

Jeg har meldt på til både Kongsberg og Hamar med innstillingen "den som intet våger, intet vinner"! I og med at det er såpass mange påmeldte i rasen og med tanke på at Norma utvikler seg noe sent har jeg ingen store forhåpninger, men hvem vet hva som kan skje? Jeg har aldri stilt hund på Vikingskipet, men har vært der som tilskuer en del ganger. Jeg liker den utstillingen, og synes det er greit å runde av utstillingsåret der :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! :D

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! :D

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Hihi, godt vi er flere med dårlige nerver. :D Jeg meldte på Hamar av den enkle grunn at da får mine nerver prøvd seg skikkelig. Jeg kan ikke stille hund, men det må jeg lære, og da er det bare å trene på det på utstillinger. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! ;)

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Næmmen, så moro at du også skal stille på Hamar! Det er ikke ofte jeg har muligheten til å treffe soniser eller andre hundefolk fra den kanten av landet, så da gleder jeg meg veldig til å hilse på dere ;) Men certet vil jeg ha, Tulla kan få komme på plassen etter ;)

Og du er ikke den eneste med nerver, hver gang jeg venter på min tur i ringen tenker jeg at "Hvorfor i svarte melder jeg på?! Jeg vil jo ikke dette!"

Hihi, godt vi er flere med dårlige nerver. ;) Jeg meldte på Hamar av den enkle grunn at da får mine nerver prøvd seg skikkelig. Jeg kan ikke stille hund, men det må jeg lære, og da er det bare å trene på det på utstillinger. :P

Må prøve å få sett dere i ringen, dere er jo kjempeflinke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...