Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Hamar


Iago

Recommended Posts

  • Svar 447
  • Created
  • Siste svar

Du og linkene dine, altså! Takk igjen! :devil:

Hvis det fremdeles er plass på agilityen, og jeg melder på både Tulla og Aynï til utstilling, blir det jammen et tre-dagers-event for oss. Hmm. Hadde jo vært utrolig morsomt! Antar jeg..? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal! jippi! :) har ordna meg fri fra jobb både torsdag og fredag :) Stiller Loke, broren til Mille. Gleder meg til å treffe alle basenjifolka igjen

Kjempebra!!!

Vi gleder oss til å treffe dere igjen, og Mille gleder seg til å treffe broder'n :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sansynlig reiser jeg oppover for å kikke, men Supra er for liten for å stilles der. Så da blir det jente tur på meg og Supra for å være sosiale :P Vi har ikke noen plass å bo, men til nød så får vi pakke oss i en god sovepose i bilen, hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sansynlig reiser jeg oppover for å kikke, men Supra er for liten for å stilles der. Så da blir det jente tur på meg og Supra for å være sosiale :P Vi har ikke noen plass å bo, men til nød så får vi pakke oss i en god sovepose i bilen, hehe :whistle:

Det er minst en ledig seng her, tror jeg, så du kan få slippe å sove i bilen :P Det er en times kjøring herfra til Hamar, jeg regner med at Belgerpia og skal være her, og da blir det sikkert taco og skravling kvelden før *flir* Du er hjertelig velkommen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er minst en ledig seng her, tror jeg, så du kan få slippe å sove i bilen :P Det er en times kjøring herfra til Hamar, jeg regner med at Belgerpia og skal være her, og da blir det sikkert taco og skravling kvelden før *flir* Du er hjertelig velkommen :P

Det hadde jo vært supert! Regner egentlig med at bilen er rimelig kald å sove i i november (Jeg har varebil så jeg får inn madrass baki og sånt men...) og hyggelige skravledamer er jo heller ikke å si nei takk til, hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vinner iallefall ikke noe på å ikke møte opp- og Vikingskipet er jo litt spesielt da.

Hyggelig at dere kommer!

Jeg har meldt på til både Kongsberg og Hamar med innstillingen "den som intet våger, intet vinner"! I og med at det er såpass mange påmeldte i rasen og med tanke på at Norma utvikler seg noe sent har jeg ingen store forhåpninger, men hvem vet hva som kan skje? Jeg har aldri stilt hund på Vikingskipet, men har vært der som tilskuer en del ganger. Jeg liker den utstillingen, og synes det er greit å runde av utstillingsåret der :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! :D

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! :D

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Hihi, godt vi er flere med dårlige nerver. :D Jeg meldte på Hamar av den enkle grunn at da får mine nerver prøvd seg skikkelig. Jeg kan ikke stille hund, men det må jeg lære, og da er det bare å trene på det på utstillinger. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: så koselig at dere også stiller, da må vi slå av en prat! ;)

I et svakt øyeblikk, uten å tenke på at den bindende påmeldinga til årets julebord med jobben var samme helg (og ja, jeg er meldt på der òg jeg), meldte jeg liksågodt på til alt mulig rart. Tulla skal i agility-ilden på fredag (om vi får plass), Aynï skal i junior på lørdag, og Tulla i åpen på søndag. For en gangs skyld er ikke gruppe 8 på samme dag som ag, noe som pleier å være en regel ser det ut som.

Vi liker i grunnen ikke haller (men det er sikkert like greit å være inne på den tiden av året), og vi har aldri stilt i, mye mindre trent, agility i en hall før, så det kan jo bli mildt sagt spennende. Har absolutt ingen forhåpninger der, og siden det er så ørtenogfjørti mange andre, kan vi like gjerne ta en god disk for min del.. Jeg pleier aldri å være nervøs før start, men nå er jeg nervøs allerede.

Aynï er jo grei, så henne tenker jeg ikke på, og resultatet blir vel som det blir uansett. Derimot er jeg spent på Tulla i utstillingsringen. Har klart å karre til meg Benedicte (labbis) til å stille henne, så da slipper hun (Tulla altså) å bli påvirket av mine frynsete nerver. Vet ikke hva jeg er mest nervøs for; utstillingen eller agilityen. Antageligvis utstillingen, for i agilityen kommer vi vel bare til å dumme oss ut likevel, huhu, og det har vi gjort før og vet at vi klarer ganske bra.. ;)

Næmmen, så moro at du også skal stille på Hamar! Det er ikke ofte jeg har muligheten til å treffe soniser eller andre hundefolk fra den kanten av landet, så da gleder jeg meg veldig til å hilse på dere ;) Men certet vil jeg ha, Tulla kan få komme på plassen etter ;)

Og du er ikke den eneste med nerver, hver gang jeg venter på min tur i ringen tenker jeg at "Hvorfor i svarte melder jeg på?! Jeg vil jo ikke dette!"

Hihi, godt vi er flere med dårlige nerver. ;) Jeg meldte på Hamar av den enkle grunn at da får mine nerver prøvd seg skikkelig. Jeg kan ikke stille hund, men det må jeg lære, og da er det bare å trene på det på utstillinger. :P

Må prøve å få sett dere i ringen, dere er jo kjempeflinke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...