Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mobilbilder i dag, gjengen tester offroadføre - de klarer seg utrolig bra i vindstille 8 minus og periodevis dyp snø med skare som ikke holder :D

25074193592_647b8bd436_b.jpg

 

25166141606_7c3e577f0d_b.jpg

 

25192498815_673a0a30fb_b.jpg

 

25192517555_181c1b45f8_b.jpg

 

24561936524_fbc81c3370_b.jpg

 

 

 

  • Like 8
  • 2 months later...
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
58 minutter siden, Kaja skrev:

<3 Det er litt rart å se på Kasko, noen ganger lurer jeg på om Cosmo ville sett sånn ut, for de var så like! 

Jaaa - Fine Cosmo! Mulig han hadde hatt mindre arr enn det sinnavepsen min har da. *fnis* 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice) 

 

---------------

Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg med kamera :D

26551462323_6458f87665_b.jpg

Hottie rynker på nesa over at Lille mennesket skal kjenne på vannet: 

27155649225_695b6291e7_b.jpg

 

Lille mennesket bryr seg ikke hva Hottie mener :aww: 

27122794796_3387e7f4d2_b.jpg

 

"I am beautifull" 

26551083853_c107ae27ea_b.jpg

"Hmm, vann + barn = lunegebetennelse" *bekymra* 

27060396192_3d2c8762a2_b.jpg

 

 

"Hallo! Drit i barnet - SE på meg! Jeg er vakker!"

26549607684_9178989735_b.jpg

 

"Jajaja - mas mas mas - du er vakker - happy?"

27060359062_17e83a0e6a_b.jpg

 

 

  • Like 12
Skrevet
37 minutter siden, Tøfflus skrev:

Fine og glade og lykkelige hunder, det vet jeg for jeg besøkte dem for noen uker siden :D

:ahappy: Du er velkommen tilbake any time :D

 

  • 1 year later...
Skrevet

18. juli 2017 skjedde det som ikke skulle skje, ikke kunne skje... Hjertet til Hottie bare stoppet. Helt plutselig og uten forvarsel. I det ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt som normalt, lykkelig og fjollete. I neste øyeblikk falt hun sammen og bare døde. 

Vi valgte å ikke sende henne fra oss til obduksjon, så hva som førte til hjertestansen kan vi bare spekulere i. Vi vet ikke. Jeg orket ikke tanken på å sende henne fra meg, og jeg fikk ha henne her hos meg og vi begravet henne her på gården, her hvor jeg er sikker på at hun hadde sine lykkeliste år i sitt liv, med kanskje de menneskene i livet sitt som elsket henne aller høyest i hele verden. Vår elskede, kjære Hottie... Vi savner deg så uendelig mye. :cry: Nå er det snart to uker siden... og først nå klarer jeg å skrive noen ord om vårt liv med deg. 

Hottie kom inn i livet vårt etter at jeg måtte ta et fryktelig vanskelig farvell med mitt elskede riesendyr Kahlo, guttaboys mista sin grunnpilar i livet og bare stura. @Tøfflus tilbød oss å "låne" Hottie for å se om gutta kvikkna til, og skulle selvsagt ta henne tilbake. ( Haha! :lol: )  

Vi dura ned til rena og møtte Tøfflus og den røde damen der. Tok henne inn i bilen og dro nordover i østerdalen med den nye rare saken i bilen. Og sånn begynte livet med en fantastisk, skrullete, nevrotisk, kjærlig, rar, liten dame. Hottie var en tjuvradd av dimmensjoner, stjal mat så det stod etter, åpnet søppeldunker ute og dro ut søppelposer, eide ikke skam. Masa på Bonden hver eneste kveld for å få mat, peip i sofaen om hun ikke hadde teppe. Men ellers var hun stort sett usynlig inne. Ute spratt hun rundt som et rådyr om hun var løs, var hun i bånd så gikk hun stort sett en halvmeter foran eller bak meg, og gjorde minst mulig utav seg. Hun elsket å løpe med Lupin og Kasko, ligge inntil Kasko om kveldene. Ha det varmest mulig. Være nærmest mulig. Hun vokste MYE på tiden hos oss, det tror jeg Tøfflus kan skrive under på. Hun så henne siste gang i fjor sommer, og ble møtt av en gjennomført lykkelig Hottentott :wub: 

Hottie krøp inn i hjertet vårt og snek seg til sin plass fra dag en, en trengende liten sjel som bare trengte oss, og fant sin plass i en skakk flokk som var preget av sorg og savn, og hun passet inn fordi hun var så fundamentalt anderledes enn den elskede hunden hun fulgte i fotsporende etter, hun skapte sin helt egne plass. Hun trengte oss like mye som vi trengte henne. Desverre ble tiden vår sammen så alt for alt for kort... :cry: 4 år fikk vi sammen.  Vi er evig takknemlig for de fire årene vi fikk, men de skulle vært så mange flere... Minnene bærer vi med oss sammen med sorgen. :icon_cry:

Vår elskede umistelige Hottie er borte for alltid. Og vi vet ikke hva vi skal gjøre... :cry: 

Xanadu Farms Red Hot Dollar SM - Hottie 02.02.09 - 18.07.17 

30096203775_4895a4a03a_k.jpg

29318196290_010d0759e0_k.jpg

29104176150_f516b39a62_k.jpg

27715230445_9fca67e3ea_k.jpg

16548682024_6f86d4e15a_k.jpg

11255549354_f6cb0f76a1_k.jpg

9416727256_9dcd29c9cd_k.jpg

9284804762_8f94a0a56d_k.jpg

Run free, my sweetest friend. Love you forever...

Our trio is down to two... 

 

  • Like 12
Skrevet

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert. :heart:

  • Like 5
Skrevet

Vi har heldigvis fire år med gode, morsomme og rare minner om henne. Hun satte store spor selv om hun ofte prøvd hardt å være usynlig :wub:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...