Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man skaffe hund nummer 2?


Anita & lauritz

Recommended Posts

Jeg har nå en nydelig dalmatiner på 4 mnd:) Jeg har planer om å ha to hunder etterhvert, og lurer egentlig litt på når det er abefalt å gjøre dette... Hvor gammel dalmisen må være før nr 2 kommer... hørt veldig varierte reaksjoner på dette, noen med erfaring????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler også å vente til hund nr 1 er 2 år, da har du kommet over det verste pubertet greiene, og det blir mye enklere å få de to til å leve sammen. Vi venter hund nr to, og jeg tror Peico rekker bli 26-27 mnd før vi skal hente lille Basenji.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg sloughigutt nr 2 før nr sloughigutt 1 hadde rukket å passere 2 år. Det fungerer greit, for sloughis går generelt godt overens med andre hunder. Det er heller ingen krevende rase å oppdra, så lenge man bruker positive læringsmetoder.

Jeg hadde selv dalmatiner tidligere, og hun var også veldig grei i lag med andre hunder. Med en enkel og grei, sosial, og trygg dalmatiner tror jeg nok du ikke trenger å vente så lenge før du skaffer deg nr 2. Bare unngå å velge den tøffeste og mest uavhengige i kullet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hund nr en er ferdig med den verste puberteten (altså etter to år, ca), og når du føler at den er så lydig og ok at du kan ha en vilter valp ved siden av. Husk at alle uvaner gjerne vil bli overført til hund nr to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, dette var mye nyttig... er to år jeg også har hørt for det meste, men at man kan se det ann på når man føler seg trygg på oppførselen til den første.... Dalmisen jeg har nå er veldig flink med andre hunder allerede, og han har heldigvis noen mini venner, så han lærer seg hvordan han skal oppføre seg rundt de som er mindre enn han...

Jeg får vel bare se det ann når det værste er over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anita & Lauritz skrev:
Jeg har hatt en egen hund tidligere... men vært hundepasser i tre år, så har endel erfaring:) Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

så man får vel se, hvordan tenåra hans utvikler seg, hehe.

Det hadde egentlig passet best for meg å ha en ny periode med valp neste sommer, men får se...

Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske greit at førstehunden er 2 år, da har du erfaring med rasen og vet hva det innebærer - hvertfall om det er første hund. Jeg har 3 hunder nå, fikk 2stk nye når min eldste var 2 år, men har til gjengjeld endel erfaring og har drevet med hund i 10år før jeg fikk min egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha ventet litt lengere med en hannhund ja..! En hannhund på noen måneder kan være noe helt annet enn en på 1/1,5år! Heldigvis går det som regel ganske smertefritt, men trenger ikke å utfordre skjebnen om man kan unngå det, bare for sikkerhetssskyld :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en dalmatinergutt på 4 mnd! :ahappy:

Bitingen er slitsom, han har nettopp begynt å få krokodilletendenser.

Jeg ville nok ha ventet et år eller to, tenårene til dalmatinergutter skal vistnok være litt lange (bare det jeg har hørt), så er sikkert greit å ta det en om gangen, istedenfor å ha to gærne gutter hehe

Og en fordel med at den første hunden er voksen vil jo kanskje være at den er litt med på oppdragelsen av den nye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også ville ventet i hvertfall to år. Skal selv ha en sort/sølv dvergschnauzer tispe om noen år, men det blir nok tidligst når Blondie er rundet 2 år og har roet seg, lært endel lydighet og er "ferdig trent" (vel... En hund blir aldri ferdigtrent, ikke sånn ment.. Men at hun kan ligge rolig på komando mens man tar seg av valpen og i det minste går klasse 1 skikkelig, slik at man kan tillate seg å bruke endel tid på å oppdra valpen :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anita & Lauritz skrev:
Valpeperioden til denne går relativt smertefritt foreløbig... Sover i sengen sin, spiser godt og sover mye. Bitingen er ganske slitsom til tider, men sånn blir det jo gjerne... Han har visstnok arvet endel personlighetsmessig fra faren, som er en herlig og harmonisk hund nå.

Jeg vurderte en hund til når min var 6 mnd. Han var jo såå herlig, og jeg trodde ikke det kom til å bli så mye ekstra. Og det hadde det trolig ikke blitt -før om ett år!

Nå derimot er jeg glad jeg ikke kjøpte en til :ahappy: Det var jo seff bare med tanken og jeg måtte tenke ett år fram i tid. Samme hvor herlig hunden er som VALP, kommer den til å forandre seg totalt som 1.5 år gammel. Personligheten er der, men rampen og pubertetsgutten kommer fram. For å ikke snakke om at ørene blir tett :P

2 år er vel den grensen folk skaffer seg hund nummer to. Det betyr ikke at du IKKE skal gjøre det og at det kommer til å bli bare styr. Hørt mange positive tilbakemeldinger om det jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fornuftig ut ja... jeg har også alltid hørt dette med to år... grunnen til at jeg lurer er at jeg i det siste har hørt snakk om at enkelte hevder at det kan være lurt å bringe inn nr.2 før den første har rukket å ha hele oppveksten sin alene sammen med ( <---) Mamma. Så da blr jeg plutselig litt usikker:P forøøvrig tror jeg ikke at jeg skal ha to dalmisser, jeg går mye i fjell og skog og kunne egentlig tenkt meg enn buhund, elghund eller annen type robust spisshund som nummer to. Hatt en elghund før som var en utrolig herlig type :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anniken&rotta skrev:
Valpetiden er nå èn ting, men du har en dalmatinerHANN skjønner jeg, og jeg tipper han blir å bli mer jobb når han kommer i puberteten tror du ikke? Jeg ville ventet til han er ferdig med sin første og andre pubertet. :P Unge guttebasser er ofte en pain in the ass :P

Å-JA! Det kan jeg skrive under på! Unggutter rundt to-tre år er noe HERK! Har hatt en VELDIG hormonell hanhund og kjære tid for et styr det var. Han var en engel som valp, men ble virkelig krevende når han kom i puberteten. Nå har jeg en ganske så enkel og normal hanhund, men han er nå et styr han også med tissingen og markeringen sin, skvettenhet og det hele. De blir jo noe surrete i den her alderen. Ikke helt stabile i topplokket, nei :P Jeg ville ventet til hunden var tre-fire år, faktisk. Da først kan man regne med at store hunder begynner å bli voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...